Samboer eier huset

[Gjest Cato]

Jøss, ser det er mange karer som krever husleie. Jeg har et gårdsbruk som dama og jeg flyttet inn i. Hun bor her gratis og jeg betaler så og si alt, med unntak av mat. Så, gjør jeg noe dumt? Hører skrekkhistorier om folk som mister alt. Skulle det bli slutt så har hun bodd gratis OG kan kreve halvparten av verdien når hun går? Alt er gjeldfritt, men i praksis må jeg jo kjøpe halve gården en gang til`?

[tiini]

Jeg ville kjøpt meg inn!

Men nå har vi barn da.. Å da er det ikke aktuellt for meg at han eier huset alene også har vi delt på de andre utgiftene. Da har det blitt slik at jeg har betalt på alt som "ikke har betydning" eller alt som man ikke har noe igjen av, slik som Internett, Strøm, barnehage etc. også har han betalt ned på huset, bilen, forsikring etc.

Hvis vi ha har gått fra hverandre har ikke jeg hadd en dritt! Å da har han hatt større sjanse for å få hovedansvar for barna, siden han har hus og bil.

Ville hverfall ikke betalt husleie til han, slik at jeg har betalt ned på lånet hans.

Men uansett, hvis du ikke kjøper deg inn, syns jeg du skal kreve en samboerkontrakt! viktig viktig!

[AnonymBruker]

Jøss, ser det er mange karer som krever husleie. Jeg har et gårdsbruk som dama og jeg flyttet inn i. Hun bor her gratis og jeg betaler så og si alt, med unntak av mat. Så, gjør jeg noe dumt? Hører skrekkhistorier om folk som mister alt. Skulle det bli slutt så har hun bodd gratis OG kan kreve halvparten av verdien når hun går? Alt er gjeldfritt, men i praksis må jeg jo kjøpe halve gården en gang til`?

Hvis dere ikke er gift kan hun ikke kreve halve gården. Da er det hun som står igjen uten en dritt. Så for hennes sikkerehet har hun gjort lurt i å kjøpe seg inn i huset ditt, siden du betaler alt unntak maten, så er det ikke du som gjør noe dummt altså.

[Gjest Cato]

Hvis dere ikke er gift kan hun ikke kreve halve gården. Da er det hun som står igjen uten en dritt. Så for hennes sikkerehet har hun gjort lurt i å kjøpe seg inn i huset ditt, siden du betaler alt unntak maten, så er det ikke du som gjør noe dummt altså.

Hvis vi gifter oss, så har rett på halve gården? Det virker nå litt teit at hun skal kjøpe seg inn på halvparten av gården. Ta opp lån på 2 milioner for å gi det til meg, og så betale renter til banken. Virker litt feil det for at vi skal ha det sammen. Virker også feil at hvis vi gifter oss, så må jeg gi 2 mill til henne?

Vi har en muntlig avtale om at vi deler det vi har erveret sammen. Det er alltid oppussing og nye investeringer.

[tiini]

Hvis vi gifter oss, så har rett på halve gården? Det virker nå litt teit at hun skal kjøpe seg inn på halvparten av gården. Ta opp lån på 2 milioner for å gi det til meg, og så betale renter til banken. Virker litt feil det for at vi skal ha det sammen. Virker også feil at hvis vi gifter oss, så må jeg gi 2 mill til henne?

Vi har en muntlig avtale om at vi deler det vi har erveret sammen. Det er alltid oppussing og nye investeringer.

Ja, det er veldig innviklet.

Dere kan jo tegne en samboerkontrakt. Det fungerer jo supert da! da slipper dere å risikere at den ene av dere står uten noen ting, hvis dere en dag gjør det slutt. Å har dere barn er det kanskje ekstra viktig for samboern din at hun har en slaks sikkerhet.

[Gjest Bente]

Lurer på hva folk der ute mener om denne ordningen:

Min samboer og jeg har vært sammen i 15 år. Vi har bodd sammen i 12 av disse årene. Jeg har 2 barn fra tidligere som nå er 16 og 17 år. Sammen har vi 2 barn som nå er 6 og 7 år. For 7 år siden kjøpte samboeren min huset til besteforeldrene sine. Han diskuterte ingen ting av dette med meg. Hverken hvor mye penger som skulle lånes og prisen for huset. Jeg har aldri fått se noen papirer på dette huskjøpet og han vil heller ikke ha meg som medeier i huset. Han mener det er tull at jeg bryr meg om det fordi huset ikke kostet mange kronene. Jeg har da gitt grei beskjed om at så lenge jeg ikke får være medeier i huset så betaler jeg heller ingen ting i husleie heller. Eller strøm og forsikring. Jeg betaler barnehage og kostpengene der. I tillegg er det jeg som kjøper klær til alle ungene og det meste av matbudsjettet ligger hos meg.

Men det han sier til meg når vi diskuterer disse tingene er at jeg bor tross alt gratis så jeg skal ikke klage.

Dette er veldig sårende å få slengt etter seg. Jeg har sagt at jeg ønsker å betale i lamme på disse tingene, men da vil jeg være med og eie det også. Men det vil han ikke høre på.

[Gjest Annaires]

Men betaler du alt av mat og sånn?

[Gjest Bente]

Lurer på hva folk der ute mener om denne ordningen:

Min samboer og jeg har vært sammen i 15 år. Vi har bodd sammen i 12 av disse årene. Jeg har 2 barn fra tidligere som nå er 16 og 17 år. Sammen har vi 2 barn som nå er 6 og 7 år. For 7 år siden kjøpte samboeren min huset til besteforeldrene sine. Han diskuterte ingen ting av dette med meg. Hverken hvor mye penger som skulle lånes og prisen for huset. Jeg har aldri fått se noen papirer på dette huskjøpet og han vil heller ikke ha meg som medeier i huset. Han mener det er tull at jeg bryr meg om det fordi huset ikke kostet mange kronene. Jeg har da gitt grei beskjed om at så lenge jeg ikke får være medeier i huset så betaler jeg heller ingen ting i husleie heller. Eller strøm og forsikring. Jeg betaler barnehage og kostpengene der. I tillegg er det jeg som kjøper klær til alle ungene og det meste av matbudsjettet ligger hos meg.

Men det han sier til meg når vi diskuterer disse tingene er at jeg bor tross alt gratis så jeg skal ikke klage.

Dette er veldig sårende å få slengt etter seg. Jeg har sagt at jeg ønsker å betale i lamme på disse tingene, men da vil jeg være med og eie det også. Men det vil han ikke høre på.

[Gjest Bente]

Jeg betaler det meste av maten. I tillegg er det jeg som eier nesten alt inventaret. Fra kopper og kar til håndklær og sengetøy.

[Viljaa]

Pratet med han og enten kjøpe meg inn eller betale halvparten av forbruk som strøm + en leiesum.

Dersom kjæresten insisterte så kunne jeg kanskje gått med på å betale ned lånet hans, men det kommer helt an på hvor mye lån han har, og hva summen hadde ligget på kontra markedspris utleiebolig samt hvor lenge dette skulle ha foregått før jeg evnt. kjøpte meg inn eller vi kjøpte noe sammen. Jeg har ingen planer om å sitte med skjegget i postkassen dersom det blir slutt.

[Viljaa]

Lurer på hva folk der ute mener om denne ordningen:

Min samboer og jeg har vært sammen i 15 år. Vi har bodd sammen i 12 av disse årene. Jeg har 2 barn fra tidligere som nå er 16 og 17 år. Sammen har vi 2 barn som nå er 6 og 7 år. For 7 år siden kjøpte samboeren min huset til besteforeldrene sine. Han diskuterte ingen ting av dette med meg. Hverken hvor mye penger som skulle lånes og prisen for huset. Jeg har aldri fått se noen papirer på dette huskjøpet og han vil heller ikke ha meg som medeier i huset. Han mener det er tull at jeg bryr meg om det fordi huset ikke kostet mange kronene. Jeg har da gitt grei beskjed om at så lenge jeg ikke får være medeier i huset så betaler jeg heller ingen ting i husleie heller. Eller strøm og forsikring. Jeg betaler barnehage og kostpengene der. I tillegg er det jeg som kjøper klær til alle ungene og det meste av matbudsjettet ligger hos meg.

Men det han sier til meg når vi diskuterer disse tingene er at jeg bor tross alt gratis så jeg skal ikke klage.

Dette er veldig sårende å få slengt etter seg. Jeg har sagt at jeg ønsker å betale i lamme på disse tingene, men da vil jeg være med og eie det også. Men det vil han ikke høre på.

Jeg tenker at så lenge dere er fornøyde, så funker det jo. Er litt umulig å vite hvor vidt dette er "rettferdig" uten et mer nøyaktig regnskap. Alle parforhold trenger ikke nødvendigvis å være 50/50 heller, så lenge det er avtalt.

Men om det skulle bli slutt kan det lett gå ut over deg. For det første så "taper" du nok litt årlig i skatt på å ikke ha lån, og siden du har så mange barn så bør det nok være lurt å ha litt i egenkapital siden du sikkert trenger mye plass dersom du skulle ha flyttet for deg selv.

[Benno]

Jeg tenker at så lenge dere er fornøyde, så funker det jo. Er litt umulig å vite hvor vidt dette er "rettferdig" uten et mer nøyaktig regnskap. Alle parforhold trenger ikke nødvendigvis å være 50/50 heller, så lenge det er avtalt.

Men om det skulle bli slutt kan det lett gå ut over deg. For det første så "taper" du nok litt årlig i skatt på å ikke ha lån, og siden du har så mange barn så bør det nok være lurt å ha litt i egenkapital siden du sikkert trenger mye plass dersom du skulle ha flyttet for deg selv.

Jeg vil gjerne være med og eie huset vi bor i fordi jeg rett og slett føler meg som en leieboer der. Dessuten er det jo for å sikre meg selv og mine to eldste barn dersom noe skulle skje med meg eller forholdet vårt. Men syns det er vanskelig og forhålde meg til at han rett og slett ikke ønsker å sikre oss som familie. Han ser jo at dette gjør meg utrygg men han mener at jeg ikke har grunn til å være utrygg. Likevel vil han ikke gjøre meg til likeverdig eier av hjemmet vårt.

[AnonymBruker]

Tror ikke det du. i denne situasjonen, så kommer leilgiheten til å bli solgt for mindre enn det den er kjøpt for, (de er heldig om de klarer å få igjen det han har betalt) men det har med en del kontraktsbrudd og feil info av utbygger, og eier har tatt lite iniativ til å kreve det han faktisk har rett på. men samtidig, så vil jo hun ha en fast økende sparekonto, med ganske gode rente, og den vil bare vokse, selv om boligmarkede kommer til å falle i verdi.

Men alt kommer ann på boligens verdi, spare mengde, boligmarkede, kvm prisen osv. Slik de regnet det ut ville hun og han komme ca likt ut av om de skal selge boligen om 5 år, og boligmarkede holder seg stabilt slik det er i dag.

Det er gjerne ikke en anbefalt måten, men det slår i hvertfall det å betale husleie til han uten å ha noe eier rettigheter i boligen.

Alt er et regnestykke.

Man får en takst på boligen før man kjøper seg inn, så hans tap ville kanskje ikke blitt hennes. Kommer an på hvor mye boligen stiger fra hun kjøper til de selger. Hva han betalte for boligen har ikke noe med hva hun skal kjøpe seg inn med, og derfor kan det være dumt i hennes tilfelle likevel.

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke er gift kan hun ikke kreve halve gården. Da er det hun som står igjen uten en dritt. Så for hennes sikkerehet har hun gjort lurt i å kjøpe seg inn i huset ditt, siden du betaler alt unntak maten, så er det ikke du som gjør noe dummt altså.

Hun kan ikke kreve halve gården selv om de er gift, for man tar emd seg ut av ekteskapet det man tok med seg inn i det. Dt vil si at hun har krav på halvparten av verdiøkninen fra de giftet seg og frem til de ble skilt, og hun har ikke noe med verdiene han hadde før de giftet seg.

Om han ikke har særeie på gården, noe som kanskje er lurt å ha, for da får hun ikke noe i det hele tatt.

[Gjest Lille-pus]

Lurer på hva folk der ute mener om denne ordningen:

Min samboer og jeg har vært sammen i 15 år. Vi har bodd sammen i 12 av disse årene. Jeg har 2 barn fra tidligere som nå er 16 og 17 år. Sammen har vi 2 barn som nå er 6 og 7 år. For 7 år siden kjøpte samboeren min huset til besteforeldrene sine. Han diskuterte ingen ting av dette med meg. Hverken hvor mye penger som skulle lånes og prisen for huset. Jeg har aldri fått se noen papirer på dette huskjøpet og han vil heller ikke ha meg som medeier i huset. Han mener det er tull at jeg bryr meg om det fordi huset ikke kostet mange kronene. Jeg har da gitt grei beskjed om at så lenge jeg ikke får være medeier i huset så betaler jeg heller ingen ting i husleie heller. Eller strøm og forsikring. Jeg betaler barnehage og kostpengene der. I tillegg er det jeg som kjøper klær til alle ungene og det meste av matbudsjettet ligger hos meg.

Men det han sier til meg når vi diskuterer disse tingene er at jeg bor tross alt gratis så jeg skal ikke klage.

Dette er veldig sårende å få slengt etter seg. Jeg har sagt at jeg ønsker å betale i lamme på disse tingene, men da vil jeg være med og eie det også. Men det vil han ikke høre på.

Det høres veldig ut som huset dere bor i kan regnes som del hans arv ?

Arv er untatt deling (det skulle jo også bare mangle !).

Dersom han kjøpte ut søsken eller foreldre da han overtok huset, har huset tinglyst i sitt navn og betaler lånet kun med egen inntekt, så tror jeg ikke du har så stort krav å sette dersom det skjærer seg (men det bør i så tilfellet sjekkes med en advokat).

Jeg forstår ham godt utifra at dette huset ikke er et hvilket som helst hus for ham. Og at risikoen for å måtte enten selge eller flytte fra huset ved et brudd nok vil være tungt for ham (siden det er besteforeldrenes hus).

Og siden du har to særkullsbarn så kan det jo tenkes at han heller ikke ønsker at disse skal ha arverett til et hus som han ønsker videreført i hans genetiske del av familien.

Sorry, men slike ting er også viktig.

[Benno]

Det var hans far og to onkler som eide huset. Disse ville selge fordi huset hadde forfalt en god del og ble svært lite brukt, så dette er ingen del av arv. Jeg har selv lagt igjen noen tusen i oppussing av noen av rommene slik at ungene hadde ordntlige rom. Så med andre ord sitter han igjen med bukta og begge endene selv om vi etablerte oss her sammen? Og selv om jeg har invistert endel i oppussing?

[AnonymBruker]

Her er det jeg som eier huset og samboeren som bor hos meg. Han betaler halvparten av alle utgifter, men ikke noe i leie. Jeg vilnikke tjene på at han bor her, men samtidig ser jeg jo at han tjener på å bo her siden han slipper husleie. Men nå betaler jeg ikke noe lån, så det for være greit.

Det hadde kanskje stilt seg litt anderledes hvis vi hadde tenkt til å bo her resten av livet, men vi har planer om å kjøpe noe sammen de nærmeste årene

[AnonymBruker]

Betaler halvparten av alle fellesutgifter, pluss husleie på 2000 kr. Å skulle bo gratis sånn som enkelte gjør har ikke vært aktuelt... samboeren min er veldig opptatt av at utgiftene skal deles likt. Eneste grunn til at jeg ikke betaler halvparten av huslånet er at jeg har langt lavere inntekt enn han, og sa at jeg syns det blir for drøyt at jeg sitter igjen med noen hundrelapper i måneden etter at faste utgifter er betalt (noe han forsåvidt var enig i ). Men ser fram til å kjøpe noe sammen, sånn at jeg også får eie.

[AnonymBruker]

Er dere klar over at dersom man ikke er gift så må man betale 2,6% dokumentavgift for å kjøpe seg inn i noen sitt hus? Det blir fort 25000 kr.

Og er dere klar over hvor mange forhold som går skeis før de første to årene har gått?

Jeg er for at man skal eie sammen altså, men sånn det virker på denne trådet så skal dette skje samme dag som man flytter sammen.

Jeg mener at man først i en periode 1-2 år betaler husleie SÅ kan man evt kjøpe seg inn. Husleie vil da si halvparten av renteutgiftene + halvparten av alle faste utgiftene - synest jeg. Avdrag på lån bør eier stå for selv, og den som leier må ikke være med på utgifter i forhold til oppussing, men sette av penger å egen konto.

Tror mange glemmer at de som har kjøpt hus har spart/arvet/strevet og kanskje hatt det trangt økonomisk noen år, så det skal ikke for en ny kjærest være bare å kreve å kjøpe seg inn med en gang. Jo jeg hadde nok blitt litt fornærma om dette kom på bordet for tidlig. Hva er baktanken?

(Når man er gift så slipper man dokumentavgift btw)

[Benno]

Er dere klar over at dersom man ikke er gift så må man betale 2,6% dokumentavgift for å kjøpe seg inn i noen sitt hus? Det blir fort 25000 kr.

Og er dere klar over hvor mange forhold som går skeis før de første to årene har gått?

Jeg er for at man skal eie sammen altså, men sånn det virker på denne trådet så skal dette skje samme dag som man flytter sammen.

Jeg mener at man først i en periode 1-2 år betaler husleie SÅ kan man evt kjøpe seg inn. Husleie vil da si halvparten av renteutgiftene + halvparten av alle faste utgiftene - synest jeg. Avdrag på lån bør eier stå for selv, og den som leier må ikke være med på utgifter i forhold til oppussing, men sette av penger å egen konto.

Tror mange glemmer at de som har kjøpt hus har spart/arvet/strevet og kanskje hatt det trangt økonomisk noen år, så det skal ikke for en ny kjærest være bare å kreve å kjøpe seg inn med en gang. Jo jeg hadde nok blitt litt fornærma om dette kom på bordet for tidlig. Hva er baktanken?

(Når man er gift så slipper man dokumentavgift btw)

Er helt enig der altså.

Men om man ser på mitt tilfelle så henger det ikke på greip at min samboer hverken vil la meg eie hjemmet vårt sammen med han eller gifte seg med meg.

Man kan vel neppe skylde på baktanker i mitt tilfelle da

Endret 16. februar 2012 av Benno