Gjest Gjest Skrevet 16. juli 2011 #1 Skrevet 16. juli 2011 hvordan gjøres dette hos deg.når barna er på langt sammver i ferier.barna vil naturlig nok savne sitt vante miljø.hvordan løser dere dette? ringers dere ofte,eller er barn(a)t pluteslig borte i 2-4 uker uten kontakt. hva avtaler dere på forhond? liker dere at barna blir borte så lenge og introduseres for x sin nye flammes fam/venner etc?
Gjest pysepusen Skrevet 16. juli 2011 #2 Skrevet 16. juli 2011 Da jeg var lita kunne jeg ringe så ofte jeg ville til mamma eller pappa - alt etter hvor jeg var. Når jeg hadde ferie hos en av dem kunne jeg også komme på besøk til den andre om jeg savnet han eller henne. Det var også det vi avtalte på forhånd. 1
makkapakka Skrevet 17. juli 2011 #3 Skrevet 17. juli 2011 Min er borte i 2 uker uten kontakt. Vi har praktisert det slik nå. Sønnen min er så liten ennå at han spør etter mamma men ikke tenker på at han kan ringe. Jeg syns det er 2 laaange uker men funnet ut at det nesten er bedre å ikke ha kontakt, for da blir savnet større. Hvem sønnen min har kontakt med på ferien hos faren eller hvor de reiser, det legger jeg meg ikke opp i, lar det være, det lager bare mange unødvendige tanker hos meg. Jeg tror denne kontakten i ferier og ved samvær vil forandre seg etterhvert som sønnen min blir eldre.
Elizia Skrevet 17. juli 2011 #4 Skrevet 17. juli 2011 Siden dette er første året far skal ha barna i 2 uker, (vi flyttet fra hverandre i vår) ønsker vi begge at vi skal ha kontakt underveis. Det samme gjelder jo når jeg skal ha barna. Barna er så små at iallefall den minste ikke skjønner hvorfor mamma plutselig ikke er der for han. Hva far gjør sammen med barna de to ukene er likegyldig. Han vil aldri utsette de for noe. Dette året har han ikke noen ny dame, men regner med at i årene fremover vil det bli andre damer involverte i feriene til barna og det bør være ok for meg. 1
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2011 #5 Skrevet 17. juli 2011 så dere er likegyldige til hva og hvor barna deres er? synest dette er noe merkelig. når ny dame involverers vil du nok merke hvem som styrer skuten.
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2011 #6 Skrevet 17. juli 2011 synest 2 uker er ulidelig lenge.noen har 4 uker.syns det er rart om ikke det skal vere noen form for kontakt desse ukene.ikke til barnes beste å ikke kunne snakke med mor eller far utenom samver.dei vil jo gjerne fortelle om ting dei opplever til dei som står dei ner.det er ikke bra for barns utvikling å ikke kunne fortelle ,dette gjør barn innesluttet og usikker 1
pialen Skrevet 17. juli 2011 #7 Skrevet 17. juli 2011 ER akkurat blitt singel her og vi prøver å fordele så det IKKE blir såå lang tid uten at han får se den andre.. Til neste år har vi satt opp 2 uker til far, og det blir tøft.. Men om de er hjemme vil nok sønnen komme hjemom vil jeg nok tro.. Uansett så har jeg jevnlig kontakt med sønnen og også litt mer faren.. Greit å ha en god tone, og snakke sammen.. Er de opptatt ringes vi senere. Jeg setter stor pris på å vite hvor de er om de reiser bort, ikke at jeg MÅ vite det, men koselig med tanke på at jeg kan snakke med sønnen om hvor de er osv... Håper vi (mor og far) klarer å holde en god tone fremover også! Synes det er det viktigste er hva barna føler på jeg... VIl barnet snakke med den andre og man er på tur eller hjemme bør barnet få lov til dette (når barnet kan snakke i tlf ja..). Reagerer barnet med gråt, at ting blir værre må man jo selvsagt gjøre det annerledes.. Synes alt for mange foreldre tenker på SEG selv, og ikke har barnet i hovedfokus (dette var litt utenom da... men barnet bør alltid være i hovedfokus :-))
Gjest regine Skrevet 17. juli 2011 #8 Skrevet 17. juli 2011 Jeg mener at man har rett til å vite hva den andre forelderen planlegger av reiser o.l. i barnets sommerferie. At far f.eks. bare kan ta med ungen til utlandet i to uker uten å si noe til mor, (eller omvendt, for den del) syns jeg er uansvarlig. Dette har jo ingenting med kontroll å gjøre, men handler om at man er to foreldre. Hva gjelder kontakt med barnet som er borte over tid mener jeg og at det må være greit å ringes evt. stikke innom dersom man bor såpass nært og det er praktisk. Selv har jeg opplevd at far både nekter å fortelle hva de skal i de ukene barnet var hos han på feriesamvær, og nekter meg å snakke med barnet. Dette har absolutt ikke vært bra for ungen, særlig når h*n var såpass liten at det var vanskelig å forklare hvorfor ting var som de var. Da var den et lite barn som følte seg ganske sviktet av mamma. Det hører med til historien at jeg alltid informerte i forkant hva vi skulle, om så det bare var en helgetur til besteforeldrene..... Og det syns jeg fortsatt bare er rett og rimelig, det er ingen grunn til å hemmeligholde ferieplaner/opphold for den andre forelderen. Den eneste det går utover er barna......
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2011 #9 Skrevet 17. juli 2011 Nå er det faktisk slik at man ikke har noe med hva som skjer når barnet er hos den andre foreldren, sålenge det ikke skjer noe kriminelt/ farlig for barnet. Du kan ikke styre hvem den andre foreldren besøker, eller hvor h*n reiser på ferie. Det er vel normalt å snakke med barnet under samværet sålenge barnet er stort nok til å forstå at h*n skal være hos den andre foreldren på ferie. Det anbefales at små barn ikke er så vedig lenge borte fra mor/ far. Dersom dere har 4 uker kan det derfor være lurt å dele disse på 2x2 istedenfor en hel mnd. sammenhengende.
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2011 #10 Skrevet 17. juli 2011 det er jo som regel en grunn til at foreldre ikke bor sammen lenger og noen tilfeler kan dette ha med tilitsbrudd å gjøre.i sommer da mine barn skulle til far hadde jeg forberett mine barn på at dei skulle på ferie tur til hans bror.og dei gledet seg til det.dette var jo noe som far hadde informert meg om.men da jeg endelig fekk snakket med dem i tlf,ja da var dei ikke der som dei hadde blitt lovet.og det hører med til historien at dei gråt i tlf og eg ble beskylt for løgn.(av barna) barna er nå endelig kommet hjem heldigvis men var en vanskelig ferie for både dei og meg.
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2011 #11 Skrevet 17. juli 2011 Det er da ikke din jobb å informere barna? Den jobben er far sin, og far må forberede barna selv. Noe kan ha dukket opp og gjort at far må forandre planene. Sånt kan skje. Til og med hos deg! Det er en del av livet, og barna må lære seg at alt ikke alltid går som planlagt.
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2011 #12 Skrevet 17. juli 2011 Det er da ikke din jobb å informere barna? Den jobben er far sin, og far må forberede barna selv. Noe kan ha dukket opp og gjort at far må forandre planene. Sånt kan skje. Til og med hos deg! Det er en del av livet, og barna må lære seg at alt ikke alltid går som planlagt. hvis far informerer hvor barna skal vere skal jeg da ikke fortelle dem det?
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2011 #13 Skrevet 18. juli 2011 Liker? Nei. Men jeg har ingenting å si der Og det like lite som faren har noe med hvem jeg introduserer barna for i min nye samboers familie Når det gjelder kontakt så har jeg nå såpass store unger at de ringer meg selv. Før så ringte jeg ca hver tredje dag og snakket med dem. Ungene får på samme måte ringe til sin far slik de vil når de er hos meg. Far ringer aldri selv, og har aldri gjort det. Når det gjelder hvor de er på ferie så har jeg alltid krevd å få vite det. Dette etter en samtale vi hadde på familievernkontoret i sin tid. Det samme gjelder jo andre veien selvfølgelig.
Sophie-Ann Skrevet 18. juli 2011 #14 Skrevet 18. juli 2011 Min eldste datter er hos faren 4 uker hver sommer, og vi ringes ca 2 ganger i uken. Den yngste er 3 uker og er for liten til å snakke på tlf. Syns det er lenge, men de er jo tross alt hos sin far, og har det kjekt.
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2011 #15 Skrevet 18. juli 2011 "hvordan gjøres dette hos deg.når barna er på langt sammver i ferier.barna vil naturlig nok savne sitt vante miljø.hvordan løser dere dette?" Vi var på feire nylig med farens to barn i to uker. Så lenge de hadde "underholding" klaget de aldri på noe. Om de ble sint/lei seg/kranglet med noen, skulle de hjem til kattepusen osv. Men hjemlengselen gikk over med en gang humøret var oppe igjen.. "ringers dere ofte,eller er barn(a)t pluteslig borte i 2-4 uker uten kontakt." De ringte en gang til mor. Da spurte jeg om de ville ringe hjem. Ellers snakket ikke ungene mer med henne i løpet av ferien. "Liker dere at barna blir borte så lenge og introduseres for x sin nye flammes fam/venner etc?" Jeg er da ikke barnens mor eller far. Men når en går fra hverandre må en også ta "konsekvensene" av det i forhold til nye kjærester. Mor her har aldri klaget eller sagt at ungene ikke får møte min mor. Ungene har møtt min familie flere ganger, noe som er ganske naturlig i dagens samfunn vil jeg tro. "hva avtaler dere på forhond?" Hva er det å avtale? Far og mor har god kommunikasjon seg i mellom. Hun vet hvor vi drar på ferie, holder det ikke akkurat hemmelig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå