Forventninger til venner?

[Gjest Madam Felle]

Har sett mange steder her inne at en god del har forventninger til hvordan venner skal reagere i ulike sammenheng. Enten det gjelder forestående bryllup, graviditet, og mange andre ting.

Jeg må si at jeg har sluttet å ha forventninger til mine venner. En kan fort bli skuffet om de ikke lever opp til mine forventninger. En kan ikke forvente at alle skal være like interessert i det en selv er interessert av, men det er min mening.

Hva mener dere? Bør en ha forventinger til sine venner, eller bør en ta de for det de er?

[Barbie]

Ingen forventninger eller krav stilles fra min side.

Man tar sine venner som de er.

[Gjest sexysadie]

Jeg har bare en "forventning" til mine venner og d er det at de er lojale overfor meg.

Ellers kan de mye godt gjøre/si hva de vil

[Gjest Lea]

Jeg her heller ingen store forventninger til mine venner.

Ingen av dem trenger å være redd for å si nei til noe og jeg stiller ingen andre krav enn at de er den de er. Det er jo en grunn til at jeg har "valgt" dem, da :blunke: .

Selvfølgelig stiller jeg krav når jeg skal slippe et annet menneske innpå meg. Jeg åpner meg ikke for et menneske jeg ikke liker eller ikke stoler på.

[Gjest care]

Hva mener dere? Bør en ha forventinger til sine venner, eller bør en ta de for det de er?

Tja, det spørs da. Jeg har valg å ha en liten og nær venne gjeng, de kan jeg stole på og vi stiller opp for hverandre. Men hadde jeg valgt mange og overfladiske venner, tror jeg nok ikke vi kunne ha stilt krav til hverandre, på samme måte som nære venner. Kanskje det ikke stemmer det jeg sier, jeg føler i alle fall at "mine" venner og jeg er på nett...

[Gjest lmari]

For meg er det helt uaktuelt å ikke reagere når mine venner forteller meg noe, enten det gjelder samlivsbrudd, graviditet, bryllup eller at de skal kjøpe seg leilighet.

Jeg bryr meg om dem, og er glad i dem. Da er det klart at jeg blir glad når de er glade og lei meg på deres vegne hvis noe vondt skjer? For meg er det logisk. Og siden jeg vet at de føler det på samme måte, så har jeg samme forventninger til dem.

Krever ingenting av dem. KREVER jo ikke at folk skal bli glade på mine vegne eller like oppskjørtet som meg om jeg står på eksamen. Poenget mitt er bare at det blir de - det er vel litt av det som er å være venn, er det ikke det da? At man stiller opp for hverandre?

Kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men sånn er det i hvert fall i min vennegjeng...

[Gjest Malena]

Min bestevenninne har stilt opp når jeg har hatt behov for det - har opplevd to store kriser i livet mitt og selvom jeg ikke direkte forventer støtte og hjelp, så hadde jeg nok reagert om jeg hadde møtt en kald skulder. Men noe som er minst like viktig er å føle seg litt fram når mennesker nær en opplever vonde ting - ikke trenge seg på - men spør om han/hun vil at du skal stikke innom.

[mellom]

Jeg forvetner at vi snakker om forventningene våre - utover det så forventer jeg intet - i itgangspunktet :D

[Gjest sexysadie]

Jeg forvetner at vi snakker om forventningene våre - utover det så forventer jeg intet - i itgangspunktet :D

Kan nok fort bli skuffet hvis man forventer for mye av venner ja

De fleste har nok med seg selv og sine problemer....

[mellom]

synes du at det å forvente at vi snakker om eventulle forventnigner er å ha for høye forventninger?

jeg har gode venner, og med alle har jeg egne forhold som handler om bakgrunnen vår - om alt vi har opplevd sammen , erfaringene vi har gjort oss - tankene vi deler, det vi gjør sammen og for hverandre - alt det skaper sannsynligvis forventninger som vi følger opp alltid. hvis ikke, ja, så snakker vi om det. jeg har forventinger til de menneskene jeg omgås på et nært plan - og det har de til meg. og skuffet blir man så lenge man har følelser for noen - i alle fall hvis en tar sjansen på å bli det.

[Labella]

Jeg har forventninger til alle jeg omgås - på forskjellige måter. Tror at man i det man slutter å ha forventninger også slutter å bry seg om vedkommende.

Men jeg har ikke voldsomme forventninger til vennene mine, men det er kanskje fordi de oppfyller mine forventninger til venner, og de som ikke oppfylte dette har falt fra underveis.

Eksempler på forventninger jeg har til venner:

* at de holder avtaler - jeg blir skuffa hvis jeg får en tekstmelding en time før om at de ikke kan likevel...

* hun som alltid husker bursdagen min forventer jeg vel at husker den...

* han som alltid gir meg en forsinket bursdagshilsen to måneder etter forventer jeg det av :blunke:

Forventningene varierer med personene, men jeg har forventninger, større eller mindre, til mennesker jeg omgås, og det håper jeg de har til meg også :D

[Gjest Poirot]

Ja, jeg har visse forventninger, bla at de tar kontakt i ny og ne, og også er interessert i høre på hva JEG har å si (særlig viktig når man har venner som ALLTID har verre problemer enn meg selv).

De siste årene har jeg blitt flinkere til å "let people go". Tar de overhodet ikke kontakt, og det ikke er en naturlig grunn til det, så gidder jeg ikke lenger slite rævva av meg for å få det til å fungere.

[Gjest Tex]

Jeg forventer mye av mine omgivelser, men jeg gir også mye igjen.

Vitner om å bry seg, slik som Labella sier.

[Gjest GreenSky]

Jeg synes en absolutt bør ha visse forventninger til sine venner. Og motsatt. Det er det som utgjør forskjellen mellom et beskjentskap og en venn, vil jeg si. :D

[Gjest Anonymous]

Jeg forventer at mine venner er lojale og ikke snakker stygt om en bak ryggen, eller er morsom på ens bekostning, for at den personen skal få "bedre" selvtillit på en på eller annen merkelig måte.

Jeg forventer og at en venn ser på en med likeverd, og hvis jeg gjør noe jeg ikke burde, forventer jeg at en venn skal kunne si fra og rettlede.

[Gjest Gjesta]

Jeg har ikke veldig store forventninger til mine venner, annet at de må være ærlige overfor meg og være til å stole på! Men som noen er inne på her - det er ikke akkurat noen KRAV, fordi jeg tror egentlig ikke jeg hadde hatt venner som ikke hadde vært til å stole på...Tror det er gjensidige forventninger blant de jeg omgås.

K