Er det i det hele tatt mulig for biologiske foreldre å opprettholde god kontakt med barn som bor i fosterhjem?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg på barn som bor i fosterhjem pga andre ting enn omsorgssvikt, men at de krever en type omsorg som vil bli bedre gitt av noen andre. Rett og slett pga at foreldrene har innsett sine begrensninger.

Jeg har et barn som bor i fosterhjem pga veldig spesielle omsorgsbehov som jeg visste at jeg ikke var i stand til å fylle i lengden.

Samvær har gått relativt greit, men det har jo selvfølgelig variert med dagsformen til barnet.

De siste mnd har det visstnok vært en kamp å få barnet med til samvær, og fostermor har måttet lokke og lure.

Barnet sier at h*n ikke vil være med meg eller søskenene sine, fordi vi bryr oss ikke om h*n likevel, og vi går jo bare alltid uansett. Dessuten blir det sagt at fostermor er stygg fordi hun tvinger barnet til å være med. Dette har barnet selv sagt til saksbehandler i barnevernet som kommer på jevnlige besøk for å se hvordan de har det.

Jeg tenker nå: Går det egentlig an å ha noen gjensidig ektefølt tilknytning eller følelse av tilhørighet i en slik situasjon? Eller vil det alltid ende med at barnet etterhvert trekker seg bort og at kontakten opphører?

Jeg håper at dette kan rettes opp i, men om barnet mitt virkelig vil det og absolutt ikke føler for å ha noen kontakt med biologisk familie, så tenker jeg at det kanskje vil være best å holde seg unna.

Noen som kan gi noen gode råd eller kanskje også har erfaringer å dele?

[Gjest snoopy_93]

Mamma og pappa har ganske god kontakt med min bror som har bodd i fosterhjem siden han var 13år ca. Han er nå 27år og har akkurat flyttet til et bo og behandlingssenter og har egen leilighet der. (han er psykisk utviklingshemmet, men det er ikke derfor han er i fosterhjem. Han er i fosterhjem pga masse misforståelser og anklager fra lærere osv.. Ble masse rettsaker osv osv som da mamma og pappa tapte)

Mamma + pappa og fosterforeldrene har alltid hatt en avtale om at mamma og pappa skulle ha broren min to helger i måneden. Tror det var mer før, men aner ikke hvorfor det ble mindre. Det fungerte veldig fint. Nå har mamma og pappa han en helg i måneden, jeg ønsker at det skulle vært mer, for da hadde jeg også sett min bror oftere.

Så klart er din situasjon kanskje en del annerledes enn mamma og pappa sin, men har du prøvd å spørre han om han har noe forslag på hvordan han vil ordne dette? Kanskje dere kan prøve å ha han hjemme hos biologiske foreldre så og så lenge/mange ganger i måneden? F.eks en uke hjemme hos biologiske foreldre i måneden. Prøve det i en periode og se hvordan det blir "mottatt"?

Håper dere finner en ordning!

[Gjest Ry]

Jeg har to fosterbarn boende hos meg/oss. De har god kontakt med biologisk familie. Tror det er mulig om fosterfamilien bygger oppunder dette

[Gjest Gjest]

Jeg har en 1 år gammel jente i fosterhjem. Kontakten med mor er noe begrenset, men fungerer svært godt de gangene hun og datteren (sammen med oss fosterforeldre) har kontakt. Grunnen er kort og godt; vi har som felles ønske og mål at jenta skal ha det bra! Mor har selv sagt at om datteren senere ikke ønsker kontakt med henne, så skal ingen tvinge henne til det. En mor som setter datterens behov foran sine egne. Jeg respekterer henne veldig for det.