Jeg savner personen, ikke glansbildet

[AnonymBruker]

Jeg har nylig mistet en person jeg var veldig glad i, og vil gjerne snakke om denne personen sammen med andre som var like glad i ham som jeg var.

Men når jeg snakker med de andre, kjenner jeg ikke den personen de snakker om.

De snakker om det mest perfekte mennesket som har eksistert på denne jorden, og det var ikke den personen jeg kjente.

Jeg mener ikke at de skal snakke om det negative, men hvorfor gjøre en person til noe h*n ikke var?

Hvis en person var gjerrig i livet, blir h*n ikke den mest gavmilde etter sin død.

Hvorfor da gjøre personen til noe h*n ikke var?

Hvorfor ikke heller fokusere på at h*n var snill, hjelpsom og elsket musikk?

Hvorfor ikke snakke om morsomme episoder som gjerrigheten skapte av og til?

Var ikke personen bra nok til å bli husket som det h*n var, i stedet for å bli laget til noe h*n ikke var?

Jeg savner personen som h*n var, ikke glansbildet andre vil ha personen til å være.

Men jeg tror jeg er den eneste.