Feil prioritering?

[Gjest Jossh]

Mannen min og jeg har to små barn sammen. Han har mange interesser som han dyrker, og dette opptar mye av hans tid. To - tre ettermiddager/ kvelder i uka + endel helger og endel langhelger i løpet av året, dvs 6-7 stykker. Han tar det som en selvfølge at jeg inretter meg etter dette, og sier det er bare for meg å reise så mye alene som jeg vil også. Fint det, men både han og jeg vet at det har ikke penger til - og faktisk ikke lyst til heller. For meg er familien og barna første pri.

Jeg har aldri nektet ham å delta eller reise noe sted i forbindelse med dette, og må vel ta litt av skylden for at jeg ga ham en finger og nå har han slukt hele kaka. For nå begynner jeg å bli sliten av å være så mye alene med barna, og jeg føler at vi ikke ligger på toppen på prioriteringslista hans, noe som kjennes sårende.

Hvordan hadde dere reagert?

[Gjest Gjest]

Sagt rett ut hva jeg følte. Han har ikke tid til alt lenger og familien må komme først.

[AnonymBruker]

Få med deg noen venninner og reis bort en lang weekend og kos deg!!

Eller neste gang han skal på noe så bli med!!

[Pastill]

Du skal sørge for å sysselsette deg selv. Når han reiser vekk, ville jeg også på forhånd avtalt hva han skal yte ovenfor familien som kompensasjon. Det må bli en del av "prisen" han skal betale for å være så mye vekke.

[Gjest Gjest]

Du skal sørge for å sysselsette deg selv. Når han reiser vekk, ville jeg også på forhånd avtalt hva han skal yte ovenfor familien som kompensasjon. Det må bli en del av "prisen" han skal betale for å være så mye vekke.

Kompensasjon?

[Pastill]

Ja, når det er ubalanse i forholdet mellom mor og far mht omsorgen for hjem og familie, og en av partene prioriterer seg selv for mye i forhold til hva den andre opplever som ok, så er en eller annen form for kompensasjon på sin plass, mener jeg. Hva kompensasjonen skal bestå i, bør diskuteres mellom mor og far. En løsning kan være å "bytte" en langhelg vekke for seg selv med en langhelg sammen med familien.

Pri 1 er selvsagt å snakke igjennom hvordan det hele oppleves, og diskutere seg frem til mulige løsninger derfra.

[kiri]

Pastill sier mye fornuftig her.

Jeg har også en mann som til tider er mye borte. Dette er en "betalt hobby" og vi har hatt våre runder i forbindelse med dette.

Jeg synes det er viktig at man ikke nekter sin partner hobbyer ol, men har samtidig gitt beskjed når jeg føler meg såret over at han ikke prioriterer familien. Det har han alltid hørt på.

Vi har også en stående avtale om at han skal bidra ekstra hjemme både før og etter sånne reiser (handle inn storhandel, gjøre ting mest mulig enkelt for meg som blir alene hjemme osv). Det er litt opp og ned hvor godt det fungerer i praksis, men avtalen er nå der (før han drar er det gjerne overtid på jobben fordi han skal bort, så er han sliten når han kommer hjem).

Nå er min manns hobby noe som gir en liten inntekt og her har jeg kommet på at vi skal sette av en del av disse pengene til "familieting". Det ville gi meg følelsen av at jeg også fikk noe igjen for den jobben jeg tross alt gjør når han er borte. Vi har i teorien delt økonomi, men uansett ville det gjort godt med øremerkede penger.

Han er stort sett flink til å verdsette at jeg alltid sier ja og at det blir ekstra jobb på meg å være alene. Han er også flink til å be sin mor avlaste meg. Om han ikke er flink nok tar han seg sammen når jeg minner han på det :gjeiper:

Jeg er som deg som ikke vil reise bort fra familien bare fordi han gjør det. Hva om dere lager en avtale om at for hver/eller et bestemt antall aktiviteter han gjør alene, gjør dere en aktivitet sammen som familie for å veie opp. Om det er sykkeltur til nærmeste båthavn, spille spill sammen eller familietur til EuroDisney i Paris kan jo økonomien avgjøre.