Gjest Anonymous Skrevet 13. mai 2002 #1 Skrevet 13. mai 2002 Lurer på om det er noen som er støttekontakter,og hva dere gjør med dem? Er selv st.for ei jente på 15 år,og trenger litt tips om jhva jeg kan finne på..både ute og inne.Er ikke fysisk handicappet. -Julie-
Gjest Anonymous Skrevet 14. mai 2002 #2 Skrevet 14. mai 2002 Jeg er støttekontakt for ei jente på 19 år. Vi går på kino, besøker biblioteket, jeg ordner håret hennes, som er langt og nydelig. Vi ser på tv/video sammen. Hun er hjemme hos meg i blant, og da lager vi mat, slapper av, og snakker. Hun er med meg bort på besøk noen ganger, hvis jeg vet at de vi besøker, kan godta mennsker som de er, uten fordommer og snerpete holdninger. Noen ganger drar vi og handler, eller bare titter litt i butikker, og til høytider finner vi på noe kos inne.(god mat, lager pynt osv..) Tror det er viktig å ta utgangspunkt i hva personen er intressert i, og jobbe derfra. Er personen slapp og "giddalaus", må du bare prøve å motivere vedkommende litt ekstra. BRUK FANTASIEN
Gjest Anonymous Skrevet 14. mai 2002 #3 Skrevet 14. mai 2002 Jeg vurderer å bli støttekontakt - for å gjøre noe meningsfullt for andre mennesker. Lønn betyr ikke så mye for meg, for jeg har jobb ved siden av, men jeg spør likevel: Hvor mye får man i timen?
MissiS Skrevet 14. mai 2002 #4 Skrevet 14. mai 2002 Lønna varierer en del fra kommune til kommune. Jeg har vært på lønnstrinn 2 (ca 80 kr timen), men jeg vet at typen i nabokommunen har over 100 kr timen... I tillegg får du utgiftsdekning (f.eks 300 kr i mnd) og evt. kjøregodtgjørelse.
Fakse Skrevet 14. mai 2002 #5 Skrevet 14. mai 2002 Kontakt med dyr og aktivitet ute i friluft er ofte en positiv opplevelse for barn og unge, enten de har handicap eller ikke. Men jeg tror også det er viktig å ikke måtte gjøre noe spesielt hele tiden, men bare være sammen. Akkurat som helgepappaer, så kan det vel bli litt stress for å gjøre mest mulig på den korte tida, og da glemmer man samværet.12
Vala Skrevet 15. mai 2002 #6 Skrevet 15. mai 2002 Hei, jeg er ikke støttekontakt, men jeg og samboeren er besøkshjem for 2 barn på 9 og 14 år. Anbefales!! Barna 'våre' trenger mye trygghet og voksenkontakt. Jeg har etterhvert skjønt at det viktigste er å være sammen, og ikke nødvendigvis gjøre så mye. Snakke sammen, og vise at man bryr seg og er glad i dem og at de har en naturlig plass her hos oss hver 3. helg. Nå er jo 'våre' litt yngre men aktiviteter de trives med er: turer i skogen med grilling eller båltenning, svømmehallbesøk, aktiviteter ute (klatring, badmington, bocca, minigolf..), dataspill og brettspill, shopping (med jenta på 14), kino og teaterforestillinger, dra på besøk, lage mat sammen, Museum hvor det skjer litt, dra på stranda... Det var det vi har gjort som jeg kom på i farten. 12
Gjest katta21 Skrevet 18. januar 2003 #7 Skrevet 18. januar 2003 hei jeg er støttekontakt for en på 29 som er autist jeg synnes det er meningsfult og ønsker alle lykke til
Gjest Hilde K S Skrevet 19. januar 2003 #8 Skrevet 19. januar 2003 Jeg jobber med utviklingshemmede og vet at programmene deres noen ganger er fullstappet av kino, turer og klubber. Det mange har behov for er rett og slett noen som bare prater med dem. Mange gleder seg aller mest til de dagene støttekontakten kommer hjem til dem og lager pizza ! Nettop fordi de slipper å reise ut noe sted.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå