Trenger råd ang. kamerat uten kjæreste

[AnonymBruker]

Som sagt trenger jeg råd ang. en kamerat som er den eneste i vennegjengen uten kjæreste. Vår lille "klikk" består av 5 stykker.

Samboeren min og jeg (7år sammen)

Venninne og samboeren hennes (6år sammen)

Kameraten....

Vi er i denne vennekretsen veldig åpne å ærlige, bor på et lite tettsted på østlandet og går veldig godt overens alle sammen. Alle er jevnaldrene (midten av 20årene) og har mange felles interesser.

Problemet er som følger:

Jeg skulle så gjerne ønsket at kameraten vår som er alene, hadde funnet seg ei jente. Får så vondt av han da han liksom er den eneste i gjengen uten kjæreste. Han har aldri ytret noen form for at det påvirker han, men velger å tro at han føler seg litt ensom/alene når vi "alle" er samlet (fest, middager, filmer etc). Kan virke sånn innimellom.. Mistenker at han aldri har hatt noen form for romantikk i livet sitt, og at han er jomfru (23år gammel).

Får så vondt av han

Jeg skjønner på en måte ikke hvordan han har levd i 23år uten å bli "oppdaget" av en jente. Han er snill som dagen er lang, etablert med fast jobb og hus, omtenksom, morsom, sympatisk og pratsom. Han er ikke sjenert (innad i gruppen i allefall..) og har definitivt glimt i øyet.

Noen som har noen råd? Føler at jeg ikke kan ta det opp med han selv ettersom jeg er redd han skal bli lei seg eller "var" på situasjonen.

[Tears.of.the.Sun]

Han lider nok ingen nød. Det er ingen menneskerett å ha kjæreste. Ønsker man kjæreste må man også jobbe for det. For noen faller en kjæreste rett ned i fanget på dem så og si, men som regel må man vise oppriktig interesse for en annen person og deretter gjøre en innsats for romantikken. Siden kompisen aldri har nevnt at han savner ei jente i livet sitt er det ikke sikkert han føler behovet? Om han er 23 år og jomfru får være hans sak. Det er et svært personlig tema, og jeg syns ikke det er noe dere bør ta opp med han, det kan bli veldig rart og flaut på samme tid.

[laperla]

Som sagt trenger jeg råd ang. en kamerat som er den eneste i vennegjengen uten kjæreste. Vår lille "klikk" består av 5 stykker.

Samboeren min og jeg (7år sammen)

Venninne og samboeren hennes (6år sammen)

Kameraten....

Vi er i denne vennekretsen veldig åpne å ærlige, bor på et lite tettsted på østlandet og går veldig godt overens alle sammen. Alle er jevnaldrene (midten av 20årene) og har mange felles interesser.

Problemet er som følger:

Jeg skulle så gjerne ønsket at kameraten vår som er alene, hadde funnet seg ei jente. Får så vondt av han da han liksom er den eneste i gjengen uten kjæreste. Han har aldri ytret noen form for at det påvirker han, men velger å tro at han føler seg litt ensom/alene når vi "alle" er samlet (fest, middager, filmer etc). Kan virke sånn innimellom.. Mistenker at han aldri har hatt noen form for romantikk i livet sitt, og at han er jomfru (23år gammel).

Får så vondt av han

Jeg skjønner på en måte ikke hvordan han har levd i 23år uten å bli "oppdaget" av en jente. Han er snill som dagen er lang, etablert med fast jobb og hus, omtenksom, morsom, sympatisk og pratsom. Han er ikke sjenert (innad i gruppen i allefall..) og har definitivt glimt i øyet.

Noen som har noen råd? Føler at jeg ikke kan ta det opp med han selv ettersom jeg er redd han skal bli lei seg eller "var" på situasjonen.

Du har ikke noen verdige kandidater i vennekretsen din da?

[AnonymBruker]

sjekkeskolen.vgb.no

Du kan avfeie det som tull eller lese noen innlegg og skjønne at han faktisk trenger litt forandring i livet sitt. Ingen er jomfru når de er 24 helt tilfeldig

[AnonymBruker]

Du har ikke noen verdige kandidater i vennekretsen din da?

Har dessverre ikke det. Alle er opptatt med familie og slikt.

I vår vennekrets blir det automatisk snakk om mye sex og forhold, han er med på det, men blir litt rar etterpå på en måte.

[Gjest Fable]

....så utrulig selvgod du er.

La mannen fikse det på egenhånd til egen tid. Dette har dere ingenting med.

Og dere kan slutte å synes synd på han.

[Gjest Blubberella]

Enig med Fable! Noe av det verste med å være singel er den misforståtte sympatien fra folk i forhold og hysteriske forsøk på spleising. Det er ingen sykdom å være singel, og han velger selv om han vil prøve å finne seg kjæreste eller ikke. At han blir litt rar når dere snakker om forhold og sex betyr vel kanskje at dere prater så mye om det at han blir lei av å høre på det.

Om han er jomfru eller ikke bør du strengt tatt drite i da det er et svært personlig anliggende. La fyren få velge selv om han vil anstrenge seg for å finne kjæreste og slutt å synes synd på ham. Selv om du synes at å være i forhold er den eneste verdige måten å leve på, så betyr ikke det at alle andre synes det. For alt du vet liker han å være singel og fri, og kanskje han har masse sex uten at han forteller om det til dere. Den holdningen du har til kompisen din høres bare stakkarslig og nedlatende ut.

[Tears.of.the.Sun]

I vår vennekrets blir det automatisk snakk om mye sex og forhold, han er med på det, men blir litt rar etterpå på en måte.

Du leter etter tegn på ensomhet som sannsynligvis ikke er der.