Kan kroppen virkelig gå i sparemodus?

[Gjest Nanne70]

Det har vært endel tråder tidligere om dette emnet, men likevel. Jeg har nå holdt på i drøyt 2 mnd med jevnlig trening og passet på kostholdet. For ca 2 uker siden meldte jeg meg inn i VG's vektklubb, der jeg ut fra min alder, høyde, vekt og daglig aktivitetsnivå skal ligge på 1373 kcal/daglig (uten trening). Før VK lå jeg på 1500-1600 kcal/dag. Jeg trener 5 ganger i uka, jogger 3,9 km tre ganger i uka og trener styrke en times tid to ganger i uka. I tillegg til dette er jeg normalt aktiv i hverdagen med husarbeid inne og ute, og går/sykler når jeg skal noen steder. Så langt har jeg gått ned 0.5 kg! Det er jo ingen ting på såpass lang tid, og jeg begynner virkelig å synes at resultatet overhodet ikke står i forhold til innsatsen. Jeg tviler på at jeg skal ha klart å bygge tilstrekkelig muskelmasse på disse ukene til at det kan forklare den manglende vektnedgangen, og på forumet i vektklubben er det flere som har nevnt at jeg kanskje spiser for få kcal slik at kroppen går i sparemodus. Samtidig vet jeg at mange stiller seg tvilende til hele sparemodusteorien. Uansett så stemmer ikke matematikken hvis det skal være så enkelt som at kaloriunderskudd = vektnedgang. Det begynner å bli skikkelig frustrerende, så jeg vurderer ærlig talt å droppe hele kaloritellinga!

[Supraspinatus]

Det har vært endel tråder tidligere om dette emnet, men likevel. Jeg har nå holdt på i drøyt 2 mnd med jevnlig trening og passet på kostholdet. For ca 2 uker siden meldte jeg meg inn i VG's vektklubb, der jeg ut fra min alder, høyde, vekt og daglig aktivitetsnivå skal ligge på 1373 kcal/daglig (uten trening). Før VK lå jeg på 1500-1600 kcal/dag. Jeg trener 5 ganger i uka, jogger 3,9 km tre ganger i uka og trener styrke en times tid to ganger i uka. I tillegg til dette er jeg normalt aktiv i hverdagen med husarbeid inne og ute, og går/sykler når jeg skal noen steder. Så langt har jeg gått ned 0.5 kg! Det er jo ingen ting på såpass lang tid, og jeg begynner virkelig å synes at resultatet overhodet ikke står i forhold til innsatsen. Jeg tviler på at jeg skal ha klart å bygge tilstrekkelig muskelmasse på disse ukene til at det kan forklare den manglende vektnedgangen, og på forumet i vektklubben er det flere som har nevnt at jeg kanskje spiser for få kcal slik at kroppen går i sparemodus. Samtidig vet jeg at mange stiller seg tvilende til hele sparemodusteorien. Uansett så stemmer ikke matematikken hvis det skal være så enkelt som at kaloriunderskudd = vektnedgang. Det begynner å bli skikkelig frustrerende, så jeg vurderer ærlig talt å droppe hele kaloritellinga!

Bakgrunnen for "kaloriunderskudd = vektnedgang" er termodynamikkens 1. lov. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare bytte form.

Energiforbruket vårt summen av arbeidet man utfører og varmen man genererer.

Grunnforbrenningen eller "Basic Metabolic Rate" er den energien man trenger for alle de grunnleggende funksjonene i kroppen for å overleve inklusive oppbyggende prosesser.

Energibehovet per dag er altså grunnforbrenning + arbeid/varmeproduksjon utover det.

Så kommer det omdiskuterte: All energien som ikke brukes til arbeid/varmeproduksjon blir lagret som fettsyrer til senere bruk. Dersom man kutter i energiintaket over tid slik at man inntar mindre energi enn man forbruker skal man da tære på fettlagrene. Det er en altfor grov forenkling. For kroppen vil da hente energi fra både oppspart glykogen i muskler og lever, glukose og fettsyrer i blodet, aminosyrer fra musklene og fett fra fettdepotene.

Sparemodus er, ettersom jeg forstår, det at kroppen senker sin BMR ved å bare bruke energi på de aller mest nødvendige funksjoene for å overleve. Grunnforbrenningen går da ned, og det vil være vanskeligere å få brukt fettdepotene fordi man nå inntar nok energi til å få det til å gå rundt.

