Privatlån av forelder-

[AnonymBruker]

Min mor skal selge huset sitt snart, en nedbetalt enebolig på østlandet, og flytte inn sammen med kjæresten sin. Ettersom han bor på et lite sted i nordnorge der boligverdien er lav, huset hans uansett er nedbetalt, og det i tillegg vil bli trøblete ved evt. arv (særkullsbarn etc.) kommer hun ikke til å kjøpe seg inn hos ham (de deler bokostnadene). Huset er så godt som nedbetalt og hun vil vel få mellom 1,5 og 1,7 mill. for det.

Samtidig har jeg kjøpt hus sammen med min samboer, og vi snakker (min mor og jeg) litt rundt om hun kan hjelpe meg/oss litt. Jeg tenker at det ikke er så lurt å begynne å overføre masse arv nå, det kan jo skjære seg med den nye og da må hun kjøpe seg noe igjen, så jeg tenker slik: kan jeg ta opp et flexilån i banken, og så få et privat lån av mamma på noen hundre tusen som jeg setter inn på dette flexilånet? Mamma får da en fordring, og jeg får gjeld til henne (i likningspapirene). Tanken er da at lånet er rente/avdragsfritt, og at det nedskrives med det årlige fribeløpet på 1/2 G (dette for å redusere arveavgift). Skulle likevel mamma trenge pengene om noen år tar jeg dem ut igjen fra flexilånskontoen og har igjen gjeld til banken i stede.

Jeg må jo da passe på å spare et beløp tilsvarende avdragene hvert år slik at jeg kan dekke inn det jeg skulle ha nedbetalt, ellers skyver jeg jo bare gjelden foran meg (setter da inn sparingen på det resterende flexilånet). Det hadde hjulpet en del hvertfall de neste par årene da vi får barn og muligens må ha permisjon helt til aug. 2013.

Det mamma taper er renter på pengene, og hun må betale formuesskatt, jeg må skatte litt mer ettersom jeg ikke har renter å trekke i fra.

Hadde det vært bedre om hun faktisk kjøpte seg inn i huset (forutsatt at sambo går med på det, ville i tilfelle blitt i min halvdel)? Da vil jo verdien på pengene gå ned med 60-70%, og jeg vil måtte kjøpe henne ut den dagen hun evt. trenger dem (forresten noen som vet om arveavgift på eiendom går på likningsverdi eller markedsverdi?). Jeg vil da muligens få formuesskatt ettersom jeg allerede har en del egenkapital og vil bli stående nesten gjeldsfri, min del av huset er verdt ca. 2 mill. (som vel gir en likningsverdi på rundt 600.000, men med fribeløpet og et studielån på 200.000 er det mulig jeg går i null noen år). Det virker på en måte litt urettferdig mot sambo at han får mye mer gjeld enn meg, men han tjener bedre, og er selv ansvarlig for at han ikke har noe særlig egenkapital i en alder av 36. Han har også flere søsken (jeg er enebarn på morssiden) så han har ikke samme mulighet til å få hjelp. Jeg tenker at dette kommer jo vårt felles barn til gode, og han slipper å "fø" på meg når min inntekt er lavere. Hans barn vil jo arve ham og sin mor, mitt barn arver kun meg (far står som ukjent).

[AnonymBruker]

Her hadde jeg snakket med en økonomisk rådgiver. Det er fort gjort å trå feil. Er det ikke bedre at hun gir det fribeløpet hver år. Direkte til deg sånn at du kan lette egen situasjon.

[Leeloo]

Er det ikke bedre at hun gir det fribeløpet hver år. Direkte til deg sånn at du kan lette egen situasjon.

Forsåvidt, men dersom hun låner meg penger jeg kan sette inn på flexilånet slipper jeg at det løper renter på den delen av lånet, hvertfall de månedene jeg blir hjemme i permisjon. Vi får se, det er jo ikke sikkert hun får så mye for huset som hun håper på, og det er jo hennes penger, ikke mine. Kanskje vil hun heller kjøpe hus i Spania, eller reise jorda rundt Det eneste jeg har sagt er at hvis hun uansett bare har tenkt å la pengene stå på en konto til hun blir så gammel at hun ikke kan kose seg med dem, og jeg arver to mill. når jeg blir 65, så blir jeg litt "gretten". Det er jo nå vi evt. kunne trengt en håndsrekning. Vil hun bruke opp pengene og nyte pensjonstilværelsen er det en annen sak, det unner jeg henne, da trenger det ikke være igjen et rødt øre

[Gjest Tirkes]

Vi har gjort en liten vri der.

Jeg har lånt rett over fribeløpet av min far. Han vil gi oss pengene men for å omgå gaveavgift/arveavgift som vi vil få (han kan ikke gi sammen med min mor for å omgå da det er hans verdier) så er det satt opp som privatlån. Han ettergir for årlig fribeløp for gaver hvert år, dvs 37 000 kroner. Lånet er satt opp med minsterente som betales til pappa på fast trekk fra min konto. Alt er riktig i henhold til likninger osv.

...hvorvidt jeg får igjen de rentene på noe vis skal jeg ikke si noe om.

*engleblikk*

[Leeloo]

Hvorfor minsterente? Så vidt jeg har lest meg til trenger man ikke ha rente på privalån fra foreldre, arbeidsgiver derimot må ha en minsterente for at man ikke skal beskattes av fordelen.

[AnonymBruker]

Jeg syns din mor bør kjøpe seg inn i huset til sin nye samboer.

[Gjest Tirkes]

Hvorfor minsterente? Så vidt jeg har lest meg til trenger man ikke ha rente på privalån fra foreldre, arbeidsgiver derimot må ha en minsterente for at man ikke skal beskattes av fordelen.

