Må man være forelsket for å inngå et forhold?

[Neket]

Leste dette innlegget her http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=576335 og må jo egentlig spørre:

Må man være forelsket for å inngå et forhold, eller holder det at man går godt overens med klær og tenner på hverandre, har de samme verdiene i livet? Eller er det for "fornuftig"?

[Gjest NozMonster]

jeg går ikke inn i forhold om jeg ikke får sommerfugler i magen av å være på vei for å møte han, og oppnår en gledesrus når jeg får nattamelding eller liknene. det er viktig å være forelsket!! selvfølgelig vil disse følelsene dabbe av etterhvert, men da er det enda viktigere å beholde gnisten og spenningen, via overraskelser og romantiske turer og liknene!

om jeg ikke skal være forelsket i den jeg inngår et forhold med, kan jeg vel like gjerne bli kjæreste med hvem som helst kompis jeg har da!

[Steinar40]

En forelskelse varer typisk i 6 måneder.

[AnonymBruker]

Kompis? Jeg har mange kompiser, men ingen av dem kunne jeg tenkt meg å hoppe til sengs med?

[Gjest NozMonster]

Kompis? Jeg har mange kompiser, men ingen av dem kunne jeg tenkt meg å hoppe til sengs med?

det er vel kanskje derfor det er en fordel å være forelsket i dem du starter et forhold med da.. så man har lyst til å hoppe til sengs med personen!

[AnonymBruker]

det er vel kanskje derfor det er en fordel å være forelsket i dem du starter et forhold med da.. så man har lyst til å hoppe til sengs med personen!

Med alle disse pulevenn-forholdene rundtom...? De færreste er forelsket når de hopper til køys på feks en ONS som utvikler seg, feks?

Forelskelse er omtrent den eneste godkjente psykose sa en psykolog en gang

[Gjest strykebrett]

Man MÅ vel ikke, men det er nok en fordel vil jeg tro.

[Steinar40]

Med alle disse pulevenn-forholdene rundtom...? De færreste er forelsket når de hopper til køys på feks en ONS som utvikler seg, feks?

Forelskelse er omtrent den eneste godkjente psykose sa en psykolog en gang

Det blir forskjell på noe kortsiktig der man ikke er bundet, til noe langsiktig.

Det er ikke like lett å være impulsiv når det er langsiktig.

Et interessant spørsmål er forøvrig hva man gjør når forelskelsen går over etter ca 6 måneder.

Blir det da ... neste?

[Neket]

Man MÅ vel ikke, men det er nok en fordel vil jeg tro.

Men i dette innlegget som det er linket til i hovedinnlegget, hva da? MÅ man forelske seg i hverandre på nytt om et par skal komme sammen igjen?

Jeg mener jo det er tull, men jeg er jo kvinne, så...

[Gjest NozMonster]

Med alle disse pulevenn-forholdene rundtom...? De færreste er forelsket når de hopper til køys på feks en ONS som utvikler seg, feks?

Forelskelse er omtrent den eneste godkjente psykose sa en psykolog en gang

nei, de færreste er nok det ja- men jeg vil si det er en fordel å ikke være/ bli forelsket i ONS sin!

men i startinnlegget til ts regner jeg med at hun mente et kjæresteforhold, og ikke ons-forhold!

[AnonymBruker]

For meg er det nødvendig, har prøvd en gang uten og det funket ikke i det hele tatt...

men jeg trenger ikke at min kjæreste skal være det, så lenge h*n lover å være trofast. ingen av kjærestene jeg har hatt har vært forelsket i meg i starten(jeg ser ikke så bra ut), man alle har blitt forelsket etter hvert likevel. det jeg ønsker er at h*n elsker meg etter hvert. men så har jeg kansje litt bedre selvtillitt enn jeg har godt av, så det kan hende det er derfor jeg ikke har det behovet.

[Gjest NozMonster]

Det blir forskjell på noe kortsiktig der man ikke er bundet, til noe langsiktig.

Det er ikke like lett å være impulsiv når det er langsiktig.

Et interessant spørsmål er forøvrig hva man gjør når forelskelsen går over etter ca 6 måneder.

