Hvordan takle 4-åringen min?

[AnonymBruker]

Jeg er alenemamma til to barn. Eldste (jente) har nettopp blitt 4, og yngste er 9 måneder. Nå de siste månedene har 4-åringen begynt å bli utrolig sjalu på babyen. Det er et lite mareritt å ha ansvaret for de to samtidig. Hver for seg går det fint, men ikke sammen. 4-åringen slår, dytter, sparker, lugger +++ babyen mange mange ganger for dag. Dette får hun jo selvfølgelig ikke lov til, men det er vanskelig å forhindre siden hun slår uten forvarsel og ofte uten at babyen gjør noe mot henne.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å snakke med henne og forklare henne at det ikke er lov å slå, at man skal være forsiktig med babyer, at babyen kan bli skadet osv, men det har ikke gitt resultater. Når hun slår, sparker osv så kjefter jeg litt og tar med meg babyen og går til et annet rom.

Jeg er veldig bekymra for at babyen kan ta skade av det søsteren gjør, eller at hun en dag gjør noe grusomt ille som å kaste babyen ned trappa. Hvor enn jeg går har jeg derfor babyen nært meg, men søsteren klarer likevel å slå, sparke, lugge osv. Hun kan gi babyen en klem før hun plutselig slår babyen i hodet. Jeg aner ikke hvor jeg har henne.

I går (lørdag) var det snilleste 4-åringen har vært på lenge. Da sa jeg at hvis hun slo, sparket, dyttet eller lugget babyen i dag så ble det ikke noe barne-tv og ikke noe lørdagsgodt. Hun oppførte seg faktisk hele dagen. Burde jeg si noe lignende hver dag?

Jeg er takknemlig for alle råd. Og jeg er veldig klar over at jeg kanskje har gjort noe feil som har resultert i denne oppførselen. Jeg vet bare ikke helt hva. Jeg kan jo legge til at 4-åringen er litt vanskelig å ha med å gjøre ellers også. Hun er veldig klengete. Alt hun gjør skal gjøres sammen med meg eller andre. Hun kan f eks ikke bygge lego alene, jeg må være med. Sånn er det med alt fra tegning til barbie til å huske (jeg MÅ stå ved siden av og dytte). Hun gir ordrer til alle rundt henne til tross for at de ofte blir besvart med "det klarer du fint selv". Hun kan være veldig snill og grei også altså, bare for å ha sagt det

[Gjest Gjest]

lag en belønningsplakat til henne heng opp en plakat på rommet med dager på.ibegynneslen kan du dele dagen i 2 formiddag og etttermiddag.gi henne stjerne klistermerke eller prinsesse klistermerke eller liknande.så kan hun få en ting for 5 merker en dukke elller tur i parken bare dere.men lurt å snakke med helsestajonen for råd og bruk alene tid med henne når babyen sover eller sylsler litt aleine..bak med henne,les bok,sett deg ned å male,perle,pynt henne, etc la hun føle seg viktig og verdifull

[Gjest imli]

Viss du har moglegheit til å få litt avlastning, ville eg absolutt prøvd det fyrst. Kan nokon ha babyen litt medan du og 4-åringen har litt åleinetid?

[AnonymBruker]

Jeg kan teste ut belønningssystemet. Har streifa innom tanken selv, men av en eller annen grunn så tenker jeg at det ikke fungerer på henne

Jeg prøver å være flink å gjøre ting sammen med henne. Babyen sover ca 2 timer hver dag, så disse timene blir utelukkende brukt på kvalitetstid med 4-åringen. Da gjør vi det hun har lyst til, og har det skikkelig koselig sammen. Men med en gang babyen våkner så er det på'n igjen.

Skal kjøpe klistremerker i morgen

TS

[student21]

Som det allerede er nevnt her tror jeg det er viktig med god kvalitetstid sammen med 4-åringen din. Det å få henne til å føle seg viktig og verdifull selv om det nå også er en baby inne i bildet.

Det kan jo godt være du allerede gjør dette, men bare det å inkludere eldste jenta til å være med deg å "hjelpe" babyen. Bare det å skifte bleier, trille tur, finne tutten, kosen, lage mat, og lignende. Kanskje dette kan være med å gi litt mer storesøster-følelse og det å være til god hjelp både for mammaen og lille babyen

[captiva]

Hun er helt klart sjalu på babyen,som hun plutselig må dele mammaen sin med.

Inkluder henne i det som har med babyen å gjøre,la henne hjelpe til med bleieskift,kos,lek osv,og gi henne MASSE ros når hun gjør noe positivt. Da blir ønsket adferd forsterket.

Det hun vil ha når hun er slem med babyen er din oppmerksomhet,og i hennes hode,er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet.

jeg synes det blir feil å ta med babyen i et annet rom når hun er slem,tenk hvor forlatt hun føler seg da... Jeg ville nok prøvd å overse den negative adferden litt og heller avlede henne,for hun vet nok at det ikke er lov.

Og som flere her sier,pass på at dere to har alenetid hver dag.

[Gjest Gjest]

i tillegg til belønning systemet må du sørge for å skryte av henne og si til folk som er på besøk eller i tlf slik at hun hører at det blir snakket positivt om henne.dette hever selvtiliten kraftig.få henne til å hjelpe med babyen istede for å skyve henne vekk.la henne stelle dukken sin når du steller babyen etc.og hjelp henne gjerne.hennes ting er viktige.

[AnonymBruker]

Jeg prøver å inkludere jenta. Hun får mate babyen, leke med babyen, osv. Det med å forlate rommet blir kanskje feil, men jeg gjør det vel egentlig ikke som straff for jenta, men for å beskytte babyen. Jenta slår ikke bare en gang når hun først gjør det. Hun fortsetter til noen hindrer henne eller til jeg tar babyen bort. Så jeg tar babyen og går for at hun ikke skal kunne gjøre han noe.

I kveld f eks så satt jeg på do og tissa mens babyen lå på badegulvet og 4-åringen vaska hendene. Plutselig sparker hun babyen hardt i beinet og tråkker deretter på beinet sånn at hun nesten står oppå beinet til babyen. Det gikk heldigvis bra med minstemann..

Jeg har hatt bagge barna nå i over 3 uker. Faren deres er bortreist så de er ikke noe hos ham nå. Eneste avlastningen jeg har er familien min, men de bor et stykke unna. Vi er der en del på besøk, og det blir jo litt avlastning. Men jeg har jo vanligvis begge barna rundt meg da også. De kan jo selvfølgelig passe minstemann når vi er der sånn at jeg får vært med 4-åringen, men da er det ikke alenetid bare oss to.

TS

[Porcelain]

Det virker som om 4åringen din har et stort behov for oppmerksomhet, og har funnet ut at den enkleste måten å få oppmerksomhet på er ved å gjøre noe mot babyen. Da reagerer du med å kjefte/si ifra, og hun får oppmerksomhet. Når du i tillegg da "fremhever" babyen positivt kan hun føle seg enda mindre sett. Det er viktig at du viser både i ord og handling at selv om babyen har kommet, så er fortsatt 4åringen like viktig for deg. Det som andre foreslår her, med å bruke tid sammen med 4åringen er nok veldig lurt. Les en bok, sett dere ned og tegn litt, hopp på trampoline, gre håret med dukkene, bygg bilbane i sandkassa etc.. Og ros henne for det hun får til.

Jeg må bare tillegge at jeg ikke har barn selv, men jobber mye i barnehage og ser at de gangene vi ikke deler avdelingene etter alder så er det noen av de eldre som reagerer på lignende måte. Vi voksne passer litt ekstra på de minste, og derfor reagerer vi garantert hvis de gjør noe mot de.

[Elle Melle]

Først av alt: Det er vanskelig å være 4 år. Ny baby i hus eller ikke. Vår jente reagerte ikke med sjalusi på å få småsøsken, men med å bli hysterisk "vanskelig" på helt andre områder. Flaks for oss, men jeg skjønner godt hvor ustyrlig en 4-åring kan bli som resultat av en slik stor omveltning i livet.

Jeg tror det er viktig å se på adferd som symptom. Det er ikke oppførselen man trenger å fokusere på, men årsaken til den. Hvis hun er sjalu og lei seg og usikker på sin egen rolle i den nye familiesituasjonen og i forhold til deg, er det det du må hjelpe henne med å finne ut av.

Noen løse tanker:

Hvordan prater dere om babyen? Er det din baby eller deres baby? Vi brukte mye tid på å jobbe inn tanken om at det var hele familiens baby, og hennes lillebror. Og hvor heldig han var som hadde henne som storesøster. Nå vet jeg jo ikke om det samme hjelper hos dere, men det kan jo være verd et forsøk?