[Gjest Nanne70]

Bakgrunnen for "kaloriunderskudd = vektnedgang" er termodynamikkens 1. lov. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare bytte form.

Energiforbruket vårt summen av arbeidet man utfører og varmen man genererer.

Grunnforbrenningen eller "Basic Metabolic Rate" er den energien man trenger for alle de grunnleggende funksjonene i kroppen for å overleve inklusive oppbyggende prosesser.

Energibehovet per dag er altså grunnforbrenning + arbeid/varmeproduksjon utover det.

Så kommer det omdiskuterte: All energien som ikke brukes til arbeid/varmeproduksjon blir lagret som fettsyrer til senere bruk. Dersom man kutter i energiintaket over tid slik at man inntar mindre energi enn man forbruker skal man da tære på fettlagrene. Det er en altfor grov forenkling. For kroppen vil da hente energi fra både oppspart glykogen i muskler og lever, glukose og fettsyrer i blodet, aminosyrer fra musklene og fett fra fettdepotene.

Sparemodus er, ettersom jeg forstår, det at kroppen senker sin BMR ved å bare bruke energi på de aller mest nødvendige funksjoene for å overleve. Grunnforbrenningen går da ned, og det vil være vanskeligere å få brukt fettdepotene fordi man nå inntar nok energi til å få det til å gå rundt.

Ok, så det kan faktisk tenkes at jeg rett og slett spiser for lite, altså?

[Supraspinatus]

Ok, så det kan faktisk tenkes at jeg rett og slett spiser for lite, altså?

Ja. Det kan tenkes.

I stedet for å redusere for å komme i underskudd er det greit å spise litt mer og heller øke aktiviteten.

Det finnes jo selvsagt en balanse her. Man kan ikke bare øke treningsmengden ubegrenset. Da blir det ikke tid eller energi til restitusjon.

Det er derfor de gjerne sier at jenter bør spise rundt 1700-1800 kcal på diett og heller ha et godt energiforbruk i form at trening eller en fysisk jobb.

Det er også viktig å sørge for at man får i seg nok vitaminer, mineraler og sporstoffer (mikronæringstoffer).

[Eilertsen]

Dette er noe av det vi vet i forhold til den såkalte "sparebluss"-effekten:

1. Ved energiunderskudd (uavhengig om det kommer trening, kosthold eller en kombinasjon) reduserer hvileforbrenningen, den spontane aktiviteten ("neat"), og energiforbruket ved aktivitet. I hvilken grad, avhenger av energiunderskuddet og fettprosenten. Det er likevel ikke snakk om noe "kollaps" i forbrenningen, slik mange forklarer det som.

2. Spiser man 1000 kalorier, så går man ned i vekt. Ingen stagnerer på 1000 kalorier. Kroppen er adaptiv, men bare til en viss grad. Hadde den vært så tilpasningsdyktig som mange hevder, ville ikke folk sultet ihjel i konsentrasjonsleirene under 2.verdenskrig - men det gjorde dem.

3. Når man vet at mange underraporterer energiinntaket sitt, enten ved å lyve for seg selv eller både for seg selv og andre, så betyr det i de fleste tilfeller at sparebluss-effekten er noe overdrevet.

For spesielt interesserte, kan jeg anbefale:

Br J Nutr. 1994 Jul;72(1):21-31. Energy metabolism in free-living, 'large-eating' and 'small-eating' women: studies using 2H2(18)O.

- Spiser man det man hevder man spiser, så går man ned i vekt

Ann Intern Med. 1993 Oct 1;119(7 Pt 2):688-93. Treatment of obesity by moderate and severe caloric restriction. Results of clinical research trials.

I en gjennomgang av aktuell litteratur ser man at et massivt energiunderskudd gir "massive" resultater - også på lang sikt. Hadde sparebluss-effekten vært så kraftig, ville et moderat underskudd av energi kunne gitt like gode resultater.

Amen

[bergans]

Det de fleste ikke endrer på ved livsstilsendring, er små adaptasjoner (gjerne ubevisste) som til sammen kan gi en totaleffekt som nullstiller energiregnskapet.

Loggfører du energiinntak, og balanserer det ift RMR og egenaktivitet? Fordi mat er en vanesak, og vi ofte gjør mange ting på en gang, så er det utrolig hvor mye som går inn i munnen som vi ikke husker. Intervjuere må gjennomgå spesialopplæring når de skal avdekke matinntak (uansett årsak), nettopp fordi vi bare timer etterpå glemmer de tre twistsjokoladene, og tenker lite på småspising utenom hovedmåltider. Noen av det mest effektive og korrekte målingene blir gjort ved å bruke sk "black box", der forsøkspersonen registrerer alt av matinntak ved å bruke opptakskassetter/diktafon. Fordi det gjøres der og da, og ikke noe må skrives ned/huskes senere, så blir det mer nøyaktig.

Den andre klassiske feilen er at økt planlagt fysisk aktivitet senker det daglige aktivitetsnivået. Dvs på dager der du trener, så blir det ofte til at man "unner" seg å ligge mer på sofaen, tar bilen til butikken, lar mannen gå turen med bikkja etc. Den gode samvittigheten som kommer av trening og f.eks sunn middag gjør at en del beveger seg mindre ellers, og lettere unner seg mer hvile/en ekstra godbit.

I litteraturen utgjør disse mer eller mindre ubevisst atferdene det som kalles "non-responders to exercise and lifestyle changes".

Om du likevel ikke går ned i vekt over en periode på flere måneder, hvor du VET at du har vært i negativ energibalanse, så kan det være lurt å få sjekket hormonnivå.

[bergans]

Glemte også dette med sk sparebluss. Hvis du søker på "starvation mode" på de scholar/pubmed/WoS, så får du mye informasjon. Ikke bruk google, for da får du opp mye rart fra endel håpløse nettsider som ikke har hørt om GLUT-reseptorer.

Kopierer inn noe jeg skrev for lenge siden (veldig åpen for innspill her), men tråden handlet da også om sparebluss.

Begrepet sparemodus, slik det blir brukt av alle ukeblder og blogger, er stort sett basert på myter og rykter. Det klassiske Minnesota-studiet på 1960-tallet i USA (semi-starvation and refeeding in 32 men), viste at selv ved lave energiinntak og hardt arbeid, så tapte mennene vekt så lenge den negative energibalansen var tilstede over tid. "Sparemodus" eksisterer egentlig ikke på fagspråket, men det er snakk om en adaptiv reduksjon i BMR,, protein turn-over/oksidasjon og termogenese. For normalvektige, friske mennesker så vil denne drastiske reduksjonen i BMR og proteinoksidasjon skje halvering av energiinntak over lengre tid, dvs 50 % av det energiinntaket som normalt vil holde deg i balanse. Slike ekstreme hypokaloriske dietter vil gjøre at du taper vekt hele tiden, men det har sine konsekvenser og anbefales IKKE å tenke på utover det rent teoretiske. Det er også verdt å merke seg at kvinner når en kritisk sone raskere og hardere enn det som observeres hos menn når fettprosenten blir farlig lav. Hos jenter så vil amenorrhea (tap av menstruasjon), hormonfornadringer og tap av beinmasse oppstå når fettprosent og vekt blir for lavt. Kroppen velger å ikke bruke dyrebare ressurser på hormonproduksjon og forplantningsevne når energiinntaket er så lavt.

Det som er med på avgjøre hvordan kroppen responderer på slike lave inntak, er andel fetmasse (FM) vs fettfri masse (FFM, dvs muskelmasse) i utgangspunktet, noe som er logisk. Andelen energi som må hentes fra proteinoksidasjon er større hos slanke menensker med mer FFM enn FM. Enkel overlevelsestaktikk fra kroppens side, og det som har gjort i vi i det hele tatt har overlevd opp gjennom sparsomme tider. Men, vi kan ikke overleve på luft, og det er en grunn til at sult er en av de store problemene på i utviklingsland.

The results indicated a positive relation between the reduction in thermogenesis and the degree of fat mass depletion (but not FFM depletion) during weight loss as well as during weight recovery (r = 0.5, P < 0.01). Furthermore, the residual variance was predicted by the initial (prestarvation) percentage fat and the cormic index (sitting height/height). Taken together, these results in normal-weight men responding to severe food deprivation reveal anthropometric predictors for human interindividual variability in the capacity for energy conservation and suggest that the adaptive reduction in BMR is partly determined by an autoregulatory feedback control system linking the state of depletion of fat stores to compensatory mechanisms that suppress thermogenesis.

Kilde: Adaptive reduction in basal metabolic rate in response to food deprivation in humans: a role for feedback signals from fat stores, AG Dulloo and J Jacquet, American Journal of Clinical Nutrition, Vol 68, 599-606

Some 50 y ago, Keys et al (6–8) showed in a pioneering semistarvation study (the Minnesota experiment) that 6 mo of severe energy restriction in 32 lean men led to a marked reduction in EE. This was due to a reduction in both physical activity and in the resting metabolic rate (RMR), which decreased not only in absolute terms (39%) but also when expressed per kilogram of metabolically active tissue (16%). This form of energy conservation, a biologically meaningful survival mechanism in the face of dangerously low energy supplies and stores, has been referred to as metabolic adaptation.

Kilde: http://www.ajcn.org/...t/72/4/946.full

Det som folk stort sett ikke tenker over når vektnedgangen stopper opp, er deres relative energibehov ved ny vekt kontra gammel kroppsmasse. Dette blir av stor bebtydning jo større kroppsmassen var i utgangspunktet. Et menneske som veide 100 kg, vil i utgangspunktet være i energibalanse med et inntak på 10 000 kJ (enkelt tall som eksempel her). Vedkommende har dermed beregnet at vekttap vil skje ved å ha en negativ energibalanse på ca 1600 kJ per dag. Inntak er dag blir da på 8400 kJ for sikre negativ energibalanse over tid.

Noen måneder senere og 10 kg lettere, så er bildet et annet. Vektnedgangen har stoppet opp fordi energibehovet for å beholde kroppsvekta er mindre enn ved 100 kg. Et inntak på 8400 kJ per dag vil nå være det som holder vekta stabil. 90 kg kropp trenger mindre energi enn 100 kg kropp, så for at vektnedgangen skal fortsette så må inntaket justeres ytterligere ned, slik at den negative energibalansen opprettholdes. Vedkommende må nå ta utgangspunkt i at 8400 kJ holder vekta stabil, mens inntaket må ned enda mer for at en negativ energibalanse fortsatt skal være mulig. Dette elementet med at mindre masse trenger mindre energi er det som de aller fleste tolker som sparemodus.

[Gjest Nanne70]

Det de fleste ikke endrer på ved livsstilsendring, er små adaptasjoner (gjerne ubevisste) som til sammen kan gi en totaleffekt som nullstiller energiregnskapet.

Loggfører du energiinntak, og balanserer det ift RMR og egenaktivitet? Fordi mat er en vanesak, og vi ofte gjør mange ting på en gang, så er det utrolig hvor mye som går inn i munnen som vi ikke husker. Intervjuere må gjennomgå spesialopplæring når de skal avdekke matinntak (uansett årsak), nettopp fordi vi bare timer etterpå glemmer de tre twistsjokoladene, og tenker lite på småspising utenom hovedmåltider. Noen av det mest effektive og korrekte målingene blir gjort ved å bruke sk "black box", der forsøkspersonen registrerer alt av matinntak ved å bruke opptakskassetter/diktafon. Fordi det gjøres der og da, og ikke noe må skrives ned/huskes senere, så blir det mer nøyaktig.

Den andre klassiske feilen er at økt planlagt fysisk aktivitet senker det daglige aktivitetsnivået. Dvs på dager der du trener, så blir det ofte til at man "unner" seg å ligge mer på sofaen, tar bilen til butikken, lar mannen gå turen med bikkja etc. Den gode samvittigheten som kommer av trening og f.eks sunn middag gjør at en del beveger seg mindre ellers, og lettere unner seg mer hvile/en ekstra godbit.

I litteraturen utgjør disse mer eller mindre ubevisst atferdene det som kalles "non-responders to exercise and lifestyle changes".

Om du likevel ikke går ned i vekt over en periode på flere måneder, hvor du VET at du har vært i negativ energibalanse, så kan det være lurt å få sjekket hormonnivå.

Jeg er medlem av VG's vektklubb og loggfører alt jeg spiser. Jeg har aldri hatt som vane å småspise mellom måltidene og har ganske regelmessige måltidsvaner, så jeg tror at det jeg fører inn er rimelig nøyaktig. Jeg spiser vanligvis heller ikke opp treningskaloriene, men unner meg litt ekstra godt på lørdager, og da kan det hende at jeg går i 0 eller et lite overskudd. Prøver så godt jeg kan å la treningen være et tillegg til hverdagsaktiviteter, og jeg går/sykler alltid hvis jeg skal noen steder. Problemet kan være at avstandene her jeg bor er så små at det ikke utgjør noen særlig aktivitet....Når det er sagt, så har vekta nå begynt å krype nedover, slik at jeg har hatt et vekttap på rundt et halvt kilo pr uke de to siste ukene, så noe har skjedd. Det som er litt ironisk er at det ser ut som om etpar dager med "utskeielser" er det som har satt i gang vekttapet, men det kan like gjerne være en tilfeldighet, går jeg ut fra. Var faktisk inne på tanken om et legebesøk selv dersom det ikke begynte å skje noe snart, men som sagt så ser det ut til at det har begynt å løsne nå.

[Supraspinatus]

Jeg er medlem av VG's vektklubb og loggfører alt jeg spiser. Jeg har aldri hatt som vane å småspise mellom måltidene og har ganske regelmessige måltidsvaner, så jeg tror at det jeg fører inn er rimelig nøyaktig. Jeg spiser vanligvis heller ikke opp treningskaloriene, men unner meg litt ekstra godt på lørdager, og da kan det hende at jeg går i 0 eller et lite overskudd. Prøver så godt jeg kan å la treningen være et tillegg til hverdagsaktiviteter, og jeg går/sykler alltid hvis jeg skal noen steder. Problemet kan være at avstandene her jeg bor er så små at det ikke utgjør noen særlig aktivitet....Når det er sagt, så har vekta nå begynt å krype nedover, slik at jeg har hatt et vekttap på rundt et halvt kilo pr uke de to siste ukene, så noe har skjedd. Det som er litt ironisk er at det ser ut som om etpar dager med "utskeielser" er det som har satt i gang vekttapet, men det kan like gjerne være en tilfeldighet, går jeg ut fra. Var faktisk inne på tanken om et legebesøk selv dersom det ikke begynte å skje noe snart, men som sagt så ser det ut til at det har begynt å løsne nå.

Du kan ikke forvente en vektnedgang på mer en 0,5kg per uke. Mer enn det kan tyde på at du taper andre ting enn fett (Noe du gjør i mindre grad uansett).

Forstår jeg deg riktig at avstandene der du bor er så små at du ikke gidder å gå/sykle fordi det er så kort? Eller mener du at det er så kort at det umulig kan bidra?

Hverdagsaktivitet trenger du ikke å ta med i energiregnestykket ditt. Det får heller komme som en bonus. Og selv om det er kort å gå til butikken, så er det bedre enn å kjøre! Alle trapper teller og.

[Eilertsen]

Med Sci Sports Exerc. 2008 Oct;40(10):1781-8. Weight regain is related to decreases in physical activity during weight loss.

Wang X

I flere studier, blant annet denne - ser man at hverdagsaktiviteten (den spontane aktiviteten som på fagspråket forkortes til NEAT) er viktig - både for å gå ned i vekt, men ikke minst, for å vedlikeholde vekttapet.

Som man kan lese i en artikkel jeg har skrevet tidligere, så lykkes svært få med å gå ned i vekt. Det er ikke det at det er så vanskelig å gå ned - men de fleste ender opp med å gå opp igjen, relativt fort etterpå.

En studie fra USA viser at bare 17 % av amerikanerne klarer å vedlikeholde et vekttap på 10 % etter 1 år. Dvs Er du 100kg, og går ned 10kg, er sannsynligheten for at du klarer å vedlikeholde vekttapet i ett år, bare 17 %.

[Gjest Nanne70]

Du kan ikke forvente en vektnedgang på mer en 0,5kg per uke. Mer enn det kan tyde på at du taper andre ting enn fett (Noe du gjør i mindre grad uansett).

Forstår jeg deg riktig at avstandene der du bor er så små at du ikke gidder å gå/sykle fordi det er så kort? Eller mener du at det er så kort at det umulig kan bidra?

Hverdagsaktivitet trenger du ikke å ta med i energiregnestykket ditt. Det får heller komme som en bonus. Og selv om det er kort å gå til butikken, så er det bedre enn å kjøre! Alle trapper teller og.

Er helt fornøyd med rund 0,5 kg vektnedgang, jeg. Grunnen til at jeg startet tråden var fordi jeg ikke opplevde noen vektnedgang over flere uker, tross kontroll på matinntak og trening 5 dager i uka i tillegg til vanlig, daglig aktivitet. Når det gjelder avstandene på hjemstedet mitt, mente jeg at det er så kort at det umulig kan bidra, men jeg bruker altså bena, evt. sykkel uansett. Har ikke lappen en gang, og synes uansett at det er unødvendig å kjøre når avstandene er så små Men som du sier, det får bli en bonus!

[Gjest Nanne70]

Med Sci Sports Exerc. 2008 Oct;40(10):1781-8. Weight regain is related to decreases in physical activity during weight loss.

Wang X

I flere studier, blant annet denne - ser man at hverdagsaktiviteten (den spontane aktiviteten som på fagspråket forkortes til NEAT) er viktig - både for å gå ned i vekt, men ikke minst, for å vedlikeholde vekttapet.

Som man kan lese i en artikkel jeg har skrevet tidligere, så lykkes svært få med å gå ned i vekt. Det er ikke det at det er så vanskelig å gå ned - men de fleste ender opp med å gå opp igjen, relativt fort etterpå.

En studie fra USA viser at bare 17 % av amerikanerne klarer å vedlikeholde et vekttap på 10 % etter 1 år. Dvs Er du 100kg, og går ned 10kg, er sannsynligheten for at du klarer å vedlikeholde vekttapet i ett år, bare 17 %.

Interessante fakta! Etter mange år som jojo-slanker vet jeg i alle fall at det ikke funker. Etter en omlegging av kostholdet i fjor, der jeg gikk ned rundt 8-10 kg, har jeg for første gang på mange, mange år ikke lagt på meg mer enn 3 kg i løpet av høst- og vintersesongen, målet er selvsagt å holde vekta noenlunde stabil. Jeg er 164 cm høy og veier pr i dag 69 kg, men ønsker å komme ned til rundt 63-64 kg som jeg tidligere har erfart er passende for meg. Det er mulig at mine tidligere jojo-slankeerfaringer gjør at jeg har urealistiske forventinger til hvor hurtig jeg kan gå ned i vekt, men jeg prøver å være tålmodig og gradvis legge om til en livsstil der jeg er i tilstrekkelig aktivitet og kan holde vekta på et nivå som er sunt og som jeg trives med.

[bergans]

Jeg er medlem av VG's vektklubb og loggfører alt jeg spiser. Jeg har aldri hatt som vane å småspise mellom måltidene og har ganske regelmessige måltidsvaner, så jeg tror at det jeg fører inn er rimelig nøyaktig. Jeg spiser vanligvis heller ikke opp treningskaloriene, men unner meg litt ekstra godt på lørdager, og da kan det hende at jeg går i 0 eller et lite overskudd. Prøver så godt jeg kan å la treningen være et tillegg til hverdagsaktiviteter, og jeg går/sykler alltid hvis jeg skal noen steder. Problemet kan være at avstandene her jeg bor er så små at det ikke utgjør noen særlig aktivitet....Når det er sagt, så har vekta nå begynt å krype nedover, slik at jeg har hatt et vekttap på rundt et halvt kilo pr uke de to siste ukene, så noe har skjedd. Det som er litt ironisk er at det ser ut som om etpar dager med "utskeielser" er det som har satt i gang vekttapet, men det kan like gjerne være en tilfeldighet, går jeg ut fra. Var faktisk inne på tanken om et legebesøk selv dersom det ikke begynte å skje noe snart, men som sagt så ser det ut til at det har begynt å løsne nå.

Ca 500 gram per uke er ideelt, og et sakte vekttap over tid gjør det mer sannsynlig at livsstilsendringene dine blir inkorporert på permanent basis. Rask nedgang og store endringer i kosthold/treningsmengde øker sjansen for at du "sprekker" helt eller delvis, og går tilbake til gammel (u)vaner. Det viser seg gang på gang at ekstremkosthold, piller og kurer over tid ikke opprettholder en eventuell initiell vektnedgang. Det som virker er en omlegging av både mat- og treningsvaner, som du kan bibeholde de neste tiårene.

Er ellers enig i det RE nevner, at NEAT (Non-Exercise Activity Thermogenesis) er en viktig komponent i vektkontroll. NEAT (all aktivitet som ikke går under sove-spise-trene) reduseres ofte når energiinntaket blir lavt, mens det stiger ved høyere energiinntak. Dette alene kan forklare at et litt høyere matinntak hos noen kan sørge for energi som gir en økt NEAT, mens for lavt energiinntak gir en såpass reduksjon i NEAT at energibalansen nullstilles.

It appears that changes in NEAT subtly accompany experimentally induced changes in energy balance and are important in the physiology of weight change. Inadequate modulation of NEAT plus a sedentary lifestyle may thus be important in obesity. It then becomes intriguing to dissect mechanistic studies that delineate how NEAT is regulated into neural, peripheral, and humoral factors. A scheme is described in this review in which NEAT corresponds to a carefully regulated "tank" of physical activity that is crucial for weight control.

Kilde: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15102614 (lenke til hele artikkelen oppe i høyre hjørne)

Endret 25. juli 2011 av bergans