Masete familieferie..

[AnonymBruker]

Er på ferie i sør Europa med familien min og en vennefamilie. Vi er en del voksne og noen barn til sammen. 11 stk til sammen. Har aldri opplevd noe så masete på lenge. Hver dag opplever jeg å måtte vente, vente og vente. Jeg vet jeg er voksen, men er så utrolig kjedelig å måtte ta hensyn til andre hele tida. Alle har kun lyst å shoppe. Jeg har lyst å gå rundt alene og ta bilder, gå på museum osv. Folk må gjerne bli med, men de mener at vi skal gjøre ting sammen hele tida. Og hvis jeg ber om noe alenetid er jeg asosial og rar.

Frustrerende for jeg føler det ikke er noe ferie, men et helvetes mas. Alle skal shoppe til alle døgnets tider.

Andre som opplever det slikt?

[AnonymBruker]

Gå ut og nyt ferien du.

[Gjest Gjest]

Ha ha ha. Dette minner meg om min storfamilie og reisene vi har hatt.

Det var så mye "skal bare" og "vi må vente på bente, hun skulle bare kjøpe seg sko" at til slutt var hele familieferien venting % atter venting.

Enden på visa ble at min mor foreslo såkalte fritimer. Fritimer innebærer at i disse timene så kan folk gjøre akkurat som de vil. Overfrokosten så diskuterer man hvor man skal møtes og frem til da har alle "fri".

Feks kan vi si; "Ok, nå er klokka ni. Noen vil shoppe, noen vil bade, noen vil kikke rundt. Da får alle gjøre akkurat dette. Vi møtes på lunchbaren klokka to."

Etter dette så er det eeeeendelig rom for å slappe av og puste på sin egen ferie.

Deeeeilig!

[Gjest Okusan]

Hos oss er det en stående regel at vi IKKE skal måtte være sammen hele tiden. Det fungerer glimrende og fører til mye mindre frustrasjon og irritasjon.

Jeg skjønner deg godt, og jeg blir selv svett ved tanken på å måtte gjøre alt oppå hverandre, og lage kompromisser i hele ferien.

Blås i om de ser deg som asosial og rar, og gjør det du har lyst til! Så møter du dem til lunsj eller middag etterpå.

[Phaedra]

Samme hos oss. Vi var sammen de første dagene, så fant vi ut at dette gikk ikke: vi var rett og slett for forskjellige. Så på morgenen så fant vi ut av hvem som ville hva, og de som ville på stranda gjorde det, de som ville shoppe gjorde det, de som ville ut og se på ruiner gjorde det osv. Da ble det avtalt mellom oss hvem som tok med seg hvilke barn osv. og barna fikk være med på å bestemme hva de ville gjøre. Ble en veldig fin ferie etter det

[LukaFrost]

Jeg skjønner problemet godt selv om jeg ikke har vært på ferie sammen med mange andre noen gang. Samboeren og jeg har jo vært på noen ferier og turer sammen. Jeg vil gjerne opp tidligere enn han og se meg rundt og shoppe litt mens han vil være zombie i senga med en bok eller spill på iPaden. Så da gjør vi nettopp det. Jeg stikker ut først og så treffes vi til lunch. Da er han klar for frokost. Det funker alldeles glimrende. For å gjøre det enda enklere bruker vi Goodle latitude og Google Streetview for å finne fram til hverandre. Genialt!

[Gjest grønnfi]

Jeg har problemer nok bare med å være på tur med 2 tenåringsdøtre. Det skal ventes og diskuteres. Og på toppen av det hele er vi i en ukjent by som jeg ikke kan slippe dem løs i før om noen dager.

Når det gjelder tur med flere......Det har jeg gjort en gang da ungene var små, siden har jeg ALLTID takket nei. Og driter i om jeg blir sett på som sær. I ferien vil jeg kose meg, og jeg har da ikke så mye ferie at jeg gidder å bruke den på å vente på at "Bente" skal kjøpe sko.

Foreslå at dere splitter dere, si at du trenger litt egen tid. La dem tenke du er sær, det er jo dem som er sære som skal være samlet til enhver tid.

[Gjest E]

Jeg er vandt med å skulle være på ferie med rundt 50 stk, men det blir jo gjerne til mindre grupper innad, og derretter innad. De som vil shoppe får jo gjøre det, og om du vil se deg rundt, hvorfor skal du gidde å ente på dem, når de ikke vil vente på deg? Når jeg er på tur med mange, går jeg ikke i lag med bare typisketurrister, den biten er jeg nok litt ferdig med etter 3 herlige somre på samme plassen:) god ferie videre!!

[solsolsol]

Å shoppe mer enn tre sammen er et mareritt uansett. Og å shoppe med noen som ikke VIL shoppe er i hvert fall grusomt! Synes ikke de andre det er slitsomt?

Håper du har litt ferie igjen når du kommer hjem..

[Cata]

Jeg skjønner deg godt selv om jeg ikke er vant med familieferie. Det der fenomenet kan opptre i små grupper også.

Jeg reiser innimellom på tur med en venninne. Vi er egentlig gode "samreisende" og er som oftest enige om hva vi vil se eller gjøre, men i blant skjærer det seg. Vi hadde et par turer med "småeksplosjoner" før vi ble enige om "timeout-teknikken". Når vi kjenner det begynner å brygge opp til alvorlig uenighet så blir vi rett og slett enig om å gå hver for oss en time eller to og avtaler møtetidspunkt og et sted vi begge vet hvor er. Da kan jeg sitte i en park eller på en bibliotektrapp og nyte sola, mens hun vandrer rundt eller omvendt.

Den mest skuldersenkende turen jeg har hatt tror jeg forøvrig måtte være da jeg reiste på langhelg sammen med 2 kolleger og deres koner samt noen venner av den ene kollegaen. Samtlige var godt og grundig reisevante, så vi kansellerte like godt gruppepresset med en gang, og ble enige om at vi fikk gå som vi ville og så møttes vi til lunch og middag. Så grupperte vi oss etter interesser. Dermed kunne jeg ene dagen gå og se det lokale slottet og drikke kaffe sammen med et av parene før lunch, og etter lunch trasket jeg rundt på egen hånd med guideboka.

Veldig kjekt for alle parter, tror jeg.

[Gjest Olsen]

Slik ferie som det trådstarter beskriver, klassifiserer jeg ikke som ferie, men tvangssosialisering.

Jeg er svært skeptisk til å reise på ferie med andre familier, da det fort kan være forventninger om å være sammen hele tiden. Man kan ha helt ulike preferanser når det gjelder aktiviteter, inntakt av måltider osv. Hvis man skal gjøre avtaler om f.eks måltider, blir noe av feriefølelsen borte for meg, iallfall.

Noen mennesker bryr seg ikke om at det står 5-10 personer å venter på den når det "skal bare".

Jeg klarer ikke å oppføre meg dannet når jeg må stå å vente på folk. Vi reiser som dere kanskje forstår ikke på ferie sammen med andre familier.