Klaffer det for de fleste på første forsøk?

[Selma_]

Dette er en tråd hvor jeg lurer litt på ting rundt det å skjule graviditet, hva som er praktisk med tanke på årstider for fødsel, jul- og nyttårsfeiringer osv..

Jeg og min kjære skal i løpet av de nærmeste månedene begynne å prøve å få barn. Egentlig tenkte vi å begynne i september, og hvis vi går ut i fra at det klaffer på første forsøk så vil vi før jul kunne si til familie og venner at vi venter barn. Vi er begge ganske sikre på at vi ikke vil si det til noen før vi er over de "utrygge" ukene. Men jeg tenker, om det klaffer senere enn september, så blir det jo et problem på jule- og nyttårsaften å få skjult dette. Alle kommer jo til å skjønne det hvis jeg takker nei til vin på julaften, eller ikke skal være med på fest på nyttårsaften! Så sånn sett vil jeg gjerne at folk skal vite det før den tid.

Så har vi begynt å tenke på å begynne prøvingen rundt disse tider (juli/august), sånn i tilfelle det ikke klaffer, så har vi noen PPer før jul Og går det ikke starter vi igjen etter nyttår. Om jeg blir gravid nå er det ingen krise, det gjør det faktisk lettere å skjule graviditeten de første 12 ukene, siden venner osv blir opptatt med studie-/jobbstart (ergo ikke mye fester og sosialt liv). Men vi skal på to ukers ferie i september som vi har gledet oss lenge til (bare oss to langt bort), og det er jo litt kjipt om hele ferien går bort til kvalme og trøtthet..? Det var egentlig under/etter denne ferien vi tenkte å begynne å prøve. Men så er det jeg som bekymrer meg for denne jula da.. Jeg er elendig til å lyve, så vil egentlig bare stenge meg inne hjemme i 3 mnd for så å poppe nyheten

Dette var nok noe rotete forklart, og jeg VET at man ikke skal regne med å bli gravid med en gang. Jeg har lest mye her på prøverforumet, og ser jo at det kan ta sin tid for mange. Men for noen må det jo klaffe raskt også?

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, kanskje bare lufte litt tanker..

Hva ville du gjort? Begynt å prøve nå, for lett å kunne skjule en eventuell graviditet, eller ventet til (etter) septemberferien, få en digg ferie, og satse på at det klaffer hvis man ikke vil ha "skjule-graviditet-problemer" i jula?

[Athene]

Det finnes ikke et fasitsvar. Dere må begynne å prøve når dere er klar for å bli foreldre, og være glad og takknemlige om det klaffer raskt. Det er mye som kan times; riktig årstid, ikke bursdag på kjedelige dager, nå barnehageopptak i august, unngå ferier, unngå travle perioder på jobb. Men de færreste blir gravid på kommando.

60% blir gravide på 6 måneder. ca 85% det første året som prøvere. 90 % på to år. Sannsynligheten for å bli gravid på en eggløsning ved sex på riktig tidspunkt er 25%. Om du har gått på hormonprevansjon kan det gå ett år før syklusene er normale, så da tar det fort enda lengre tid.

Jeg og mannen er unge, kjernesunne og slanke. Jeg sluttet på pillen et år før prøvestart, og fikk perfekte sykluser med påvist eggløsning. Nå har det gått to år med prøving, og vi skal i gang med prøverør. Om jeg noen gang blir gravid blir jeg overlykkelig, uavhengig av hva jeg må forsake, når barnet kommer og hvordan jeg skal skjule graviditeten i begynnelsen.

[Niennas]

Tror nok ikke at du kan beregne statestikk etter de som bruker dette underforumet mye. Det er mange det klaffer for etter kort tid også

Hvor godt forberedt er du? Vet du f.eks. hvor lange sykluser du har? Når du har eggløsning? Mye kan bli gjort ved å vite dette. I tillegg så ville jeg ha spandert på meg selv en skikkelig eggløsningstester, f.eks. fra Clearblue, selv om den er dyr, hvis det er viktig å få det til å klaffe i et spesielt tidspunkt. Jeg brukte strips, og den måneden jeg ble gravid så fikk jeg ikke et positivt resultat.

Vi ville gjerne være gravide når vi giftet oss, i slutten av juni, og prøvde fra 1 januar, for å få noen PP på oss. Jeg trodde ikke at jeg ble gravid i mars, siden EL aldri slo ut, men så viste det seg at det gjorde det likevel. Jeg var 15 uker på vei når vi giftet oss. men jeg var veldig heldig som klarte det!

Jeg vil også bare nevne det at det er ikke så lett som man tror, å være stille om graviditet de første 12 ukene. I tillegg, hvis det skulle gå galt, så er det tungt å være deppa, uten å kunne fortelle noen om hvorfor. Jeg slet mye med tårer og jeg var lei meg veldig ofte før vi fortalte folk at jeg var gravid, fordi jeg var så redd for at jeg skulle miste/hadde mistet uten å vite om det, og det at INGEN visste at jeg var gravid, gjorde det vanskelig for meg å innse det selv. Nå som alle prater med meg om det, så er det enklere for meg å innse at det kommer en krabat i løpet av året

[AnonymBruker]

Tja, hvis dere er klare for å bli foreldre, er det vel bare å sette i gang, eller?

Vi personlig ønsker oss barn født tidlig på året, siden disse opplever å være eldst i klassa og dermed antagelig får høyere mestringsfølelse enn barn født sent på året. Det var det vi tenkte, og førstemann satt på første forsøk.

Nestemann får komme når den vil, den kom definitivt ikke når vi ville.. Har prøvd godt over et år nå. Tenkte først mye på vhilken måned den ville bli født i, og ikke minst om jeg ville kunne gå på den og den festen, dra på sommerferie neste år eller sitte høygravid hjemme osv osv. Veldig bortkasta tid brukt på planlegging av noe som ikke har skjedd. Så, som sagt, den dagen jeg blir gravid, får vi gjøre det beste ut av det.

Syns heller ikke det er noen krise om noen får vite om graviditeten før 12 uker, so what? I de aller fleste tilfeller går det uansett bra, og går det ikke bra, så er det kanskje greit om noen av dine nærmeste vet om det og kan sørge med deg?

Så rent personlig syns jeg dere er dustete som legger opp familieplanleggingen etter juleselskaper, mens andre nok vil si at vi er like dustete som legger den opp etter skoleåret...

Lykke til! Det er 25 % sjanse for å lykkes på første forsøk.

[Selma_]

Jeg vet at mange sikkert kan bli litt provosert av innlegget mitt. Kan jo høres ut som jeg er helt fjern som driver og planlegger og styrer for å få det til å passe inn mellom ferie og jul.. Det viktigste er jo at det i det hele tatt kommer en liten spire, uansett når den måtte komme.

Takk for svarene deres! Er jo egentlig ikke et spørsmål med fasit dette her, så hjelper fint å høre ders erfaringer og meninger

Er ganske godt forberedt. Jeg går ikke på p-piller, og syklusene mine er rimelig stabile. Har ca oversikt over EL, men aldri tatt noen tester for det. Vi vil egentlig begynne i det små, hvis dere skjønner. Prøve litt, og se hva som skjer. Men så er det jeg som har denne lille "kontrollfreaken" i meg

Er redd for evt kvalme (hvor ille er det egentlig?), redd for å ødelegge den lenge oppsparte ferien vår, redd for å ikke strekke til på jobb, redd for å ikke klare å skjule det, redd for å glede meg for mye av frykten for å miste, redd for at det i det hele tatt ikke skal klaffe for oss på lang tid...

Men vi er klare for å bli foreldre! Vi har et stabilt forhold, vært samboere i mange år, elsker hverandre høyere enn noe, har leilighet, bil og stabil økonomi. Alt ligger til rette..

[Niennas]

Jeg vet at mange sikkert kan bli litt provosert av innlegget mitt. Kan jo høres ut som jeg er helt fjern som driver og planlegger og styrer for å få det til å passe inn mellom ferie og jul.. Det viktigste er jo at det i det hele tatt kommer en liten spire, uansett når den måtte komme.

Takk for svarene deres! Er jo egentlig ikke et spørsmål med fasit dette her, så hjelper fint å høre ders erfaringer og meninger

Er ganske godt forberedt. Jeg går ikke på p-piller, og syklusene mine er rimelig stabile. Har ca oversikt over EL, men aldri tatt noen tester for det. Vi vil egentlig begynne i det små, hvis dere skjønner. Prøve litt, og se hva som skjer. Men så er det jeg som har denne lille "kontrollfreaken" i meg

Er redd for evt kvalme (hvor ille er det egentlig?), redd for å ødelegge den lenge oppsparte ferien vår, redd for å ikke strekke til på jobb, redd for å ikke klare å skjule det, redd for å glede meg for mye av frykten for å miste, redd for at det i det hele tatt ikke skal klaffe for oss på lang tid...

Men vi er klare for å bli foreldre! Vi har et stabilt forhold, vært samboere i mange år, elsker hverandre høyere enn noe, har leilighet, bil og stabil økonomi. Alt ligger til rette..

Jeg tror nok desverre at det å "begynne i det små", og likevel være så og så langt på vei til jul ikke alltid går like godt hånd i hånd.

Kvalmen kommer helt fra person til person. Mitt tips: Spør din mor. Som oftest (men det finnes selvsagt unntak som bekrefter regelen) så blir din graviditet lik hennes.

De dagene jeg var kvalm fra morgen til kveld så var det grusomt, men det varte i under en uke. Men jeg lærte fort at du må spise mange små måltider, for å holde kvalmen i sjakk. Men det er jo ikke en gang sikkert at du blir kvalm.

Jeg var på ferie når jeg var 6 uker på vei, og når jeg var 15 uker på vei. Når jeg var 6 uker, så endte det med at vi la inn en middagslur hver dag, fordi du blir som oftest VEEELDIG trøtt det første trimesteret. 15 uker trengte jeg også å slappe av litt mer enn ellers, men den turen gikk tilnærmet hva den ville ha gjort ellers.

det "kjipeste" med ferieturer, og graviditet, er alt du må passe på å ikke spise

Jobben din er ikke noe du kan ta hensyn til når det gjelder graviditeten, sett deg selv først, iallefall i første trimester, når du er (muligens) kvalm og trøtt.

Og når det gjelder det å glede seg ved en graviditet: GLED DEG! Ikke hold tilbake, det kommer det ingenting godt utover. Det er ikke rart du er glad, for det er jo første gangen du faktisk er gravid. Du kommer til å bli kjempelei deg uansett om du mister, og det er utrolig vondt og slitsomt, og ikke minst deprimerende, å gå rundt i tolv uker og ikke tørre å glede seg. Og jeg klarte iallefall ikke å glede meg når jeg først kom til uke 12, fordi da var jeg så hardbarka pessimist at jeg måtte betale en privat UL for å sjekke at alt var bra

[Charlie28]

veldig forskjellig fra person til person når det klaffer. noen trenger bare å se på hverandre, mens andre bruker år før de blir gravide, om de blir det.

her gikk det 4 sykluser, hvorav 2 med el. vi prøvde ikke sånn skikkelig før det var gått to mnd etter p.pille slutt, så klaffet vel på andre forsøk for oss. det er super bra visst nok. du får bare hope i køya å se. ønsker deg og sambo alt godt i den litt spennende og krevende prøveperioden :-)

[AnonymBruker]

Det finnes ikke et fasitsvar. Dere må begynne å prøve når dere er klar for å bli foreldre, og være glad og takknemlige om det klaffer raskt. Det er mye som kan times; riktig årstid, ikke bursdag på kjedelige dager, nå barnehageopptak i august, unngå ferier, unngå travle perioder på jobb. Men de færreste blir gravid på kommando.

60% blir gravide på 6 måneder. ca 85% det første året som prøvere. 90 % på to år. Sannsynligheten for å bli gravid på en eggløsning ved sex på riktig tidspunkt er 25%. Om du har gått på hormonprevansjon kan det gå ett år før syklusene er normale, så da tar det fort enda lengre tid.

