Vente med å studere når jeg er 25 - er det helt idiotisk?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er nå 20 år og føler det er forventet at jeg skal studere nå til høsten, men jeg har svært lite lyst. Planlegger naturligvis å få meg en utdanning en gang, men føler jeg har levd så lite. Egentlig kunne jeg tenke meg å bo i utlandet i noen år (f.eks Thailand) og bare nyte livet mens jeg er ung, kanskje jobbe på hotell eller som bartender.

Men hvis jeg gjør dette nå i noen år, blir det da for sent å studere fra jeg er 25? Vil det være en stor ulempe økonomisk å komme i gang så seint?

Takker for svar!

[MissStiles]

Jeg begynte ikke å studere før jeg var 25år. Fordi jeg helst ville jobbe i noen år etter videregående. Jeg var skikkelig skolelei. Ville tjene mine egne penger og flytte ut hjemme ifra. Jeg ser ikke på det som noen ulempe å vente med å studere. Å få litt arbeidserfaring eller reise ut og oppleve verden før studier, ser ikke på som noen ulempe.

[AnonymBruker]

Det er ingen ulempe å begynne å studere seinere, særlig om du ikke er motivert nå og antagelig ikke vet hva du ville studert. Hadde du begynt nå er sannsynligheten ganske stor for at du ville byttet studier underveis og brukt flere år i utdanning enn om du finner ut hva du vil først. En fordel med å begynne rett på studier og så komme seg ut i relevant jobb, er at du antagelig vil få bedre lønn som utdannet enn som ufaglært. Men det betyr virkelig ikke alt her i verden...

[latterbox]

Hei. Jeg er nå 20 år og føler det er forventet at jeg skal studere nå til høsten, men jeg har svært lite lyst. Planlegger naturligvis å få meg en utdanning en gang, men føler jeg har levd så lite. Egentlig kunne jeg tenke meg å bo i utlandet i noen år (f.eks Thailand) og bare nyte livet mens jeg er ung, kanskje jobbe på hotell eller som bartender.

Men hvis jeg gjør dette nå i noen år, blir det da for sent å studere fra jeg er 25? Vil det være en stor ulempe økonomisk å komme i gang så seint?

Takker for svar!

Min samboer har det på samme måte som deg. Og syns det er helt greit for min del. Nå skal jeg begynne på studie til høsten. Så syns det er godt at en av oss er i jobb. En annen ting er jo at det er lurt å finne ut hva man vil studer før man bare hopper på noe. Har brukt to år på å tenke etter vidregående og føler at nåå er riktig tid inne for å studere. Men det viktigste er vell å være mentalt forberdt på studielive før du hopper på. Syns ikke du skal begynne å studere bare fordi alle forventer det, gjør det du føler er riktig

[Næjøss]

Jeg har ikke studert vidre etter vidregående selv, men jeg synes det høres ut som en god ide å vente noen år før du begynner å studere igjenn. Det kan ofte være fint å bruke noen år på å finne ut av hva du ønsker vidre i livet, istede for å studere noe bare for å studere.

Så nei, min mening er at det er ikke idiotisk, heller det motsatte. Husk også at det er ditt liv, og selv om noen kanskje forventer at du skal studere, sp betyr det ikke at du må hvis du ikke vil

[Aranciata]

Det er ikke idiotisk! Hvis du er veldig lite motivert til å studere er det bedre å vente. Og det er bedre å flytte til utlandet nå når du ikke har studielån eller andre forpliktelser. Just do it!

[AnonymBruker]

Du får akkurat den samme økonomiske støtten om du venter med å studere. Den største ulempen er at man har mer penger når man jobber, og man har lett for å legge seg til dyre vaner, og dersom du skal studere senere vil du kanskje måtte gå ned i levestandard igjen, men dette er fullt mulig dersom man er litt bevisst det, og motivert.

Selv venta jeg til jeg var over tredve med å begynne studiene, og det er jeg veldig glad for, siden jeg føler jeg har tenkt nøye gjennom dette, og valgt et studie jeg trives med. Hadde jeg bare hoppet på noe fordi det var forventet for ti år siden hadde jeg mest sannsynlig valgt feil, og sittet å betalt ned på et meningsløst studielån nå, mens jeg likevel jobbet med noe helt annet.

[Gjest strykebrett]

Enig med alle de andre her. Å studere når du ikke er motivert er ikke smart, det er dumt. Husk også at det er begrenset antall år man får støtte fra lånekassen, så man kan ikke bare bytte dersom man er kommet for langt på et studie og så ombestemmer seg.

[AnonymBruker]

Jeg er litt uenig i at det er så problemfritt å vente til du er 25 med å studere. Noen år er helt fint, men litt avhengig av hva slags studium du tenker deg og hvor lenge du har tenkt å studere ville jeg anbefale deg å forsøke å begynne litt tidligere, f.eks. rundt 22-23. Noen har pekt på at man legger seg til andre vaner når man arbeider, men like viktig er det at det faktisk ikke er like kult å studere når man nærmer seg tredve som når man er noen-og-tjue. Man får ofte andre prioriteringer, har lyst til å etablere seg, venner er ute i arbeid, og det er ikke bare gøy å være den eneste som studerer fortsatt (jeg har vært der). Dessuten, hvis du velger et studium hvor man typisk begynner som 19-åring, er det tøffere å komme som 25-åring, for dere har mindre til felles og man har lettere for å falle utenom. Det varierer selvsagt med studiene, lærer og sykepleier f.eks. har såvidt jeg forstår en høyere andel eldre studenter, og da er det noe helt annet. Men jeg syntes det var mye vanskeligere å begynne på nytt studium som 24-åring enn som 19-åring. Mine venner var ferdigutdannede og begynte i jobb og hadde mye mer frihet økonomisk, mens jeg begynte helt på nytt.

Det er også en økonomisk avveining, selv om jeg vet at den ikke virker særlig relevant nå. Jo senere du kommer i arbeid, jo mer og lenger må du arbeide for å få en ok pensjon. Med de nye pensjonsreglene kommer du til å tape ganske mye på å vente hele fem år før du begynner med studier. Til slutt må jeg si at man ikke går glipp av "å leve" som student. Jeg har gjort utrolig mye i min studietid; reist, bodd og jobbet i utlandet, og jeg har sluppet å gjøre det til luselønn og kjipe vilkår også. Det handler bare om hvordan man gjør det. Å være student betyr ikke at man må sitte på sin kjipe hybel og aldri komme ut av byen.

Du skal selvsagt ikke begynne med studier før du er motivert til det. Men hvis du likevel har planer om å studere, ser jeg ikke hvorfor du allerede nå skal planlegge å vente så lenge. Jeg ville ha tenkt to, maks tre år i stedet.

[otilie]

kjærsten min er 24 og er ikke ferdig med vgs engang 2 år til så kan han begynne ordentlig med studiene! føler ikke at det er teit vi, det går helt fint!

[Ametrin]

Selv begynte jeg å studere i en alder av 25 år. Studerer på høgskole, og i klassen jeg går i er aldersspennet stort - alt fra de som kommer rett fra VGS, og til godt voksne mennesker. Har fått flere studievenninner som er rundt min samme alder, og ingen blir sett ned på, enten man er 19, 25 eller 50 år

Etter å ha vært i arbeidslivet og kjenne på hva "voksenlivet" går ut på, føler jeg meg motivert og jeg vet mer hva som kreves av meg. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg ville med livet mitt og hva jeg ville jobbe med da jeg kom rett fra VGS. Det fant jeg mer ut av da jeg hadde jobbet noen år. Det å kunne prøve seg frem, enten det er i jobb eller på reise, mener jeg er veldig viktig - det å lære seg selv og kjenne, mtp hva man er flink til og hva man trives med. I tillegg har man flere knagger å henge kunnskapen på, så det er lettere å lære...er iallefall slik jeg innbiller meg

Trives iallefall veldig godt som student, og angrer absolutt ikke på at jeg begynte å studere nå

[Gjest strykebrett]

Det er også en økonomisk avveining, selv om jeg vet at den ikke virker særlig relevant nå. Jo senere du kommer i arbeid, jo mer og lenger må du arbeide for å få en ok pensjon.

Jeg regner med ts har tenkt å ha en jobb i mellomtiden da, da går jo ikke pensjonspoeng tapt. Man har til og med mulighet til å spare seg opp litt ekstra til studietiden kommer

[AnonymBruker]

MTakk for alle svar, dere er alle svært motiverende! Tror faktisk jeg skal gjøre dette, å leve livet i noen år nå som jeg er ung.

Men så kommer jo det rent praktiske:

1. Å flytte til et eksotisk land i Asia eller Syd-Amerika er litt vanskelig ettersom jeg må ha inntekt for å overleve økonomisk. Hvordan ordne med jobb? Må jeg ned dit først og deretter lete etter jobb?

2. Hvordan få ordnet dette med å leie leilighet?

[Azalea]

Hei. Jeg er nå 20 år og føler det er forventet at jeg skal studere nå til høsten, men jeg har svært lite lyst. Planlegger naturligvis å få meg en utdanning en gang, men føler jeg har levd så lite. Egentlig kunne jeg tenke meg å bo i utlandet i noen år (f.eks Thailand) og bare nyte livet mens jeg er ung, kanskje jobbe på hotell eller som bartender.

Men hvis jeg gjør dette nå i noen år, blir det da for sent å studere fra jeg er 25? Vil det være en stor ulempe økonomisk å komme i gang så seint?

Takker for svar!

Oi, nå er jeg 25 år og følte meg plutselig veldig gammel.

Hvertfall, jeg visste ikke hva jeg ville studere etter vgs så jeg begynte heller å jobbe + i tillegg har jeg gått 1 år på folkehøgskole og reist en del. Jeg er superglad den dag i dag at jeg har valgt å gjøre det slik, for jeg var veldig skolelei og i tillegg hadde jeg mine ting jeg strevde med. Jeg utviklet meg veldig i de årene jeg jobbet og mye av det jeg slet med er helt borte. Jeg er ekstremt fornøyd med mine valg. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg vil studere, men tenker å begynne og studere til neste høst.

Mange av de jeg gikk på vgs. med er nå ferdig med 3-5års utdannelse, og noen er faktisk usikker på om de valgte rett og angrer litt den dag i dag. Kanskje det lønner seg å være noen år eldre og har lært deg selv å kjenne før du begynner med lengre utdannelse?

Så nei, det er ikke for sent å begynne å studere i en alder av 25.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg regner med ts har tenkt å ha en jobb i mellomtiden da, da går jo ikke pensjonspoeng tapt. Man har til og med mulighet til å spare seg opp litt ekstra til studietiden kommer

Jo, men hun vil jo arbeide som bartender i Thailand. Det blir hverken pensjonspoeng eller mye oppsparing av slikt, blir det vel?

[AnonymBruker]

Ulempen er vel at man får ikke tjent opp nok til pensjonstilværelsen og ender opp som minstepensjonist i verste fall. Ikke alle arbeidsgivere setter pris på at man før første jobb etter fylte 30 år.Har jobba siden jeg var 17 år og er nå snart 46 år, har levd livet innimellom jeg da.

[AnonymBruker]

Ingen som vet hvordan jeg rent teknisk bør gå frem ved en slik flytting ang. jobb og bolig?

[AnonymBruker]

Du kan begynne med å skaffe arbeidstillatelse i landet du ønsker å jobbe i.

Men husk, når du ikke skatter til norge vil du heller ikke være en del av folketrygden. Dvs at detsom du f.eks blir syk eller ufør har du ikke rett på stønad her hjemme i norge. Du regnes som emigrert fra norge hvir du f.eks bor 5 år i thailand, og deremd mister du en del rettigheter her. Det kan være verdt å sjekk opp i om du fremdeles har rett på lån i lånekassen, for det er nemlig ingen selvfølge etter flere år i utlendighet.

Ellers er jeg enig med et par over her, du taper økonomisk på det i det lange løp. Bedre å ta fri et evt to år, enn å vente fem år med å begynne å studere.

[AnonymBruker]

Det fascinerer meg at flere ikke skjønner at venting også kan være en økonomisk investering. Med årene kommer ofte modenhet, selvsikkerhet og ikke minst ambisjoner som de fleste 19-åringer ikke har. Disse kvalitetene kan være avgjørende for hvordan en greier seg på universitetet, som igjen kan være avgjørende for hvor god jobb en kan få etter endt studietid og eventuelt hvor god karriere en kan få.

Det er mange som gjør det dårlig på universitetet, som får de nevnte kvalitetene senere når en er i jobb, og fortsatt får kanonkarrierer. Men det er mye lettere å være en av dem som gjør det bra på universitetet og begynner karrieren i medvind!

[AnonymBruker]

Du kan begynne med å skaffe arbeidstillatelse i landet du ønsker å jobbe i.

Men husk, når du ikke skatter til norge vil du heller ikke være en del av folketrygden. Dvs at detsom du f.eks blir syk eller ufør har du ikke rett på stønad her hjemme i norge. Du regnes som emigrert fra norge hvir du f.eks bor 5 år i thailand, og deremd mister du en del rettigheter her. Det kan være verdt å sjekk opp i om du fremdeles har rett på lån i lånekassen, for det er nemlig ingen selvfølge etter flere år i utlendighet.

Ellers er jeg enig med et par over her, du taper økonomisk på det i det lange løp. Bedre å ta fri et evt to år, enn å vente fem år med å begynne å studere.

Og hvordan skaffer jeg arbeidstilatelse? Jeg må altså formelt emigrere til det landet og bli statsborger der for å få lov til å jobbe?