Blir det da ... neste?

men det er jo ikke om 6 mnd ts spurte etter da! hun skrev " når man INNGÅR forholdet" . harke du vært forelsket i de jentene du har vært kjæreste med? kunne du blitt kjæreste med meg om du ikke var forelsket i meg?

[Steinar40]

men det er jo ikke om 6 mnd ts spurte etter da! hun skrev " når man INNGÅR forholdet" . harke du vært forelsket i de jentene du har vært kjæreste med? kunne du blitt kjæreste med meg om du ikke var forelsket i meg?

Hvis jeg likte deg godt nok, og trodde på at du var bra for meg, og at jeg var bra for deg, så ja.

Som en skrev tidligere her; forelskelse er en psykose - med andre ord ren galskap.

Og den er altså ikke noe å basere seg på ettersom den går over. Men selvfølgelig er forelskelsen en kraftig motiverende faktor, og dette er da også hele meningen med forelskelsen. Fornuftig er den imidlertid ofte ikke.

[Gjest NozMonster]

Hvis jeg likte deg godt nok, og trodde på at du var bra for meg, og at jeg var bra for deg, så ja.

Som en skrev tidligere her; forelskelse er en psykose - med andre ord ren galskap.

Og den er altså ikke noe å basere seg på ettersom den går over. Men selvfølgelig er forelskelsen en kraftig motiverende faktor, og dette er da også hele meningen med forelskelsen. Fornuftig er den imidlertid ofte ikke.

det er bra det er lov å mene ulike ting da

hvis ikke så hadde verden vært enda kjedeligere

edit: pluss at kg ikke hadde trengt å eksistere

Endret 21. juli 2011 av NozMonster

[Gjest MorAase]

Forelskelse er som regel blindene og leder en ut på en vei en ikke vil være på når en våkner opp fra rusen.

[Gjest NozMonster]

Forelskelse er som regel blindene og leder en ut på en vei en ikke vil være på når en våkner opp fra rusen.

men der har vi jo vitenskapen selv jo!

[Gjest MorAase]

men der har vi jo vitenskapen selv jo!

Å blande vitenskap inn i dette er nok ett feilgrep. >Vitenskapen er eksakt, følelsesliv alt annet enn eksakt. Dog kommer en ikke bort fra at forelskelse er fordummende. Med tanke på hvor mange forelskede par som overlever 10 år sammen, det vil si mangel på slike par, så virker hele forelskelsen meningsløs.

[Steinar40]

Å blande vitenskap inn i dette er nok ett feilgrep. >Vitenskapen er eksakt, følelsesliv alt annet enn eksakt. Dog kommer en ikke bort fra at forelskelse er fordummende. Med tanke på hvor mange forelskede par som overlever 10 år sammen, det vil si mangel på slike par, så virker hele forelskelsen meningsløs.

Det er forsåvidt ikke forelskelsen i seg som det er noe galt med, men heller det samfunnet vi nå lever i.

Poenget med forelskelsen har alltid vært å motivere og gjøre det lett for 2 individer av det motsatte kjønn å bli interesserte i hverandre.

Og problemet med at forelskelsen går relativt fort over igjen, var ikke noe stort problem i tidligere tider fordi parforhold var stabile uansett. Man var avhengige av hverandre i betydelig større grad enn nå.

Nå derimot er altså samfunnet slik at folk har urealistiske krav til blant annet forelskelse, samtidig som mulighetene og fristelsene er mange. Dessuten er samlivsbrudd sosialt akseptabelt.

Dermed er problemene i gang.

[AnonymBruker]

Ja. For meg er det et absolutt kriterie å være forelsket. Om jeg ikke er det er det ikke noe vits å gå inn i et forhold. Da har jeg det bedre alene. FOrelskelsen er alfa omega. Selv om den går litt over etterhvert så må den være der som et grunnlag. Men nå er jeg en person som ikke blir forelska "i alle i hytt og pine", men når jeg først blir det blir jeg det så veldig og det er dypt og ekte.

[Gjest KateW]

Ja, selvsagt. I forelskelse legger jeg da følelser og tenning.