Hvem har ansvaret når far skal på jobberiese?

[Gjest WorkingMum]

Jeg og eksen har to døtre på 10 og 14 år. Vi har en 50/50 ordning som fungerer helt utmerket, og er begge i fulltidsjobber og i nye forhold.

Nå skal han ut på en 2 ukers reise ifm med jobb, og mener da at barna må være hos meg i den perioden. Han bruker argumentet om at jeg har hovedomsorgen, mottar bidrag, barnetrygd osv, så jeg har hovedansvaret for barna.

Dette mener jeg blir helt feil! Vi har en avtale (ikke skriftlig, men likevel en avtale) og da må han forholde seg til den. Det blir vel hans ansvar å sørge for tilsyn til barna når han er skal være borte i hans samværuke, og han har både samboer, foreldre og søsken han kan be om hjelp hos han trenger det.

Jeg vil egentlig bare høre hva andre mener om denne saken, sånt rent prinsipielt. Hvem har ansvaret?

[Gjest Consensio]

50/50 = annenhver uke?

Kan ikke bare du ha barna i de to ukene så kan han ha barna de to ukene etter at han har kommet hjem?

[Sophie-Ann]

I utgangspunktet er det han som skal skaffe tilsyn hvis han trenger det i hans uker, men det går jo ann å være fleksible og hjelpe hverandre?? Det gavner alle parter, og man får et bedre samarbeid Det kan jo være du som trenger hjelp neste gang, og da er det ok å vite at du kan spørre han.

[Gjest WorkingMum]

TS her.

50/50 er annehver uke ja.

Det er bare det at det passer utrolig dårlig for meg å ha jentene i den uka de skulle vært hos far. Jeg har mye jobb og har endel sosiale planer den uka.

Desutem er jeg litt ute etter å høre hva andre synes er riktig i prinsippet. Far mener jo at jeg MÅ stille opp, og det synes jeg blir helt feil.

[Ciara]

Én ting er vel hvem som har plikt til å ta seg av dem (det kan jeg ikke svare på om er deg eller ham). En annen sak er hvorfor du er så opptatt av det. Skjer det støtt og stadig at far reiser og setter deg i en knipe fordi barna må være hos deg? Er det slik at du virkelig ikke har anledning til å ha dem fordi du har planlagt noe selv (reise bort etc), så er det greit nok, men ellers forstår jeg ikke problemet.

[Ciara]

Beklager, svaret ditt kom mens jeg skrev mitt. Da forstår jeg situasjonen bedre.

[Sophie-Ann]

Da syns jeg rett og slett at du skal stå på ditt, så får far finne ut av dette. Han kan ikke forvente at du stiller opp hver gang han trenger det. Noen ganger passer det, og andre ganger ikke.

[Gjest Consensio]

Desutem er jeg litt ute etter å høre hva andre synes er riktig i prinsippet. Far mener jo at jeg MÅ stille opp, og det synes jeg blir helt feil.

Prinsippmessig syns jeg du burde endre på dine sosiale planer og ha barna den uken. Du er barnas mor, og velger derfor alltid barna fremfor sosiale aktiviteter.

I tillegg syns jeg at man skal kunne gi og ta i et slikt forhold, kanskje du trenger en ekstra uke ved et annet tilfelle. Om du setter deg på bakbeina nå, så kommer garantert han til å gjøre det samme om du trenger noe.

[Gjest WorkingMum]

Dette er et diskusjonstema kanskje 2-3 ganger i året, og det blir alltid en krangel ut av det.

Normalt er både han og jeg fleksible på samværet når den andre trenger fri, men jeg synes disse jobbreisene hans er for lenge i forhold til at jeg må ha barna da, og det er faktisk ikke mitt problem at han har en jobb han må ut å reise i!

Når man er forelder har man et ansvar, samværsforelder eller ikke, og hvis jobben går utover det ansvaret, vel da får man finne seg en annen jobb!

Jeg er så lei av å ha disse diskusjonene med far, så nå vil jeg få på plass et "prinsipp" som gjelder en gang for alle!

[Gjest Consensio]

Ok, så dette er gjentakende? Da ville jeg nok bedt far om å ordne pass, om det så er hans samboer eller familie.

[AnonymBruker]

Send barna til BV hotell (fosterhjem) i ei uke.

[Gjest WorkingMum]

Ja, det hender 2-3 ganger i året at han må ut på jobbreise og forventer at jeg skal ta barna.

[Ciara]

Hvor lang tid i forveien får du beskjed? Kan det ikke være en løsning at han må varsle så lang tid i forveien at dere kan rokkere om på ukene uten altfor mye krøll?

[Gjest WorkingMum]

Denne gangen kom beskjeden 1 uke i forveien!

Men uansett om han gir beskjed tidligere eller ikke, så er jeg mest interessert i å ha ungene i mine uker, uten omrokkeringer. Det er det som passer best med mitt "øvrige liv".

Så jeg vil ikke at far bare skal kunne "gi beskjed" om når han skal reise, og så må jeg tilpasse meg.

Jeg mener det ikke er mitt "problem"

[sjøhest]

Jeg syns du gjør deg litt vanskelig. 2-3 ganger i året er da ikke mye, og han kan jo bare ta to uker når han komme hjem igjen.

[AnonymBruker]

Selvsagt forventer han at du har barna deres - det hadde jeg gjort også.

Både du og han vet at han har den jobben som medfører reise- at det 2-3 ganger i året faller på den uken de er hos far må man faktisk regne med.

Og slik er det å være foreldre, man må faktisk gi avkall på noe. Heldigvis går tiden så utrolig fort, plutselig en dag sitter du der og har kun deg selv...

Kos deg med barna den ekstra uken du,så kan du med god samvittiget vite at du har noe " tilgode" hos far dersom du skulle trenge det.

Vil tro at man får ett bedre samarbeid dersom man hjelper hverandre kontra banke igjennom pga prinsipper.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg og eksen har to døtre på 10 og 14 år. Vi har en 50/50 ordning som fungerer helt utmerket, og er begge i fulltidsjobber og i nye forhold.

Nå skal han ut på en 2 ukers reise ifm med jobb, og mener da at barna må være hos meg i den perioden. Han bruker argumentet om at jeg har hovedomsorgen, mottar bidrag, barnetrygd osv, så jeg har hovedansvaret for barna.

Dette mener jeg blir helt feil! Vi har en avtale (ikke skriftlig, men likevel en avtale) og da må han forholde seg til den. Det blir vel hans ansvar å sørge for tilsyn til barna når han er skal være borte i hans samværuke, og han har både samboer, foreldre og søsken han kan be om hjelp hos han trenger det.

Jeg vil egentlig bare høre hva andre mener om denne saken, sånt rent prinsipielt. Hvem har ansvaret?

Dere har ansvaret. Dere må sammen enes om hvordan dette skal løses.

Først hevder du at dere har delt omsorg (eller 50/50 som mange ynder, men jeg hater, å kalle det).

Så hevder du at han hevder at du har hovedomsorgen, mottar bidrag og barnetrygd. Det der henger ikke sammen slik jeg ser det.

Rent prinsipielt, så er det interessant å lese at du, som mor og kvinne, glatt mener at han bør involvere ny dame, foreldre og søsken før deg når det kommer til samvær med dine og hans barn?

I mitt hode ville det vært normalt at foreldrene til barna tar ansvar og hjelper hverandre, eventuelle nye partnere må gjerne bidra men jeg synes ikke det er riktig at den nye skal føle seg forpliktet og prioritert foran barnas foreldre når slike situasjoner oppstår.

Personlig så begriper jeg ikke at dere greier å lage fuzz over to tre jobbreiser i året som medfører at han blir borte i to uker.

[Gjest WorkingMum]

Dere har ansvaret. Dere må sammen enes om hvordan dette skal løses.

Først hevder du at dere har delt omsorg (eller 50/50 som mange ynder, men jeg hater, å kalle det).

Så hevder du at han hevder at du har hovedomsorgen, mottar bidrag og barnetrygd. Det der henger ikke sammen slik jeg ser det.

Ja, jeg er enig i at vi har ansvaret for barna sammen, ikke i hovedsak jeg.

Da vi skiltes ble vi enige om at jeg skulle ha hovedomsorgen, så selv om far nå har 50% samvær, er det fortsatt jeg som har hovedomsorgen, og mottar alle "offentlige" stønader. Far betaler også bidrag, fordi han tjener mer enn meg. Slik er faktisk reglene!

Men at far skal bruke det som argument for at jeg må ta barna når han reiser bort, mener jeg blir helt feil. Det er like mye hans barn!

[Gjest Gorgonzola]

Ja, jeg er enig i at vi har ansvaret for barna sammen, ikke i hovedsak jeg.

Men at far skal bruke det som argument for at jeg må ta barna når han reiser bort, mener jeg blir helt feil. Det er like mye hans barn!

Da synes jeg dere skal ta det ansvaret i stedet for å grave hver deres skyttergrav og kaste stein på hverandre.

[Gjest Tirkes]

Men delt omsorg så betyr det ikke at pappa har omsorg i partallsuker og mor i oddetallsuker - skjer det noe med poden i partallsukene så er mor fortsatt barnets mor, og har like mye å si i feks mediniske avgjørelser eller om barnet blir kalt inn til krisemøte på skolen fordi han har malt rektors chihuahua rosa.

Så du har ansvaret for barna dine i disse to ukene. Men det har mannen din også. Jeg ville tatt barna den uken, men jeg ville sagt fra om at disse jobbreisene skal du ha beskjed om XX antall uker/dager før det skjer, og dersom han gir deg så kort frist igjen, så må han være klar for å evt hyre inn besteforeldre eller kansellere turen sin, for du kan ikke leve livet ditt som backupbarnevakt i tilfelle fars planer ikke passer med å være far i en uke.

Så - ikke noe sort hvitt svar her, desverre.