Hva feiler det meg?

[Kid-a]

Det føles som en rus. Jeg føler meg rusa på ingenting. Jeg føler meg oppspilt, så utslitt, så oppspilt. Men det er ingen god glede allikevel, mer som en nedtur, en anstrengt greie jeg ikke har kontroll over, men som er der fordi jeg ikke skal kunne skade meg selv. En kjip forsvarsmekanisme som kroppen min har satt i stand for å redde meg. På mange måter hadde det vært bedre å bare vært helt nede, det hadde vært bedre å kunne gråte, for dette er skummelt, dette er en følelse jeg ikke kjenner. Jeg har altså omsider mistet kontrollen. Jeg tenker ikke så mye på hvorfor det er som dette. Jeg bare sitter i det, og jeg føler meg fanget i meg selv. Jeg vet ikke om det hjelper å skade meg, men jeg vil ikke. Jeg ser for meg meg selv foran et høyt stup, der jeg drar meg selv oppover, eller bakover. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke falle, men jeg gjør det snart allikevel. Uansett hvor mye jeg strever, skal jeg snart falle, og jeg vet det. Jeg bare utsetter det. Jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg, men jeg vet at jeg må prøve å stå imot. Det er bare det jeg klarer å tenke på. Jeg kan ikke la meg selv miste alt, jeg kan ikke slutte å kravle meg oppover. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kan det, men jeg må fortsette å kjempe.

Jeg lurer på om jeg snart kommer til å dø. Jeg har aldri hatt denne følelsen (tilstanden) før, og lurer på hva som er galt. Dette er ikke den depresjonen jeg kjenner... det er noe annet, og jeg tror det er farlig. Det er ukjent. Hjelp meg, noen!

[Englepusen]

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men det er ikke så lett. Har vært langt nede selv men kommet meg opp igjen. Men jeg kjenner ikke igjen det du beskriver. Manisk/depressive ?

Håper du finner noen som kan hjelpe deg. Har du prøvd å ringe til Mental Helse? http://www.mentalhelse.no/Hjelpetelefonen/

Kan jo være greit å ha noen å snakke med..

Masse klemmer fra meg :klem2:

[Gjest gjest1]

Sender over en klem - kanskje lest for mye rart i det siste?

Glad i deg vennen min!

[Gjest Anonymous]

Kan det rett og slett være angst du har? Det er vanlig å oppleve sammen med depresjon... Typisk er følelse av redsel for å dø / bli gal / miste kontrollen! Men uansett: Snakk med noen, enten det er legen din, en venninne, eller krisetelefonen!

:klem2:

[14062003]

Typisk er følelse av redsel for å dø / bli gal / miste kontrollen!

Det er faktisk noe positivt i å føle at man holder på å bli gal/tro man er gal. Det beviser at man ikke har "bikket over" til å bli gal.

[Dragsund]

Å gi seg selv en diagnose, er ikke alltid så lurt. Man kan kjenne seg igjen i så mye! Jeg råder deg til å få en prat med legen din.

Kanskje du enkelt og greit bare er utbrent?

Du finner nok ut av det! Ønsker deg alt vel

[Kid-a]

Nei, jeg er ikke manisk depressiv. Jeg er diagnosisert (heter det det?) som depressiv.

Om noen skulle misforstå; det er ikke slik at jeg ser "Bilder" og hører "Stemmer". Den lille anekdoten var mer et bilde på hvordan jeg føler meg...

Jeg bare er så underlig oppstemt. Som om jeg var rusa. Men det er ingen fin glede. Det er som å ha for mye energi, men ikke orke å bruke den... jeg kan ikke forklare bedre.

Ja, jeg tenkte det kunne være angst i en veldig mild form. Men det er forskjellig fra sånn angst pleier å være.

Det går egentlig bedre nå.

Takk for omtanken.

KId-a

[Rapitap]

Kan faktisk høres ut som en bivirkning på lykkepillen. Du går vel tilfeldigvis ikke på Zoloft eller ett annet lykkepillemerke??

:klø:

[Kid-a]

Hm... nei, gjør ikke det nå. Jeg gikk på zoloft en periode, men det hjalp ikke særlig. Skjønner ikke dette, jeg.

[Rapitap]

Vel en ting jeg tror, det er at dette er ett psykosomatisk problem.

[Kid-a]

Psykosomatisk? :skummelt ord:

Hva betyr det?

Er du psykolog eller noe, Anafuglia? Unnskyld at jeg spør, men jeg er fryktelig nysgjerrig... du virker så ahm... opplyst innenfor emnet.

Kid

[Gjest Anonymous]

Kanskje kan det være at du er sliten i hodet, men kroppen din ikke er det.

Kan jo prøve å tvinge deg selv til noen treningsøkter, pleier å utløse endorfiner som kan gjøre at du føler deg bedre.

Hvis du har det vanskelig med å motivere deg, kan du jo lage en forpliktende avtale med en venninne??

Det verste du kan gjøre når du deprimert er å være inaktiv.

Hvis det ikke er lenge siden du sluttet på antidepressiva, kan det hende at det bivirkninger som har slått ut. Disse pillene virker på serotonin reseptorer som selvfølgelig styrer endel av humøret. Da går det gjerne en stund før man er i normal gjenge igjen.

Håper du finner ut av det uansett. :trøste: