Hvor mye info får de tilgang til på søkerne ? (adopsjon)

[Chantique]

Når man vil adoptere et barn/være forsterforeldre, hvor mye informasjon må man gi ut ?

Tenker da på om man må blottlegge journalen sin, strafferegister skjønner jeg selvsagt de må sjekke, men vil de få tilgang på all mulig info om en person ?

Jeg tenker på personer som har en journal som kanskje ikke er den beste adopsjonsmessig p.g.a ting som tidligere kan ha skjedd i livet som man preges av, tidligere sykdommer o.l

Vil man kunne nektes å adoptere f.eks p.g.a psykiske plager man hadde for flere år tilbake når man har fungert fint i ettertid og klarer seg bra i hverdagen ?

Ting man har slitt med før trenger jo ikke ha noen betydning for hvordan man er som foreldre i dag.

[Gjest India Gyllenhaal]

Mitt inntrykk er at de er knallstrenge på alt som kan relateres til mental sykdom eller kriminalitet.

[Gjest Anonymous]

Dersom det er flere år tilbake tror jeg det ikke skal ha noe å si.

I tillegg til ordinær legeattest bør man legge ved en uttalelse fra spesialist ( i ditt tilfelle psykolog?) som redegjør for sykdommen du har hatt, at du har vært frisk i mange år.

Dette gjelder vedleggene til sosialrapporten som sosialkontoret i kommunen din skriver.

[Gjest Anonymous]

Hvis du ønsker å være en ressurs for et barn som trenger det, ta kontakt med barnevernet der du bor og vær ærlig. Ja, man blottlegges i en slik godkjenningsprosess, og ja, det kan føles voldsomt, men det er riktig. Det er jo barnets beste man tenker på!

Det kommer jo helt an på hvor lenge siden, hva det er snakk om osv.

Har man en kronisk sykdom eller andre ting, ja, så må man levere helseattest, og ja, vandelsattest.

Det kan jo hende at det du har vært gjennom tidligere gjør at du er spesielt egnet til å hjelpe et barn med spesifikke problemer, tilsvarende?

Jeg anbefaler deg også å be om et PRIDE-kurs - som er et forberedende kurs for de som ønsker å bli fosterhjem, men som jeg også vil anbefale for de som vil være besøkshjem, en ressurs for Amathea eller adoptere fra utlandet. I et slikt kurs, vil kurslederne bli kjent med deg og foreta hjemmebesøk og etterhvert skrive en rapport som barnvernet i kommunen din får. Dette gir et grunnlag for å matche barn og foreldre.

Når man velger og finner fosterhjem er det viktig å huske at man finner foreldre og familie som skal være til det beste for akkurat det barnet. Ikke barn til foreldrene.

[Tusenfryd]

Barnevernet ønsker det beste for barnet de skal ha hånd om. Derfor er det kjempeviktig at de får all mulig informasjon som mulig, nettopp for å være sikre på at de gjør hva som er best for barnet.

På samme måte vil du vite mest mulig og enda litt til om det barnet du skal ta vare på, ikke sant?

Eller så er det helt riktig det Gjest her skriver om atd et kommer an på hva det er. Men vær ærlig!

[Chantique]

Takk for svar.

Jeg leste et sted i går at for å kunne adoptere må man være gift...

Det var jeg ikke klar over, så man får ikke adoptert om man "bare" er samboere altså, selv om man har bodd sammen i flere år ?

Får heller ikke enslige mennesker adoptere barn ?

Mange spørsmål her nå, jeg bare lurer på om adopsjonsloven er helt firkanta eller om man ser folk litt an

[Tusenfryd]

Det er åpnet for adopsjon for enslige i Norge. Enslige kan også være fosteforeldre, det kan selvsagt samboere også.

De ser etter trygghet og stabilitet, ikke vielsesattester.

Jeg synes du skal ta kontakt med barnevernet der du bor, jeg - så får du sikkert mange svar på de helt sikkert konkrete spørsmålene du har.

[Melissa]

Hei, hei :D

Skal se om jeg klarer å svare på noen av spørsmålene dine, hvis noe er uklart må du bare spørre .

Når en adopterer skriver en under på ett skriv som sier at Barne og Ungdomsdepartementet som avgjør saken din kan gå inn i journaler + + hvis de ser behov for dette. I tillegg leverer alle som adopterer inn utvidede politiattester, legeerklæringer + egenerklæring på helse. Noen land krever i tillegg en psykolograpport.

Ang. ting som har skjedd tidligere i livet, så vil nok dette være individuelt både når det gjelder plett på rullebladet og fysisk/psykisk helse. Du kan ta kontakt med BUFA, eller ditt lokale barnevern for å forøre deg om hvordan de ser på dette i forhold til nettop din sak.

Norge og alle sammarbeidslandene krever at en må være gift for å adoptere, så selv om Norge hadde forandret reglene så hadde dette ikke hjulpet for de som er samboere. Det er imidlertidig ikke alle land som krever at en skal ha vært gift lenge, men godtar også at en legger ved bekreftelse om at en har bodd sammen i tiden før giftemålet.

Ellers kan du gå inn på www.adopsjon.com å lese mer om prosessen.

Lykke til videre, klem fra Melissa

[Redhead]

For å bli godkjent som adoptivforeldre i Norge må man ha vært gift i to år. Dersom man hare vært samboere lenge, og kan legge fram bevis på det (utskrift fra folkeregisteret bl. a) holder det å gifte seg f. eks når man bestemmer seg for å adoptere.

[Chantique]

Takk for svar !