Renter innbetalt kan trekkes av på skatten.

Jeg syns din mor bør kjøpe seg inn i huset til sin nye samboer.

Ikke enig. Jeg ville ikke likt det om min mor eide noe i mitt hus og har et kjempeforhold til henne. jeg ville hatet det om min svigermor skulle kjøpt seg inn. I min familie hadde en sånn situasjon vært grobunn for mer kjekling enn et privatlån hadde gjort, men alle familier er forskjellige.

[Leeloo]

Jeg syns din mor bør kjøpe seg inn i huset til sin nye samboer.

Hadde de bodd et sted der hun ville hatt stor fordel av å kjøpe seg inn er jeg helt enig, men nå bor de på et sted der det er veldig vanskelig å få solgt, og der teknisk verdi på huset er høyere enn markedsverdien. Hun vil heller ikke ha rett på å sitte i uskiftet bo ettersom han har barn fra før (ikke tror jeg de har tenkt å gifte seg heller). Ikke har hun noen interesse av å bli boende der heller, om han skulle falle i fra, all nær slekt bor langt unna.

Hun vil helst ha mulighet til å hente ut pengene i tilfelle hun må kjøpe seg et sted å bo igjen (kan jo bli slutt), og det skjønner jeg jo, penger på en flexikonto er vel i så måte den raskeste måten å gjøre det på. Mulig vi dropper hele greia, hun sliter litt med tanken på å selge huset, så enden på visa blir muligens at hun leier ut huset (selv om hun ikke skjønner bæret av utleiereglene, og ikke helt har fått med seg at hun må skatte av overskuddet dersom hun ikke selger innen et år). Hennes hus, hennes penger

[Hanselot]

Renter innbetalt kan trekkes av på skatten.

28% av rentene kan trekkes fra på skatten. Det vil aldri lønne seg å betale renter om en ser på det skattemessig. Motbevis meg gjerne og vis meg regnestykket så skal jeg tro deg.

[AnonymBruker]

Når det gjelder privatlån så bør rentesatsen settes til minstesats ifl. skatteetaten. Billigere rente eller null betyr at du får et påslag i inntekten din pga fordel for lav rente.

[Kosemose]

Forsåvidt, men dersom hun låner meg penger jeg kan sette inn på flexilånet slipper jeg at det løper renter på den delen av lånet, hvertfall de månedene jeg blir hjemme i permisjon. Vi får se, det er jo ikke sikkert hun får så mye for huset som hun håper på, og det er jo hennes penger, ikke mine. Kanskje vil hun heller kjøpe hus i Spania, eller reise jorda rundt Det eneste jeg har sagt er at hvis hun uansett bare har tenkt å la pengene stå på en konto til hun blir så gammel at hun ikke kan kose seg med dem, og jeg arver to mill. når jeg blir 65, så blir jeg litt "gretten". Det er jo nå vi evt. kunne trengt en håndsrekning. Vil hun bruke opp pengene og nyte pensjonstilværelsen er det en annen sak, det unner jeg henne, da trenger det ikke være igjen et rødt øre

Du har da vel ikke noe med å bli gretten, selv om du har aldri så mye "-tegn rundt, hvis du ikke arver moren din før hun dør? Det er ingen menneskerett å få forskudd på arv. Hva hvis moren din og samboeren hennes bryter opp? Eller hva hvis han dør før henne? Det er vel tvilsomt om hans arvinger vil la henne sitte i uskiftet bo i flerfoldige år?

Joda, du sier at da kan hun bare komme og få tilbake penger, men er det virkelig så enkelt? Det finnes vel en grense for hvor mye penger du kan "bare gi tilbake" til henne også? Det kan vel fort bli sånn at hun i såfall må betale arveavgift av det hun får tilbake fra deg? Og hva hvis du er i en anstrengt økonomisk situasjon på et sånt tidspunkt og moren din har lyst til å kose seg med pengene? Tror du hun vil ha samvittighet til det? Når man først har gitt ut penger som noen har puttet inn i en bolig skal det ganske mye is i magen til for å orke å dra inn pengene igjen, skulle jeg tro (har jo aldri vært i den situasjonen, men kan jo ganske enkelt se for meg at dette ikke er så uproblematisk i praksis som i teorien). Jeg syns ærlig talt du skal la moren din ha sine penger i fred så lenge det ikke er større beløp det er snakk om. Det er kun verdien av boligen hennes, og såpass bør hun kunne få ha i fred slik at hun kan skaffe seg en ny bolig hvis samboeren skulle falle fra eller de skulle slå opp.

[lilleGrethe]

Denne artikkelen og denne artikkelen har gode forklaringer om hvordan foreldre kan hjelpe barn på boligmarkedet.

Det er bedre for dere økonomisk å låne penger fra moren din enn at hun kjøper seg inn i deres hus. Artiklene forklarer hvorfor.

Lykke til!

[Kelsier]

Du har da vel ikke noe med å bli gretten, selv om du har aldri så mye "-tegn rundt, hvis du ikke arver moren din før hun dør? Det er ingen menneskerett å få forskudd på arv. Hva hvis moren din og samboeren hennes bryter opp? Eller hva hvis han dør før henne? Det er vel tvilsomt om hans arvinger vil la henne sitte i uskiftet bo i flerfoldige år?

Jeg tror kanskje du misforstod TS. Hun mente at hun ville bli gretten dersom hun når den tid kommer oppdager at moren hennes ikke har kost seg noe med pengene, men bare hatt de på konto. Det skriver da TS i innlegget også?