Hvordan gjøre det, når man har utenlandsk familie?

[AnonymBruker]

Åh, her kommer tankekremmeriet, håper noen som leser, orker å svare. Eller lese hele.

Jeg er fra et annet land i europa. Jeg snakker/skriver det språket like godt som jeg kan norsk. Forloveden min og hans familie er norske.

Vi planlegger å gifte oss, men desto mer jeg tenker på dette, desto vanskligere blir det bare..

Skal vi gifte oss i Norge, kommer ikke alle i min familie fordi det er litt dyrt, og det passer ikke for alle med jobb, barn osv.

Ok, så da burde vi kanskje gifte oss to ganger, eller altså i allefall ha to fester?

Det kommer neppe på tale at hele hans familie reiser hjem til min, for der passer det ikke med jobb, barn, osv heller.

Så da er vi like langt.

Om vi så skulle fått samlet hele gjengen på et sted, så de kan se meg bli gift, og hans familie får se ham bli gift, hvordan skal vi gjøre det rent språkmessig?

Det er et vanskelig og tungt språk som er morsmålet mitt, veldig fåååå, eller nesten ingen i familien min forstår tilstrekkelig engelsk til å kommunisere med noen andre. Det må i såfall være de aller yngste tenåringene som har det i skolen nå.

Skal jeg skaffe en tolk? Skal da vedkommende i såfall gjenta alt som sies, løfter, prestens tale osv, det blir vel kronglete?

Jeg er den eneste som kan norsk og dette språket like godt, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

Desto mer jeg prøver å løse dette, desto større blir bare knuten, og jeg gleder meg ikke så veldig, når jeg ikke ser løsningen på alt..

Noen som har opplevd, eller vært borti lignende?

[AnonymBruker]

Ingen som har noen tanker eller tips?

[CathFoto]

Ingen personlige erfaringer, men hva med en vielse og to fester? En i hvert land. Evt også en vielse i hvert land.

[AnonymBruker]

Kan man vies to ganger, i to forskjellige land?

[CathFoto]

Ja. Vet om flere som har gjort det. Norge godkjenner ikke alle vielser, derfor er det ikke uvanlig at folk vies både i utlandet og hjemme.

[AnonymBruker]

Hm.... Ja, det vil jo bli litt styr å arrangere to bryllup, men om alternativet er å prøve å flette to familier fra to land på et sted, i en vielse, så velger jeg heller to bryllup.

[MsLeela]

Vi hadde noe av det samme problemet. Jeg kommer fra land 1, min mann kommer fra land 2, vi bor i Norge som for oss blir land 3. Vi har begge mange venner her, som vi ville veldig gjerne ha med i vårt bryllup, men da kom også dette språkproblemet. Heldigvis for oss kan største parten engelsk pluss ett av språkene. Vi ble viet i hans land og hun som viet oss gjentok det hun sa på hans språk og på engelsk. Så for oss var ikke det noe problem. De fleste (95%) skjønte hva som ble sagt.

Når det kom til taler, fikk alle lov til å tale på det språket som var mest naturlig for dem, men vi endte altså opp med taler på 3 forkjellige språk. Vi løste det ved å oversette alle talene til alle 3 språkene (engelsk istedet for norsk) og gi disse ut på forhånd til de gjestene som trengte det. Det er en del jobb (og alle kan ikke oversette alles taler), men det var verdt det.

Når det kommer til vielse, så tror jeg ikke man kan vies "ordentlig" 2 ganger. Men man kan høre om det går an å lage en slags sermoni i begge landene, selv om en av sermoniene ikke vil være juridisk gyldig.

Og helt til slutt. Det beste er å ikke stresse med det, men la det gå sin naturlige gang. I vårt internasjonale samfunn kan man ikke forvente at alle som forstå hverandre og skjønne nøyaktig hva som foregår til en hver tid i slike begivenheter. Og som oftest går dette veldig bra

Lykke til!

[nettvenninnen]

Hei.

Jeg tenker som så at språkproblemer vil det nok bli hver gang deres to familier samles. Og du kan ikke skaffe en tolk hver gang. Kan du vel?

Når det gjelder selve vielsen, så synes jeg at vielsen skal foregå på det språket i det landet dere har vielsen i (uten tolk). Hovedsaken er at dere gifter dere + at dere blir gift. Og ved å velge et land, så er tradisjonene og selve språket en del av "pakka" hvis du skjønner. Språket må man etter mitt syn akseptere og respektere. Og hvis vielser foregår på eksempelvis russisk i Russland eller på norsk i Norge, så bør det fortsette med det. Men det kan hende at jeg bare er sær....

Personlig ville jeg ha funnet det både sjarmerende og interessant å følge med på en vielse i et annet land. Og jeg synes det ville ha vært både ødeleggende og irriterende med en tolk. Selv med en tolk som snakker mitt språk.

[AnonymBruker]

Selve vielsen ville jeg ikke ha bekymret meg for, for selv om man ikke forstår hva som sies, forstår alle betydningen. Selve ordene er ikke så viktige i den sammenhengen, det er handlingen som er viktig.

Skulle jeg ha valgt i dag, ville jeg ha valgt en liten vielse med bare oss to, gjerne på en ambassade, og så heller hatt en fest i hvert land etterpå. Da blir begge familiene behandlet likt, og man kan konsentrere seg om å ha det fint og hygge seg på de to festene i stedet for å slite med å samle folk som ikke har mulighet til å kommunisere på akkurat den store dagen.

[AnonymBruker]

Selve vielsen ville jeg ikke ha bekymret meg for, for selv om man ikke forstår hva som sies, forstår alle betydningen. Selve ordene er ikke så viktige i den sammenhengen, det er handlingen som er viktig.

Skulle jeg ha valgt i dag, ville jeg ha valgt en liten vielse med bare oss to, gjerne på en ambassade, og så heller hatt en fest i hvert land etterpå. Da blir begge familiene behandlet likt, og man kan konsentrere seg om å ha det fint og hygge seg på de to festene i stedet for å slite med å samle folk som ikke har mulighet til å kommunisere på akkurat den store dagen.

Dette var et godt forslag!

[Gjest Tirkes]

Jeg har ikke samme problem som TS, men har pga en britisk tante og noen britiske studievenner 15 gjester som ikke snakker et kvekk norsk.

Jeg har løst det på følgende måte:

1: Vielsen får gå sin gang på norsk, med norske salmer.

2: Trykker 15 program til kirken på engelsk. Med litt korte forklaringer på hva som skjer.

3: Sangheftene med info om meny, underholdning, band osv, også i engelske versjoner.

4: Snakket med alle hovedtalerene som har lovet å oversette talen sin og printe i 15 kopier og gi til toastmasteren. Toastmasteren har gått med på å dele ut de relevante talene i dét de skal holdes. Så får de fremmedspråklige henge med på den kjedeligste biten å sitte å ikke forstå norsk på.

5: Sørget for at de ikke sitter ved folk som ikke behersker engelsk greit ved bordet.

Dersom TS vil ha én fest, så ville jeg forsøkt å blande familiene i større grupper rundt bordet, og passe på at der var noen fra TS sin familie som behersker engelsk og kan fungere litt som tolk og spre dem litt rundt. Og heller gi katten i å blande familien for mye under middagen. Jeg ville som brud ha holdt små introer og skikker fra eget land - det vil nok være gøy for de norske gjestene også, og heller holdt noen taler på begge språk, kanskje fått oversatt endel informasjon - og stolt på at kroppspråk, smil, pek og velvilje tar folk mye lengre enn man tror.

Jeg har vært på endel ferier i Bulgaria, da min søster er gift med en som kommer derfra, og reiste en gjeng fra min søsters familie til hennes manns familie for å feriere. Hans foreldre snakket ikke et kvekk engelsk, hans søster snakket tysk - og ikke engelsk. Vi snakker alle engelsk og ikke et kvekk tysk. Og det var noen vanvittig trivelige middager til tross for elleville språkproblemer. Vi brukte hverandre til hjelp for å oversette, og vi lærte ord underveis av hverandre sine språk.

Men! Reisen til et annet land er vrien. Hvilken familie skal reise, hvem skal få gifte seg i hjemland? Så jeg hadde nok endt på å gifte meg på en strand et sted med forlovere som vitner, og deretter to fester. For gjestenes del. Mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg var i TS sine sko, men...

Masse lykke til og gratulerer med forestående festing!

[Furstina]

Jag var på ett otroligt trevligt bröllop här i Sverige där både han och hon kom från andra länder och hade familj som varken kunde svenska eller engelska.

Det var spanska och ett östeuropeiskt språk.

Brudparet valde att vigas borgerligt i Stockholms stadshus, med närmaste familjen som vittnen + en enkel middag på restaurang efteråt. Två dagar senare var det stora bröllopet.

Det var både en spansk+svensk talande katolsk präst och en ortotoxpräst som pratade svenska + deras språk. Bröllopscermonin var i 1½ timme med textläsning på svenska, spanska och xxxxx. Samt psalmsånger och chantning, kröning och välsignelser på olika språk. Lite för alla och mycket som var nytt för många.

Till detta hade de ett vigselhöfte som förklarade cemonierna.

Själva middagen var i ett stort stort tält (+100 gäster) och det var helt fritt från tal. Det var däremot dricka på alla bord. Otroligt goda bufféer och både traditionella danser och modern musik mellan den mat som skulle ätas.

Bröllopskaken kom inte fram förän efter fyrverkerierna vid midnatt!

jag tror att alla trivdes och pratade med dem de kunde.

---

Eftersom ni har familj som inte kan alla språken så kan ni gott styra utifrån det och gärna be om utskrivna tal, eller inga tal alls?

[lilleGrethe]

Vi hadde oversettere i bryllupet vårt. Min mann er nederlandsk, vi har bodd i England i flere år, og jeg er norsk. I tillegg har mannen min mange slektninger i Serbia, og vi har også noen venner fra andre land. Vi løste det slik:

Bryllupet foregikk i Norge. Vielsen var på engelsk, med noe tekstlesing på norsk og nederlandsk, og da vi ga hverandre ringene, snakket jeg nederlandsk og han norsk. Sangene var på engelsk. Kirkeprogrammet ble laget med tre kolonner, slik at all tekst var på alle tre språkene, bortsett fra sangene. Fader Vår ba vi alle om å si på sitt eget språk.

På bryllupsfesten var det flere taler, de ble holdt på enten norsk, nederlandsk eller engelsk, og ble oversatt til disse språkene. Talene ble, der det var mulig, gitt skriftlig til tolkene på forhånd, slik at de kunne forberede seg. Toastmasteren og annet ble oversatt direkte.

Vi passet på å plassere gjestene slik at de satt ved siden av noen de kunne kommunisere med - det fungerte veldig fint, og alle skrøt av bryllupet i etterkant.

Min manns serbiske familie hadde ikke mulighet til å komme til Norge pga økonomi. Vi har derfor hatt en bryllupsfest nr 2 i Serbia nå nylig (ett år etter bryllupet i Norge). Der viste vi en kort film med høydepunktene fra bryllupet i Norge, og ellers var det feiring på serbisk vis. Vi hadde ikke noen seremoni, men det var fest med mat, kake, dans, osv. Her var min nærmeste familie også med, og selv om vi ikke snakker serbisk og ikke kan snakke med gjestene noe særlig, var det hyggelig, og det ga oss mulighet til å ha mange flere serbiske gjester enn hvis de skulle kommet til Norge.

Send meg gjerne en PM om du vil vite mer, så kan jeg evt gi info om leverandører mv. Hvis du leser tidligere poster fra meg, kan det hende det er mer info der også.

[Golde]

Jeg skal også gifte meg med en utlending. Dog er det enklere i vårt tilfelle, da alle kan engelsk. Vet ikke helt hvordan vi kommer til å gjøre det med taler osv. ennå. Men det jeg er sikker på, er at jeg ikke ønsker å ha to fester, altså én i hvert land. Jeg ønsker at bryllupet vårt skal være en sjanse for familiene våre å møte hverandre og feire sammen. Når vi bor i ulike land blir det ikke mange slike anledninger, og for meg er det veldig viktig symbolsk sett. Fra nå av er familiene bundet sammen via oss. Jeg gleder meg til bryllupet vårt og til at våre familier skal få sjansen til å treffes og feste sammen.

[AnonymBruker]

Vi har familie i flere land, Norge, Scotland, New Zealand, Australia og vi brukte god tid på å planlegge vårt bryllup slik at flest mulig kunne ta sin ferie i Norge den gang vi giftet oss. Vi forhandlet frem overnatting til alle på samme sted til en langt rimeligere pris enn normalt og siden vi sendte ut forhåndsinvitasjon i form av "reserve the date" kunne de fleste bestille fly etc i god tid og spare seg mye utgifter på dette.

vi valgte også å betale overnatting, hjelpe til med fly for de som hadde veldig problemer med å få dette til økonomisk fordi vi hadde mulighet til dette.

Vi sjekket muligheten for to vielser, det man da får er en vielse og en velsignelse - men for oss ville to fester etc bli like dyrt som å bidra økonomisk for de som ikke kunne klare dette selv.

-sukkeret-

[Carrot]

jeg trodde ikke man kunne vies i to land?

[Gjest Tirkes]

jeg trodde ikke man kunne vies i to land?

Vies og velsignes. Samme som å gifte seg borgerlig også ha kirkebryllup senere, da er det ikke vielse, men velsignelse over ekteskapet som allerede er startet. Men to seremonier kan man ha. Sikkert tre-fire også om man vil.

[Carrot]

@ Trikes - ja det var det jeg trodde, ikke to vielser men en vielse og en velsignelse. Forøvrig kan vel alle vielser utført i de fleste land godkjennes i Norge med de riktige papirene?

[Gjest Tirkes]

Litt mer usikker der. Men jo, men rette papirer skal vel alt godkjennes, om det er godkjent i landet det ble utført i - men litt usikker på om man vå være statsborger i landet det gjelder eller gifte seg med en statsborger fra det landet - hørte noe om at norske par i utlandet "må" bruke ambassader og sjømannskirker for å unngå for mye papirmølle... Men er sikkert noen som vet mer om dette enn jeg gjør. Er bare antagelser.

[AnonymBruker]

Ts her, jeg har vært bortreist på ferie, men er nå innom for å holde liv i tråden. Tusen takk for alle råd og tips, det begynner virkelig å se ut som dette faktisk er gjennomførbart for vår del. Håper dere fortsetter å skrive i denne tråden slik at jeg kan samle råd og tips. Å planlegge brullypet langt i forveien var ganske smart, om jeg forteller folk at de har et år på seg til å finne ut av ferie, fri og fly, må det vel gå an. Kan også bidra økonomisk til at min familie skal komme seg hit fra hjemlandet mitt.