AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #1 Skrevet 22. juli 2011 Hvordan håndterer man en mann som er så sjalu at man ikke ha kontakt med mannlige bekjente, dvs man skal helst ikke snakke med noen på fest eller omgåes med en vennegjeng om det er menn der som han ser på som en trussel. Min kjæreste er så sykelig sjalu at han avlyste ferien vår pga at jeg hadde fårr hjelp av en mannlig bekjent, var noe jeg ikke kunne gjøre selv og som ikke tok lang tid og som var HELT ufarlig som å hente/bringe noe tungt... Kjæresten min var ikke hjemme og kunne ikke hjelpe til, dette foregikk utenfor husets fire vegger i tillegg. Når han blir sint er det ingenting jeg kan si eller gjøre, ALT er feil og ALT jeg sier og gjør er feil uansett. Han blir helt psykopat og gjør/sier ting som er helt absurde og tar beslutninger som er overdramatiske, som å avlyse noe viktig pga en filleting. HVA skal man gjøre???
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #2 Skrevet 22. juli 2011 Jeg hadde ikke orket å bli i et sånt forhold med mindre han hadde sett selv og hadde fått psykologhjelp som fungerte.
Green Lady Skrevet 22. juli 2011 #3 Skrevet 22. juli 2011 Enten får han søke hjelp, eller så må du komme deg bort fra han. Personlig heller jeg mer mot den siste. Et forhold skal ikke være sånn som du beskriver!
Gjest Fable Skrevet 22. juli 2011 #4 Skrevet 22. juli 2011 Hva man skal gjøre? Jeg hadde ikke giddi... hadde dratt jeg..
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #5 Skrevet 22. juli 2011 Ts her, vi har gjort det slutt flere ganger men ingen av oss vil ha noen andre. Jeg vet eksakt hvordan jeg vil ha det; tillit, null unødvendig sjalusi og det aller viktigste i akkurat denne settingen er at man skal alltid SPØRRE og LYTTE før man drar noen som helst konklusjoner, slik jeg gjør når jeg ser noen bilder av han og ukjente jenter eller har en rar magefølelse...
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #6 Skrevet 22. juli 2011 Ts her, vi har gjort det slutt flere ganger men ingen av oss vil ha noen andre. Jeg vet eksakt hvordan jeg vil ha det; tillit, null unødvendig sjalusi og det aller viktigste i akkurat denne settingen er at man skal alltid SPØRRE og LYTTE før man drar noen som helst konklusjoner, slik jeg gjør når jeg ser noen bilder av han og ukjente jenter eller har en rar magefølelse... Men hvis han ikke kan gi deg det du ønsker, hvorfor vil du da ha ham?
Sofiemor Skrevet 22. juli 2011 #7 Skrevet 22. juli 2011 Noe slikt hadde jeg ikke orket. Jeg har en bekjent som ikke får lov å ha mannelige venner på vennelisten sin på Facebook. Fordi typen hennes ikke liker det! Det er så dumt at jeg ikke vet om jeg skal le eller grine.
bootylicious Skrevet 22. juli 2011 #8 Skrevet 22. juli 2011 (endret) Endret 22. juli 2011 av bootylicious
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #9 Skrevet 22. juli 2011 Men hvis han ikke kan gi deg det du ønsker, hvorfor vil du da ha ham? Jeg elsker han for de gode tidene vi har sammen, er vel derfor..
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #10 Skrevet 22. juli 2011 Høres ut som du er hekta på den emosjonelle berg-og-dal-banen. Vil du bli gammel med ham? Kan du leve med sjalusien i 50år?
Gjest Fable Skrevet 22. juli 2011 #11 Skrevet 22. juli 2011 Du vet hvordan han er, og du velger å være med han. Med de gode OG de vonde sidene hans. Eneste du da kan gjøre er å be han om å skaffe hjelp, men hva om han ikke ser på det som ett problem?
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #12 Skrevet 22. juli 2011 Du vet hvordan han er, og du velger å være med han. Med de gode OG de vonde sidene hans. Eneste du da kan gjøre er å be han om å skaffe hjelp, men hva om han ikke ser på det som ett problem? Han klarer dessverre ikke å se seg selv på noe negativt vis, han har alltid rett og vet alltid best. Og om jeg noen gang har rett så bytter han tema...
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #13 Skrevet 22. juli 2011 Han klarer dessverre ikke å se seg selv på noe negativt vis, han har alltid rett og vet alltid best. Og om jeg noen gang har rett så bytter han tema... Så hva er det ved de gode periodene som er så fantastisk at det veier opp i lengden? Det må virkelig være fantastisk... 1
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2011 #14 Skrevet 22. juli 2011 Kjære søte du.. det er faktisk ikke noenting du kan gjøre annet enn å forbrede deg på ett liv i helvete dersom du ikke forlater denne mannen NÅ!! Om du velger å prøve å holde forholdet igang- IKKE få barn med han. Denne mannen er psykopat og vil ALDRI bli bedre mot deg, bare verre. Nå er det mannfolk, det neste er hvordan du går kledd,så er det venninnene dine og så din egen familie- tilslutt er det bare ett lite skall igjen av hvem du er i dag. Been there done that- snakker av erfaring- jeg fikk barn med mannen 3 stk og den dag i dag 17 år etter bruddet driver han på å forteller løgner til våre barn om at alt er jo MIN skyld.. ( at han hadde en ny dame og har barn med henne også er jo urelevant - JEG flyttet jo fra han) ja de er fantastiske når de er fantastiske- omtenksome og verden tror de sjarmerende rene drømme mann, men den perioden blir kortere og kortere.. han bryter deg ned, også bygger han deg sakte opp for å bryte deg enda lengre ned igjen neste gang.. Og det vil ALLTID være DIN SKYLD..Han egner ikke se hva han selv gjør.. SÅ gjør deg selv en tjeneste- LØP ikke se deg tilbake.. 1
meta2 Skrevet 22. juli 2011 #15 Skrevet 22. juli 2011 Jeg hadde aldri orket å levd i et slikt forhold. Åpenhet og tillitt er viktig i et forhold.
