Mann: Hvordan får jeg samboeren til å slutte å "bitche"? Føler kvinner har svaret på dette:P

[Gjest Tralala]

Føler samboeren min "kritiserer" meg for alt og samtidig skal kontrollere. Ikke nødvendigvis direkte kritikk bestandig. Men indirekte. Bemerkninger, med underliggende spydigheter.

At hennes meninger er "loven" og mine meninger skal diskuteres, er for øyeblikket status i forholdet.

Jeg lager feks mat. Får kritikk om det er LITT for mye stekt, eller LITT for lite. Kritikk om jeg har eksperimentert litt og brukt et krydder (som jeg liker)hun mener ikke passer til retten. Kan få kritikk for måten jeg lager retten på...om jeg har begynt på sausen FØR potetvannet har begynt å koke feks. etc etc. Er det jeg som lager mat så er det jeg som lager mat, og jeg gjør det på min måte. Jeg har gått grunnkurs kok og vet dom regel hva jeg driver med (ikke at jeg er noen ekspert), men føler hun skal kontrollere alt. Blir gal. Er det hun som lager mat, må jeg finne meg i det som blir servert, for mye krydret eller ikke. Forsåvidt gjør det meg ingenting, fordi jeg er som regel altetende:D Forskjellen er, har jeg svidd en kotelett så har jeg ikke peiling på hva jeg driver med. Er det hun som svir en kotelett, så er det bare et uhell.

Om jeg har en mening om et eller annet, samfunnsproblemer or whatever, så kan hun finne på å le av den meningen mens hun rister på hodet. Om hun har en mening skal jeg høre på og ta det seriøst. Gjør jeg som hun gjør, ler, så er diskusjonen i gang.

Hun kan liksom gjøre og si hva hun vil, men gjør jeg de samme tingene mot henne, så er det galt. Hun sa engang at, jeg må tåle litt kritikk etc, jeg er jo tross alt en mann. Tja, vi menn har blitt lært at vi ikke skal vise for mye følelser. Men vi har akkurat de samme følelsene som dere jenter, og kan reagere like sterkt. Vi bare viser det ikke bestandig, for vi skal være sterke og ikke vise svakheter.

Husarbeid er en annen ting. Jeg hater det. Men jeg gjør det. Men ikke bra nok ifølge henne. Har du husket ditt, har du husket datt, under der, oppå der...

Jeg lar ikke undertøyet eller et vått håndkle ligge på gulvet, men jeg klarer fint å kun støvsuge gulvet en gang i uken. Min standard. Som ikke passer henne, som har en annen standard. Jeg skal respektere hennes. Hvorfor kan ikke hun respektere min? Vil hun ha det bedre, kan hun gjøre det selv. Hmmm, hva om jeg hever standarden min til det ekstreme, der jeg SKAL ha alle hermetikkbokser i skapet med etiketten ut? Om jeg også krever at alle bøkene i hyllen skal ha kronologisk rekkefølge, og at alle skal stå rett og ingen bøker skal stikke ut over kanten. Da har jeg høyere standard en henne. Kan jeg kreve dette? Har jeg rett til å reagere om hun ikke gjør det? Jeg har min standard, og jeg vil ikke forandres på. Som ingen andre vil heller.

Ville bare få frem et poeng :D

Vi har det kjempebra ellers og mener ikke å sette henne i et dårlig lys (bare litt hehe) Men denne kritikken/kontrolleringen plager vettet av meg. Og ber jeg henne slutte og viser min misnøye, så er diskusjonen i gang. Hun blir furt. Noen ganger forsøker hun å la være, men jeg ser på henne at hun er på vei til å sprekke av bemerkningsbehov. Da sier jeg "få det ut!" og da gjør hun det, og som regel ler vi. Men hun glemmer veldig fort;)

Er ikke alene om dette i verden. Virker som dette ligger latent i mange kvinner å gjøre dette:P Hvorfor? Vil dere ha en mann som går rundt irritert og oppgitt? At det går ut over hans selvtillit om du hele tiden sier hva han gjør galt, eller ikke gjør på din måte? Kan dere ikke si ifra på en annen måte, når det passer seg, og ikke slenge en kommentar til alt jeg gjør og når jeg gjør det?

At dere jenter som regel snakker med indirekte språk er et stort problem for meg. Som for eksempel dette (som skjer ofte hjemme)... Hun spør om jeg har lyst på te. Jeg sier nei. Hun blir stille. 10min etterpå er hun litt rar. Hun svarer kort på alt og sitter i sin egen verden.

Jeg spør om hva som er galt. Det som er galt er at jeg aldri hører etter på hva hun sier. Som også er en standard klage dere kvinner har. Vi menn hører ikke etter. Vi hører hva du sier, men ikke alltid hva du faktisk mener. Så si det du mener, og ikke hver indirekte.

Tilbake til eksempelet med den teen. Jeg stirrer blankt på henne når hun sier jeg aldri hører etter. Hun sier: "Selv om DU ikke ville ha te...hva med meg da?"

Hvor er logikken? Hun spurte aldri om jeg kunne lage til henne. Hun spurte om JEG ville ha te. Om hun vil ha te, lag selv eller spør meg...DIREKTE.

Tro meg, det sparer mye furting hos kvinner og irritasjon hos menn. Unødvendig. Ikke alle som forstår det, selv om jeg hele tiden hører kvinnelige "eksperter" si at kommunikasjon er viktig i forholdet. Om kommunikasjon er viktig for dere, hvorfor da snakke til oss på en indirekte måte? Er det rart det blir kluss i kommunikasjonen? Rart vi ikke hører det dere vil vi skal høre?

Ja, ja der fikk jeg meg en liten utblåsning

[Gjest navnelapp]

Eg hadde flytta på dagen! Det der høyrest ikkje noko triveleg ut i det heile tatt. Vil du ha det slik?

[Sophie-Ann]

Hun eier jo ikke respekt for deg! Her hadde jeg satt ned foten og krevd umiddelbar endring, ellers så er det over. Dette kommer til å tære på deg og du ender opp med å gå på tå hev rundt henne. Det kan også virke som hun ikke har allverdens selvtillitt selv, og føler seg bedre ved å rakke ned på deg. Lykke til!

[AnonymBruker]

VI kvinner er ikke sånn. DIN kvinne er slik.

Du har 2 valg.

1. Ta problemet opp med henne. Krev forandring.

2. Aksepter at hun er slik. Kan du leve med det? Bli. Kan du ikke? Gå.

[Gjest Heloise]

TS...

Hvorfor gidder du?

[AnonymBruker]

Du får begynne å si imot dama, det er jo tydelig hun trenger å bli såtte på plass.

[Sulosi]

Det høres ikke ut som et forhold for fremtiden. Jeg hadde ikke orket å ha det slik.

1.Hun mangler respekt for deg.

2.Hun stoler ikke på deg.

Du kan kanskje få henne til å slutte å kommentere men, det er ikke det samme som at respekt og tillit er tilstede.

Og de færreste jenter er slik.

[AnonymBruker]

for en slitsom dame da :/ Har hun noen traumer elns som gjør at hun har et sånt kontrollbehov?

[daemonia]

Enten må du ta det opp med henne og si at hvis hun ikke forandrer seg og kutter ut og klage på alt du gjør og forventer at du skal godta alt du gjør, eller så kommer du deg bort.

Hvis hun er sånn nå, tror du det kommer til å bli bedre i fremtiden? Ikke vet jeg hvor lenge dere har vært sammen, det fant jeg ikke noe sted i innlegget ditt, men ærlig talt, dette hadde jeg ikke giddet å leve med lenge altså.

Og nei, alle kvinner er ikke sånn. Alle kvinner snakker ikke med kløyvd tunge eller tror at alle menn er tankelesere. Noen få er sånn. Veldig få!

Kort sagt: Det finnes bedre. Ditt valg.

[Gjest Lise]

Uff kjenner jeg får dårlig samvittighet og kjenner meg igjen. Kan bekrefte at det ikke er KUN din dame som er sånn, synes det var rart ikke fler kjente seg hvertfall litt igjen? Trodde kommunikasjonsvansker var vanlig i forhold.. For meg og kjæresten er det som regel slike ting som fører til diskusjoner, bare sånne tulleting! Og ofte er det PMS i bildet, da kan jeg ha det ganske så vanskelig med meg selv dessverre. Og dersom jeg ikke sier ifra at dette plager meg og at jeg derfor fyrer lett osv skjønner jo ikke han hvorfor jeg er så følsom, fort sint osv. Vi har vært sammen i 4 år, og har snakket om dette flere ganger, og jo mer åpen og direkte jeg klarer å være jo lettere går kommunikasjonen Jeg jobber stadig med dette for å forbedre meg, og jeg ser lys i tunellen! Jeg vil han jo ikke vondt. Vi har det svært bra sammen på de fleste områder og skal gifte oss. Tror ikke alle forhold og ekteskap er uten problemer, tror man kan ha en god fremtid sammen om man jobber med evt konflikter og at begge er innstilt på at den andre parten skal trives i forholdet! Og at man innser de "feilene" man evt gjør. Det hørtes ut som du heller ønsket å rette opp i saken fremfor å gjøre det slutt.. Mitt tips er å snakke HELT ærlig og åpent om problemet og jobbe med det så lenge begge er innstilt og enig om det. Hilsen jente 26 år

[AnonymBruker]

problemet er at du har godtatt hennes væremåte. Hun tror hun har deg rundt lillefingeren.

Neste gang sier du bare nei. DU skal gjøre det på DIN måte, du lar henne være i fred, hun får la deg være i fred.

Du har ikke vist at du har baller. Si ifra, stå opp for seg selv, ellers kommer det ikke til å forandre på det.

[Teriyaki]

problemet er at du har godtatt hennes væremåte. Hun tror hun har deg rundt lillefingeren.

Neste gang sier du bare nei. DU skal gjøre det på DIN måte, du lar henne være i fred, hun får la deg være i fred.

Du har ikke vist at du har baller. Si ifra, stå opp for seg selv, ellers kommer det ikke til å forandre på det.

Tror nok det skal litt mer enn som så til, da. Her trengs nok en skikkelig samtale for å få henne til å forstå også.

[Gjest Armitage]

Her i gården så er det mannen som alltid pirker og kritiserer. Han må alltid kommentere om jeg har gjort noe feil eller hvis jeg er uheldig og f.eks. knuser ett glass. Det er så irriterende å bli snakket til som et barn, spesielt når jeg er den som gjør alt og han bare sitter på ræva.

Nei TS. Du må si ifra! Det har jeg begynt å gjøre og da har det vært furting i en halvtime, men da får i det minste jeg gjort det jeg skal uten å bli kritisert for det.

Han har også den uvanen med å påpeke at ting trengs å gjøres og så forvente at jeg skal gjøre det. Da har jeg begynt å svare at han kan godt gjøre det han, siden han legger merke til det. Blir det gjort? Nei. Men nå har han i det minste sluttet å kommentere det.

[KKMM]

Måtte le da jeg leste innlegget ditt, fordi dama din høres helt likt ut på væremåten som mannen min! Sier f.eks at han er sliten og spør om jeg kan lage mat, for så å stille seg ved komfyren og kritisere hver minste lille ting. Neste gang, hvis jeg forandrer på det hele og gjør som han sa forrige dag, nei da er det plutselig galt, det var i går og i dag vil han ha det slik og slik. Umulig å få til. Så skjønner så godt at du er frustrert og at det begynner å gå ut over selvtilliten din.

[Gjest Gjest]

Bloggen marriedmansexlife.com vil gi deg svarene kjapt. Les spesielt denne posten: http://www.marriedmansexlife.com/2010/10/why-and-how-nice-guys-strategize-to.html

Les også om fitness testing/shit tester.

Les også David deidas way of superior man og boken no more mister nice guy

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også litt igjen i noe av det hun gjør, men jeg tar meg selv i det og sier ingenting.

Hvis han irriterer meg på noen måte (veldig støy med noe han holder på med) så går jeg på et annet rom UTEN sure miner.

Er jeg irritabel og merker at jeg lett kan være urettferdig mot han så fjerner jeg meg fra situasjonen før jeg sier noe slemt, og om jeg går over streken sier jeg unnskyld og forklarer at det var min feil.

Hvis han gjør noe "galt" som å glemme å støvsuge mellom sofaputene eller lager maten på en mindre smart måte så sier jeg ikke "du gjør det feil, du er lat, du må da ikke gjøre sånn". Jeg sier heller "kanskje du kan støvsuge mellom sofaputene neste gang? Hvis du har altfor høy varme på stekeplata blir det ofte brent utenpå og rått inni, kanskje du kan skru ned litt?" Jeg takker han for det han gjør selv om det ikke alltid er like nøye som jeg selv ville ha gjort det.

Dette har jeg nå lært meg og vi har det tusen ganger bedre sammen. Ingen sure miner, ingen kjefting, vi kan fint være uenige og hjelpe hverandre om noen av oss gjør noe galt. Kommuniser med henne. Si at du ikke orker dette lengre, og at det må bli en forandring. Om du ikke ønsker å leve med henne er det ikke merkelig, for det hadde ikke jeg klart om hun ikke kunne forandre seg.

[Hegeee]

For et heidundranes greit innlegg å lese da. Må si meg helt enig med siste kommentaren og gjest lise sier. Snakk med henne om det, sånn ordentlig. (noe du sikkert har gjort også hehe) Hva tror du hun hadde gjort om du hadde vist henne dette innlegget? Synes det var veldig bra skrevet, og fortale akkurat akkurat hvordan du føler det. Eksemplene du ga viste poenget veldig godt, tyypiske eksempler.. Mange kjenner seg nok igjen i det du sier, og jeg er faktisk heeelt enig i hvordan du beskriver oss jenter, vår kommunikasjons-indirekte shit. Det gjør alt en haug mer vanskelig enn det hadde trengt å være!

Det er ikke såå greit å være i et sånt forhold, men samtidig så kan man le av det igjen som du sa, og da føles det ikke ut som en såå big deal igjen.. Selvom man blir gal av det og det irriterer mer og mer for hver gang. Jeg vet ikke. Men du kan jo si akkurat det som står her til hu, det var best forklart ;-)

Er ikke helt enig med mange av de kommentarene som står over om at hun har taket på deg og fysj for et forhold du er i. Det er ikke så lettvindt, og ja det må nok litt mer til enn bare å gjøre som DU vil neste gang! Uansett, jeg tror dette er en typisk ting som mange forhold har, og som går an å fikse på ;-)

[Havbris]

Ojsann. Da jeg leste innlegget til TS måtte jeg dra på smilebåndet, for her ble vi servert mange av de mest typiske "venuskvinne" trekkene. Anbefaler å lese "Menn er fra Mars og kvinner fra Venus". Det du skriver er som tatt rett ut av den boka

Tror du må fortelle henne tydelig hvordan det oppleves å møte så mye klaging. Mange som opplever dette sier at de daglig blir minnet på å ikke være bra nok. Og så må du si at du ikke er tankeleser, og at det er umulig for deg å skjønne at det hun sier ikke er det samme som det hun tenker.

[Gjest norah]

Jeg har selv overvært noen få bekjente snakke slik til sin samboer, og jeg blir ille til mote. Jeg synes det er respektløst, og det sier veldig mye om manglende selvinnsikt og refleksjon over egen atferd.

Jeg sitter jo igrunnen bare det og blir flau på deres vegne, blir flau for partneren som ikke har baller til å kreve respekt - og tenker at det nok generelt er mye unødvendig sur stemning i heimen. De tror jo selv at det er humoristisk/sjarmerende/slik par skal kommunisere.

Du får forklare henne at hun gjerne må fortsette med den måte å kommunisere på dersom hun absolutt vil - men at det vil føre til negativ stemning mellom dere, og også venner om hun snakker slik til dem.

Det eneste hun oppnår med det er dårlig stemning, negative relasjoner og gir et feilaktig inntrykk av den du vet hun er.

Om hun synes alt andre gjør er feil, og oppfatter dine beskjeder som negativt ladet - så er jo feiloppfattelsen hos henne.

Spør henne hva hun vil oppnå med å snakke på den måten, legge opp til konflikt hele tiden - og om hun synes det har fungert bra til nå.

[Gjest Depirimert]

Føler samboeren min "kritiserer" meg for alt og samtidig skal kontrollere. Ikke nødvendigvis direkte kritikk bestandig. Men indirekte. Bemerkninger, med underliggende spydigheter.

At hennes meninger er "loven" og mine meninger skal diskuteres, er for øyeblikket status i forholdet.

Jeg lager feks mat. Får kritikk om det er LITT for mye stekt, eller LITT for lite. Kritikk om jeg har eksperimentert litt og brukt et krydder (som jeg liker)hun mener ikke passer til retten. Kan få kritikk for måten jeg lager retten på...om jeg har begynt på sausen FØR potetvannet har begynt å koke feks. etc etc. Er det jeg som lager mat så er det jeg som lager mat, og jeg gjør det på min måte. Jeg har gått grunnkurs kok og vet dom regel hva jeg driver med (ikke at jeg er noen ekspert), men føler hun skal kontrollere alt. Blir gal. Er det hun som lager mat, må jeg finne meg i det som blir servert, for mye krydret eller ikke. Forsåvidt gjør det meg ingenting, fordi jeg er som regel altetende:D Forskjellen er, har jeg svidd en kotelett så har jeg ikke peiling på hva jeg driver med. Er det hun som svir en kotelett, så er det bare et uhell.

Om jeg har en mening om et eller annet, samfunnsproblemer or whatever, så kan hun finne på å le av den meningen mens hun rister på hodet. Om hun har en mening skal jeg høre på og ta det seriøst. Gjør jeg som hun gjør, ler, så er diskusjonen i gang.

Hun kan liksom gjøre og si hva hun vil, men gjør jeg de samme tingene mot henne, så er det galt. Hun sa engang at, jeg må tåle litt kritikk etc, jeg er jo tross alt en mann. Tja, vi menn har blitt lært at vi ikke skal vise for mye følelser. Men vi har akkurat de samme følelsene som dere jenter, og kan reagere like sterkt. Vi bare viser det ikke bestandig, for vi skal være sterke og ikke vise svakheter.

Husarbeid er en annen ting. Jeg hater det. Men jeg gjør det. Men ikke bra nok ifølge henne. Har du husket ditt, har du husket datt, under der, oppå der...

Jeg lar ikke undertøyet eller et vått håndkle ligge på gulvet, men jeg klarer fint å kun støvsuge gulvet en gang i uken. Min standard. Som ikke passer henne, som har en annen standard. Jeg skal respektere hennes. Hvorfor kan ikke hun respektere min? Vil hun ha det bedre, kan hun gjøre det selv. Hmmm, hva om jeg hever standarden min til det ekstreme, der jeg SKAL ha alle hermetikkbokser i skapet med etiketten ut? Om jeg også krever at alle bøkene i hyllen skal ha kronologisk rekkefølge, og at alle skal stå rett og ingen bøker skal stikke ut over kanten. Da har jeg høyere standard en henne. Kan jeg kreve dette? Har jeg rett til å reagere om hun ikke gjør det? Jeg har min standard, og jeg vil ikke forandres på. Som ingen andre vil heller.

Ville bare få frem et poeng :D

Vi har det kjempebra ellers og mener ikke å sette henne i et dårlig lys (bare litt hehe) Men denne kritikken/kontrolleringen plager vettet av meg. Og ber jeg henne slutte og viser min misnøye, så er diskusjonen i gang. Hun blir furt. Noen ganger forsøker hun å la være, men jeg ser på henne at hun er på vei til å sprekke av bemerkningsbehov. Da sier jeg "få det ut!" og da gjør hun det, og som regel ler vi. Men hun glemmer veldig fort;)

Er ikke alene om dette i verden. Virker som dette ligger latent i mange kvinner å gjøre dette:P Hvorfor? Vil dere ha en mann som går rundt irritert og oppgitt? At det går ut over hans selvtillit om du hele tiden sier hva han gjør galt, eller ikke gjør på din måte? Kan dere ikke si ifra på en annen måte, når det passer seg, og ikke slenge en kommentar til alt jeg gjør og når jeg gjør det?

At dere jenter som regel snakker med indirekte språk er et stort problem for meg. Som for eksempel dette (som skjer ofte hjemme)... Hun spør om jeg har lyst på te. Jeg sier nei. Hun blir stille. 10min etterpå er hun litt rar. Hun svarer kort på alt og sitter i sin egen verden.

Jeg spør om hva som er galt. Det som er galt er at jeg aldri hører etter på hva hun sier. Som også er en standard klage dere kvinner har. Vi menn hører ikke etter. Vi hører hva du sier, men ikke alltid hva du faktisk mener. Så si det du mener, og ikke hver indirekte.

Tilbake til eksempelet med den teen. Jeg stirrer blankt på henne når hun sier jeg aldri hører etter. Hun sier: "Selv om DU ikke ville ha te...hva med meg da?"

Hvor er logikken? Hun spurte aldri om jeg kunne lage til henne. Hun spurte om JEG ville ha te. Om hun vil ha te, lag selv eller spør meg...DIREKTE.

Tro meg, det sparer mye furting hos kvinner og irritasjon hos menn. Unødvendig. Ikke alle som forstår det, selv om jeg hele tiden hører kvinnelige "eksperter" si at kommunikasjon er viktig i forholdet. Om kommunikasjon er viktig for dere, hvorfor da snakke til oss på en indirekte måte? Er det rart det blir kluss i kommunikasjonen? Rart vi ikke hører det dere vil vi skal høre?

Ja, ja der fikk jeg meg en liten utblåsning