Ellers er det alltid fint å hjelpe barnet med å sette ord på følelsene sine om hun ikke klarer det selv. "Synes du det er dumt at mamma var opptatt med å mate lillesøster nå siden du gjerne ville leke med barbier sammen med meg?" Og så vise at du forstår henne. "Det skjønner jeg at du synes er kjedelig. Det hadde jeg også syntes. For du ville helst at jeg skulle leke med deg nå med det samme?" Bare som eksempel, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Hjelp til å sette ord på det som skjer der og da.

Og så er det sikkert veldig viktig at du hele tiden klarer å huske hvor liten og lei seg hun er, selv når du blir kjempefortvilet over at hun forsøker å skade babyen. Hun trenger nok forståelse og ikke bebreidelse om ting skal løsne. (Men det høres egentlig ut som om du har den saken på plass allerede, mange kunne nok blitt mye sintere og mer bebreidende enn det du virker. )

Har du forresten vært innom forumet tettinntil? Der er det mange kloke og hyggelige mammaer som er flinke til å gi barnevennlige og mammavennlige råd om mye og mangt. Anbefales! Det er egentlig et bæreforum (bære barn i mer behagelige ting enn babybjørn) men det diskuteres veldig mange andre ting der inne. Jeg er sikker på at du ville fått gode svar om du la inn spørsmålet ditt der.

Lykke til med den lille familien deres, håper dere finner ut av det!

[AnonymBruker]

Jeg vet at hun slår for å få oppmerksomhet. Og hun får jo det, for jeg kan ikke la være å reagere på en sånn oppførsel. Hun har et veldig stort behov for oppmerksomhet, noe som blir vanskelig når jeg er alene med to stykker.

Jeg skjønner at hun har det vanskelig også. Det siste året har hun flyttet inn i nytt hus, fått et søsken, vært midt oppi det når jeg og faren hennes gikk fra hverandre, og blitt introdusert for farens nye dame. Og hun er knapt 4 år, og skjønner ikke halvparten av det. Jeg forstår at det ikke er lett for henne, og prøver å vise forståelse. Men det er ikke like lett alltid, for jeg kan bli utrolig sliten selv, og da er det ikke så lett å holde frustrasjonen tilbake.

Jeg snakker ikke om babyen som "min baby". Det er vår baby. Jeg oppfordrer henne også til å klemme og leke med babyen. Jeg prøver også å sette ord på følelsene hennes. Og jeg roser henne når hun gjør noe bra..

[Gjest lærer]

Hei

Du gjør mange fine ting.... ikke gi de opp dersom de ikke fungerer med en gang. Dette tar tid.

"Sjokket" å få et søsken sammenliknes av noen psykologer som om din mann skulle få seg en elskerinne som flyttet inn i huset sammen med dere, og all familie kom på besøk for å beundre og ønske henne velkommen. Du ville vel selv kanskje vært både sint, bitter og litt agresiv?

Ser at det er mange fin forslage. Her kommer noen fra meg:

- Ros mye ( for den minste lille ting. Nå var du snill med lillebror, så flink du var som hjalp mamma.)

- Belønningskjema med klistremerker, der dere snakker om hva som skal til.

Et alternativ til belønning for en halv/hel dag er at du skal "ferske" henne hver gang hun gjør noe bra. La henne få lov til å klistre et merke hver eneste gang hun gjør noe fint på en stor plakat. Skryt masse av henne også til andre, mens hun hører på. Ring til pappa og fortell... "Vet du hva...i dag var "Lise" så snill og ga en stor klem til lillebror. " eller " Det var så koselig å bare få litt tid alene og kose seg med den beste storesøstern i familien" el.

- Ikke vær så opptatt av hvordan du skal straffe henne. Ros fungerer dobbelt som godt som "ris". Det sies at for hver gang du kjefter skal du ha gitt et barn skryt/ros fem ganger for at det skal fungere.

- Pass på at du gir datteren din alene tid med deg.( Få en nabo/slekt til å komme innom å passe babyen. Pass på mens det minste barnet sover el.)

- Gi datteren din oppmerksomhet like mye som babyen, når du er med dem begge. Selv om barnet skriker så har du tid til å gi datteren din en klem først. Det at du hele tiden bærer rundt på babyen tror jeg bare gjør saken værre.... La barnet ligge litt i vognen og sett deg å les en bok med datteren din i stedet. )

- Ikke minst.... gi det tid. Det går over og du vil se at de vil få mange gode søskenopplevelser sammen i fremtiden. Litt kranglig vil det gjerne alltid være også. Små barn tåler mer enn man tror også... selv om jeg jo forstår at du holder et ekstra øye med dem.. det skal man jo.