Jeg og mannen er unge, kjernesunne og slanke. Jeg sluttet på pillen et år før prøvestart, og fikk perfekte sykluser med påvist eggløsning. Nå har det gått to år med prøving, og vi skal i gang med prøverør. Om jeg noen gang blir gravid blir jeg overlykkelig, uavhengig av hva jeg må forsake, når barnet kommer og hvordan jeg skal skjule graviditeten i begynnelsen.

Helt OT men, hyggelig å "se" deg igjen! Er en stund siden jeg har sett du har svart her inne.

Lykke til med IVF karusellen!

[Athene]

Helt OT men, hyggelig å "se" deg igjen! Er en stund siden jeg har sett du har svart her inne.

Lykke til med IVF karusellen!

Takk for det Har vært på en måneds utenlandstur, og tok samtidig en pause fra forum, temping, testing og studier av fertilitetsproblemer... Kan med det konkludere med at "koble-helt-av-ikke-tenke-prøving-venter-på-prøverør" metoden heller ikke virker.

[AnonymBruker]

Takk for det Har vært på en måneds utenlandstur, og tok samtidig en pause fra forum, temping, testing og studier av fertilitetsproblemer... Kan med det konkludere med at "koble-helt-av-ikke-tenke-prøving-venter-på-prøverør" metoden heller ikke virker.

Det kan jeg tenke meg har vært godt.

Ikke overraskende at det ikke har virket nei. Synd, men sant.

[AnonymBruker]

Vi ble gravide på første forsøk, noe uventet da vi er i slutten av de 30 begge to (når så vidt å få barn før 40 for den ene sin del...). Så det er vel individuelt. Vi er meget sunne og friske begge to da, kan jo ha noe med det å gjøre.

[barnesangen]

Som du sikkert ser av signaturen min er det ikke bestandig det klaffer på 1.forsøk. Vi er begge sunne og friske, og har ikke fått påvist grunner til at vi ikke skal kunne få barn. Har ikke gitt opp håpet, men det er tungt i perioder.

[Selma_]

Som du sikkert ser av signaturen min er det ikke bestandig det klaffer på 1.forsøk. Vi er begge sunne og friske, og har ikke fått påvist grunner til at vi ikke skal kunne få barn. Har ikke gitt opp håpet, men det er tungt i perioder.

Huff, det kan ikke være lett. Lykke til på veien mot spiren

Det er sånn som din situasjon jeg frykter. Er så redd for at det ikke skal gå, når man som "førstegangsprøver" egentlig tenker at det går med en gang man dropper prevansjonen. Derfor prøver jeg å distansere meg fra den tanken og være forberedt på både det ene og det andre..

[Gjest Alabama]

Takk for det Har vært på en måneds utenlandstur, og tok samtidig en pause fra forum, temping, testing og studier av fertilitetsproblemer... Kan med det konkludere med at "koble-helt-av-ikke-tenke-prøving-venter-på-prøverør" metoden heller ikke virker.

Digg med månedslang utenlandstur!

Når noen prøver seg med den "bare slapp av så blir du gravid...og ..jeg kjenner noen som ble gravide da de skulle adoptere osv.."-greia, så skal jeg bare svare tilbake: jeg kjenner flere som har slappet av og ikke blitt gravide.

[AnonymBruker]

Digg med månedslang utenlandstur!

Når noen prøver seg med den "bare slapp av så blir du gravid...og ..jeg kjenner noen som ble gravide da de skulle adoptere osv.."-greia, så skal jeg bare svare tilbake: jeg kjenner flere som har slappet av og ikke blitt gravide.

Jeg er også avslappet, men fremdeles ikke gravid. Skal vi bruke den samme "jeg kjenner noen"-logikken tilbake betyr jo det at det ikke er en god ide å slappe av

Kom igjen jenter, stress i vei - da blir du gravid

[Ninen]

For oss har det klaffet straks vi var litt uforsiktige. Vi skulle også begynne å prøve etter ferien, men var litt uforsiktige rett før. Det ble en ferie der jeg ikke var helt i form, men likevel en flott ferie. Så det er ikke lurt å begynne å prøve før det passer med barn fordi dere regner med at det vil ta litt tid, i alle fall. Det kan klaffe når som helst, også første gangen.