Hva gjør man når nevøen/niesen din er redd for deg?

[Gjest TS]

Jeg har en niese på 1 år og 5 månder. Jeg er jo veldig glad i henne selv om hun er redd for meg. Hun gråter så og si hver gang hun ser meg. Vet ikke hvorfor, men hun liker meg bare ikke. Hun nekter å sitte i fanget mitt, bli bært av meg, leke med meg osv. Da griner hun med en gang

Det er ikke noe gøy se alle de andre kose og leke med henne. At hun ler med dem osv, men med meg bare griner hun. Det verste er vel når hun skal sove og skal gi alle de andre en nattaklem. Hun vil klemme alle men ikke meg. Huff det vil hun virkelig ikke. Vet ikke hvorfor hun er så redd for meg, men jeg får liksom ikke noe særlig kontakt med henne da. Ser hun meg griner hun å løper den andre veien.

Stefaren min godter seg virkelig over dette. Han har slengt ut kommentarer som " hun liker meg bedre enn deg" Jada jeg er fult klar over det, men trenger ikke å skyte av det da. Også sier han ting som "du vil heller være hos meg enn hos tante. Tante er rar" Det gjør ikke akkurat ting så mye bedre med slike kommentarer men.

Jeg føler jeg prøver og prøver, men hun er så redd for meg. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Noen tips?

[Gjest Heloise]

Det går mest sannsynlig over. Jeg var også redd for folk i familien da jeg var liten, for jeg var stygt sjenert da, og det er jeg enda! Ikke fortvil, det går seg nok til!

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for krenkelse.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest navnelapp]

TS: Det må berre ta litt tid. Prøv å slappe av og smile til henne, ta det roleg, berre ver der og la henne bli vant til deg. Babyar går igjennom ei fase då dei avviser omtrent alle andre enn sine eigne foreldre, og den fasen er viktig å respektere for at barnet skal få ei god tilknyting til foreldra sine. Så la det gå litt tid, ver blid og positiv, så ordnar det seg heilt sikkert.

Endret 21. juli 2011 av Iah

[Gjest Lille Trille]

Hmm, jeg har en del nieser og nevøer, men jeg har aldri opplevd at de ikke liker meg...

Men med barn generelt finnes det jo metoder for å få dem litt mer med deg. Du kan jo ha med noe som de er interessert i, kanskje en leke hun er veldig glad i, bare en liten ting for å fenge dem. Problemet er nok at de ikke er trygge på deg, ikke at de ikke liker deg. Barn liker alle =)

Så jeg tror du bare må ta det litt med ro og ikke stresse med det. Kanskje det er så mange rundt barna at de ikke helt klarer å knytte seg til alle. Besøk dem når det ikke er andre der, lek med dem, spis med dem. Det er ikke så mye som skal til for at de begynner å få bånd til deg og kommer til deg =)

Stefaren din er en dust når han sier sånt.. Det er kanskje morsomt å se at et barn oppfører seg sånt, men jeg forstår deg godt at det er trist å ikke kunne kose med niesen din... Barn skyr ikke folk bare fordi de ikke liker noen. Og om du er tanten hennes eller ikke så har det ingenting å bety. I så ung alder kjenner hun igjen ansiktet ditt.. så smil mye, ikke gi opp og skill deg litt ut i fra alle som sitter og koser med henne. Gjør noe gøy heller! Alle liker en sprek tante som er med på leken =)

[AnonymBruker]

Noen barn er mer engstelige enn andre. Det kan være noe med stemmen din, øynene eller håret ditt som skremmer henne. Jeg mener ikke noe vondt med det, men det kan faktisk være noe av det hun reagerer på - selv om du egentlig ikke er noen skummel person.

Jeg tror også at dette går over, men det er stygt gjort av stefaaren din å komme med sånne ekle kommentarer. De kan han spare seg for.

Kan hende at niesen din blir mer glad i deg når hun vokser til enn stefarn din.

[Redbull]

Problemet er nok at du er for sjelden med barnet, da blir hun utrygg.

[smalls]

Synes stefaren din er en sikkelig dust.

Men ikke gi opp Det blir sikkert bedre etterhvert. Smil og vær blid mot henne. Hun kommer ikke til å være redd for deg for alltid. Noen barn er mere redde enn andre. Sønnen til bestevenninna mi var livredd for samboeren min en stund. Hylskrek da hun så han, men det gikk over. Bare ikke gi opp!

[Møffi]

Er du annerledes utseendemessig? Da jeg var liten var jeg livredd for onkelen min da han hadde mørkt hår og skjegg, mens alle andre i familien er lyse...

Ellers kan du jo ta det opp med foreldrene at du gjerne skulle ønske at hun ikke var så redd for deg. Kanskje de kan sørge for at tante i en periode kommer med den morsomme leken eller aktiviten eller på en annen måte blir assosiert positivt...

Uansett er det sikkert bare en fase

[Gjest Blondie65]

Har du prøvd å sette deg på gulvet og leke med en av hennes leker? F.eks. en ball som du kaster til henne og ser om hun reagerer positivt på det? Jeg har god erfaring med at skeptiske barn blir mindre skeptisk av at man lar dem være i fred, og heller gjør seg selv tilgjengelig i en høyde og på et nivå som er mer i deres leie. Det kan ta noe tid, mens andre ganger er det akkurat dette som skal til for at barnet kommer med en gang.

Ikke egle deg inn på med å "tvangsklemme" eller lignende. La barnet komme til deg når det er klart.

Stefaren din er en dust og burde få tilsnakk av barnets foreldre.

[Gjest Hannee]

Jeg vet dette sikkert ikke har noe sammenheng, men så på friends at Ben ikke likte Monicas parfyme. Bruker du en parfyme eller noe annet produkt med en sterk lukt?

[Gjest TS]

Jeg prøver å leke med henne, Smile, vise henne nye leker osv, men uansett hva jeg prøver på så bare griner hun Det er ikke slik at jeg løfter henne opp og er helt der, men noen ganger kan mamma si" Vil du sitte i fanget til tante?" så prøver hun å sette henne ned i fanget mitt og da skriker hun med en gang. Det vil hun ikke.

Jeg er hos søstra mi både med hele familien og kun med seg. Bare hun ser meg så vrenger hun på leppa og løper vekk.

Nei jeg bruker aldri parfyme.

[Gjest Unknown]

Her var onkel kjempeskummel lenge. Tror snuppa var 1.5 år før ho godtok han. Han prøvde som deg, å nærme seg forsiktig, leke osv. plutselig en dag var det greit! Og nå er han favorittonkel

Tror du bare må være tolmodig, nærme deg forsiktig og bare være i bakgrunn litt visst ho blir redd, går nok helt sikkert over tilslutt!

(Eller du kan kjøpe en :is: , da blir du nok bestevenn med en gang )

[AnonymBruker]

Sønnen min var redd sin tante, vi tror det hadde noe med stemmen hennes å gjøre, for hun har en ganske skarp stemme.

Det hun gjorde, var at hun snakket med oss foreldre for å høre hvilke leker som var favorittene hans.

Når hun kom på besøk hos oss, satte hun seg ned på gulvet, et stykke fra ham, og lekte med favoritten. Hun så ikke på ham, snakket ikke til ham, hun bare lekte.

Etter hvert ble han så nysgjerrig på hva hun drev med, at han nærmet seg henne litt etter litt, og til slutt satt han nesten ved siden av henne.

Da ga hun ham den leken hun lekte med, fremdeles uten å se på ham eller snakke med ham, og tok "nest-favoritten" og fortsatte å leke med den, mens gutten lekte med favorittleken ved siden av.

Så lekte de parallellt noen minutter, før hun gjorde noe "galt". Da ble han ivrig, og ville vise henne den "rette" måten å leke på, og så begynte de å leke sammen.

Det tok vel 20-30 minutter før hun vant tilliten hans på den måten.

Men det var veldig viktig at det var ro rundt dem, at det ikke var forstyrrelser rundt dem, og at vi foreldre ikke blandet oss inn.

Vi så at det var viktig at han kom til henne, at han fikk ta initiativet til lek, g at vi lot ham få lov til å bruke den tiden han behøvde.

[Aftensol]

Vi hadde samme problem med mannen sin onkel og datteren vår.. Og vi tilbringer litt tid med de i løpet av en mnd..

Hun var livredd hver gang hun så han og sprang andre veien.. Vi gjorde ikke noe spesielt med det, bare ventet til det gikk over.. Tok ikke mange mnd..

Men det kommer jo litt an på hvor lenge dere har hatt det sånn da...Om det er fra hun var baby?

Har du feks briller? Og er den eneste i familien som har det? Langt hår, mens mamman har kort (eller omvendt) ?

Sånne ting ble datteren min redd for når hun var liten.. Men det var vel å merke hovedsaklig blonde med kort hår og uten briller, for det er helt omvendt av meg

Og menn uten skjegg var skummelt :gjeiper:

[mammamona]

Mange babyer er veldig opptatte av lukt. Det kan jo hende at hun rett og slett ikke liker parfymen din? Eller at du rett og slett er uheldig... Det går nok over!

[Næjøss]

er ikke det ganske vanlig at små barn blir litt "redde" for folk dem egentlig kjenner?

min lillesøster syntes visstnok at jeg var kjempeskummel når jeg hadde på meg lua mi. Men ikke uten.

Kan jo hende at du har på deg noe som hun synes er litt skummelt? parfyme f.eks.

Det går nok over. De fleste små barn har jo en sånn periode der visse personer eller ting er kjempeskumle.

Bare vær tålmodig du. Så ordner det seg nok

[smalls]

Nå har jo ts sagt hun aldri bruker parfyme da.

Bare ha litt tålmodighet. Det går nok over

[effy]

Jeg har en sønn på 2 år som har vært kjempeskeptisk siden han var 5 mnd, og han er det delvis ennå. Han har spesielt reagert på tantene sine, noe jeg ikke skjønner siden de er flinke med barn og har egne selv. Hun ene er også helsesøster! Men vår konklusjon er at han ikke liker mørkhårede damer....

Nå er det ikke så ille lenger, han hyler ikke når han ser dem, men de er fremdeles sistevalget hans når det gjelder nærkontakt.

Mine tips er:

- Sett deg ned på golvet og lek med yndlingslekene til barnet

- Ikke tving deg på, la barnet komme til deg

Ellers får du bare være tålmodig. Det har mine svigerinner vært.....