Nettdating - hvor kynisk kan man være?

[AnonymBruker]

Hei!

2 ganger iløpet av de siste årene føler jeg at jeg har kastet bort MYE tid på nettdating. Begge gangene snakket vi sammen på nett i ca. 5 måneder - og når vi møttes var det ikke klaff (selv om vi ga det en sjangs og møttes flere ganger).

Nå lurer jeg litt på om det egentlig kan være lurt å bare bruke nettdating mer som en måte å finne dater på, og å avtale å møtes rimelig kjapt. For det er jo først når man møtes at man virkelig ser om det er noe kjemi eller ikke.

Men blir det litt for desperat og kynisk igjen?

Noen synspunkter eller erfaringer rundt dette?

[Facepainter]

Gjør det som passer deg.

Hvis du føler at du har brukt for lang tid tidligere, så kutt ned litt på meldingene. Man blir bedre kjent, ja, men sjansen for å "kaste bort" mye tid på en person man ikke har den store kjemien med er stor. I tillegg bygger man fort opp et forventningspress som er helt urealistisk, tatt i betraktning at man aldri har møtt hverandre.

Dersom du er villig til å møte mange mennesker du ikke vet så mye om, så er det nok best å møte de som raskt som mulig. De fleste jeg har møtt har jeg skrevet med i 1-2 uker. De eneste "dårlige datene" mine er damer som jeg skrev med i et par dager, så der ser du. 5 måneder er nok litt i overkant, uansett hvordan man ser på det

[Gjest KateW]

Jeg har truffet folk raskt og etter lang tid, og så langt har ingen stemt. Så vanskelig å finne en oppskrift...

[Steinar40]

Først må man finne ut det man trenger å vite for at det ikke skal bli helt skivebom.

Deretter er det egentlig bare bortkastet tid.

[Facepainter]

Først må man finne ut det man trenger å vite for at det ikke skal bli helt skivebom.

Deretter er det egentlig bare bortkastet tid.

Helt sant, egentlig, men hvor mye man trenger vite før man går på date varierer jo veldig. 5 måneder er uansett litt i overkant mye

[AnonymBruker]

Drevet mye med nettdating, du Steinar?

[Steinar40]

Drevet mye med nettdating, du Steinar?

Nei.

[Steinar40]

Helt sant, egentlig, men hvor mye man trenger vite før man går på date varierer jo veldig. 5 måneder er uansett litt i overkant mye

Ja, 5 måneder høres mye ut hvis man fokuserer på å finne ut det man trenger å vite.

[Anglofil]

For noen fungerer det slik, for andre ikke. Jeg fant samboeren min gjennom nettdating, etter lang tids chatting på nett. Jeg kunne aldri gjort det annerledes, men man har aldri noen garantier uansett selvfølgelig.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Først må man finne ut det man trenger å vite

Hva er det man trenger å vite? Noen lure tips på hva som bør sjekkes ut?

[AnonymBruker]

Jeg tar alltid en date tidlig. En har jo profilen å gå utifra med interesser og slikt, man skriver jo litt sammen om hverdagen, jobb og livet ellers. Man får jo fort en pekepinn, og man merker jo kjapt i meldingene man skriver og mottar om man har funnet tonen. Men så tar ikke jeg en date med middag og den pakka der. Jeg inviterer dem med ut på en tur. Så får vi sjekka kjemien, om det er verdt å fortsette å holde kontakt/blir kjent.

Skrive med noen i 5 mnd hadde jeg adri gidda. For det er kjemi, kjemi og atter kjemi som teller. Han kan være så kjekk han bare vil for meg, men har vi ikke kjemi så er det dødfødt. Så å møtes tidlig er tingen for meg. At han skriver fine/kjekke/interessante meldinger og har et pent profilbilde er ikke nokk. Jeg har møtt dem også, men det var den kjemien, OG han må være kyssbar. Er det slik at jeg ikke kunne tenkt med å gi han en klem engang.. så.. ja, dødfødt.

Møtte en for en stund siden, vi hadde det helt topp i sammen, stortrivdes i hverandres selskap, hadde mange dater, men jeg var ikke seksuelt interessert i han, så jeg måtte bare avslutte det.

Så for meg er det å skrive meldinger i en halv evighet ingen hensikt, det er når man møter personen det avgjøres om det er muligheter for den store kjærligheten eller ikke.

[AnonymBruker]

Er det kynisk å ville treffe noen fort?

[AnonymBruker]

Jeg holdt på med nettdating en vår og en sommer, etter det så fikk jeg nok. Jeg skrev med folk mellom en og tre uker før jeg møtte dem.

Det var en jeg hadde ganske god kjemi med, og jeg syntes han var kjempekjekk og hyggelig. På tredje daten bestemte han seg for å kysse meg, og det var en heller dårlig opplevelse. Etter kysset spurte han om "det var like godt for meg som for ham", og sa at han aldri hadde kyssa før. Og jeg reagerte nok helt feil i det jeg sa "Hæ?! Har du ikke kyssa noen før?!". Men det var bare fordi han var så kjekk og veltrent at jeg ble helt paff. Fikk uansett en melding dagen etterpå om at "kjemien ikke stemte". Fyren var flau. Huff, har dårlig samvittighet for den der.

Fyr nummer to spanderte opptil flere middager, sendte uoppfordrede nattameldinger og sa jeg var kjempesøt. Jeg kutta han ut fordi han sa egentlig ikke så veldig mye annet enn at jeg var flink og søt, og drepte alle mine gode samtaleemner med "åja", eller "så kult.". Man må kunne prate!

Etter det var det bare raringer som sendte meg meldinger. Jeg ga opp. Tre uker senere traff jeg kjæresten min gjennom ei venninne, og det var full klaff. Min moral: vær sosial, treff mennesker på andre måte. Jeg fant ut at nettdating var for desperat for meg, og trengte å slappe av.

Dette gjelder dog ikke alle. Møt dem kjapt og finn ut om de er verdt å bruke tiden sin på med en gang!

[AnonymBruker]

Så for meg er det å skrive meldinger i en halv evighet ingen hensikt, det er når man møter personen det avgjøres om det er muligheter for den store kjærligheten eller ikke.

Støtter denne. Møt dem kjapt. Få bilder først!

[Steinar40]

Hva er det man trenger å vite? Noen lure tips på hva som bør sjekkes ut?

Like barn leker best, heter det.

Og for et par er dette kritisk viktig som jeg ser det; altså at man er like nok når det gjelder livssyn, moral og verdier etc.

Jeg mener ikke at man må være helt like hverandre på alle områder - det er ikke nødvendigvis noen fordel - men det vil bare ikke fungere hvis man tenker og reagerer helt motsatt på viktige saker. Da klarer man ikke å samarbeide.

Dessuten må selvfølgelig utseendet være bra nok. Man må passe i sammen sånn sett også, og like det man ser. Snakker ikke om noe modell-utseende, men "bra nok". Litt realistisk må man alltid være.

Har man (begge parter) funnet ut at det ovenstående er greit nok, så burde det ikke være noe i veien for å treffes, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Hei!

2 ganger iløpet av de siste årene føler jeg at jeg har kastet bort MYE tid på nettdating. Begge gangene snakket vi sammen på nett i ca. 5 måneder - og når vi møttes var det ikke klaff (selv om vi ga det en sjangs og møttes flere ganger).

Nå lurer jeg litt på om det egentlig kan være lurt å bare bruke nettdating mer som en måte å finne dater på, og å avtale å møtes rimelig kjapt. For det er jo først når man møtes at man virkelig ser om det er noe kjemi eller ikke.

Men blir det litt for desperat og kynisk igjen?

Noen synspunkter eller erfaringer rundt dette?

Kynisme er grunnsteinen i alle gode forhold!

Nei da.. Det er ikke lett, det har aldri vært lett og det kommer ikke til å bli lett. Du må kysse mange frosker eller froskinder. Slik er det.

Ikke bli kynisk for da driter du i buksa.

[Gjest padawan]

jeg pleide alltid å legge opp til treff relativt raskt etter et par uker. som nevnt i tråden er det kjipt å bruke måneder å taste med noen for så å oppdage at det har vært skivebom.

[Rayanne]

Hvorfor mener du det er kynisk å treffes raskt? Nettdating er bare et verktøy for å komme i kontakt, det er fortsatt real-life som gjelder. De jeg kjenner som har møtt den store kjærligheten via nett har stort sett hatt mange første dates, etter å ha meldt et par ganger, og så sjekket kjemien på ordentlig.

[Steinar40]

Hvorfor mener du det er kynisk å treffes raskt? Nettdating er bare et verktøy for å komme i kontakt, det er fortsatt real-life som gjelder. De jeg kjenner som har møtt den store kjærligheten via nett har stort sett hatt mange første dates, etter å ha meldt et par ganger, og så sjekket kjemien på ordentlig.

Ja, men det vil være smart å sjekke ut noen viktige saker før man treffes.

Ellers blir det fort skivebom.

[AnonymBruker]

Nei.

Så da svarer du basert på fjernsyn og ting du gjetter deg til, kanskje?