lell Skrevet 23. juli 2011 #16 Skrevet 23. juli 2011 Jeg har også en sånn samboer. Sjalu på alt, Mannfolka på min jobb og alle som snakke me meg. Det klikker vel på en måte oppi hodet på han, der og da er det fryktelig styr med stygge ord mot meg, anklagelser osv.. Noen timer senere sier at unnskyld og mente visst ikke noe av det han sa.. Min kar vet selv at han er så sjalu og at det er et problem, men å skaffe seg hjelp er vel pinlig.. Dette er jo en sykdom!!! Så spørsmålet er vel om man skal gå ifra en man er gla i fordi de er syke..? Hadde du gått fra kjæresten om han ble syk...?? Neppe... Men det er klart at denne typen sykdom går på helsa løs psykisk på oss som er sammen med den sjalue.. Det er tungt o vanskelig og ødelegger stort i et forhold som ellers kunne ha fungert.
Gjest Linella76 Skrevet 23. juli 2011 #17 Skrevet 23. juli 2011 Sjalusi er ingen sykdom. Det er en svært selvsentrert mestringsproblematikk. Det er svært løsbart, men forutsetter at den som besitter problemet tar ansvar. 1
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2011 #18 Skrevet 23. juli 2011 Du må selvfølgelig komme deg vekk fra mannen. Denne sjalusien vil bare bli verre og verre og ender i de fleste tilfeller i fysisk vold. Du kommer til å bli satt i "fengsel" av denne mannen. Han er på god vei allerede.
Tears.of.the.Sun Skrevet 23. juli 2011 #19 Skrevet 23. juli 2011 Sjalusi er et problem for mange. Mange menn som kvinner takler ikke tanken på at kjæresten omgås andre menn. Dette skyldes som regel partnerens egen usikkerhet på seg selv, eller manglende tillit. Har partneren aldri gitt noen grunn til å ble tvilt på i situasjoner hvor det er en av motsatt kjønn i bildet, er det sannsynlig at han er usikker på seg selv. Har du derimot gitt han en grunn til å tvile på deg, f.eks. med at du har vært utro eller har flørtet aktivt med en annen, da kan det være årsaken. Hva enn årsaken er så er det uansett viktig å finne den før man kan rette opp i problemet. Og et realt problem det er det. Når man ikke lengre kan omgås sine egne venner av motsatt kjønn har det gått for langt. Den eneste løsningen hvis dere ønsker å holde sammen, er at han jobber med sjalusiproblemet sitt. Når han har funnet årsaken på problemet, bør han jobbe med problemet aktivt for å unngå at sjalusien setter en demper for livskvaliteten deres. Da bør dere også oppsøke de situasjoner hvor en slik sjalusi normalt oppstått. Jeg anbefaler sterkt å oppsøke psykolog hvis dere planlegger å leve livet sammen! En psykolog er ekspert på akkurat denne type situasjon, og kan guide dere gjennom de forskjellige fasene og utfordringene. Det eneste som kreves da er at mannen virkelig vil dette!!
Gjest Anonym jente... Skrevet 16. august 2012 #20 Skrevet 16. august 2012 Jeg trodde jeg var den enste her ute som hadde det likedan....Gud bedre meg. Min forlovede er helt like ens. Jeg fikk bursdags gratulasjoner på facebook, av noen gutter fra der jeg bodde før. Og jeg har hverken snakka eller sett dem på mange år. De skrev gratulerer med dagen der de slengte med "savner deg, klem" Og da ble det krig. Han mener jeg har ligget med dem osv. Og jeg kan ikke gå på butikken uten at han mener jeg flørter eller snakker med andre gutter. Og for en stund siden skulle jeg sove over hos min fetter. Da ble han sikkelig sur. Han trodde jeg hadde samleie med min egen fetter fordi vi sov i en seng sammen. Han stoler rett og slett ikke på meg føler jeg. Og jeg vet at han ikke er god for meg. Vi har vært sammen i 2 år nå, og jeg klarer ikke å gå fra han, jeg overbeviser meg selv gang på gang om at jeg elsker han høyere en noen ting. At han er den beste jeg kan få. Jeg sier til meg selv at jeg kan vell aldri få noen andre, fordi det ikke er noen andre som vil ha meg. Og det mest sjokkerende av alt. Jeg er en jente på 15 år som ikke vet hva hun skal gjøre. Trenger hjelp, han styrer livet mitt, og jeg lar han få lov....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå