Min sørsters barn

[Gjest Maria]

Ikke fortvil, jeg holder din hånd.

Hun har værdens vakreste smil og en latter som kan lette en tung dag. Hun passet på meg når vi var små, og voktet rommet vårt mot monstre. Hun forsvarte meg når naboen skrek etter oss, og hjalp meg ut av min voldlige sammboers grep. Hun fortalte aldri hemmligheter videre, og kunne alltid le av seg selv. Hun kunne krabbe opp i sengen min hjemme hos mamma selv da vi nesten var voksne, bare for å fortelle meg en UTROLIG dum vits.

Hun er utrolig og er min søster, og nå er hun død. Borte fra alle oss.

Sitter nå her med 4 barn, ett av de er mitt, de tre andre en min søsters. Hun og hennes mann forlot oss etter en front til front ulykke. Han som traff de hadde høy promille.

Jeg kan ingenting om barn, vår lille jente er bare 2 mnd, de tre andre er 2 og 4 (tvillinger). Vi planla dette lenge før vi fikk barn (jeg og min søster) hvis noe skjedde den andre så skulle vi ta vare på hverandres barn.

Kan jeg komme meg gjennom dette. Kan jeg klare å gi disse barna den omsorgen de trenger, støtte, kjærlighet og trygghet. Mine stakkars tantebarn, som de sliter, de små hjertene og øyne som er fulle av forvirring og tristhet. Den lille på to gråter etter mamma, og gud jeg skulle gidd alt for å kunne gi henne tilbake til han. Tvillingene er blitt stille og forsiktige, Emma savner pappaen sin, hun var altid pappajente, som fant stor trøst i min svoger.

Barna får krisehjelp av komunen, gjennom en flink psykolog. Min mor prøver å hjelpe så godt hun kan, men hun sørger så over min søster at det er ikke mye tak i henne i disse dager (stakkar mamma)

Kan barna bli lykkelige hos meg og min mann? Kan de vokse opp, med gode minner om sine foreldre fra historier vi forteller den; hvor mye mamma og pappa elsket de. om alle drømmene de hadde for de, og all håp og glede de var for sine foreldre.

Har ett menneske styrke til å klare dette (har jeg det)

[sophiaM]

Sitter med trillende tårer når jeg leser dette. Så utrolig fint gjort av deg å ta vare på barna hennes! Håper det vil bli letter med nye barn å oppdra, men så lenge du er flink til å ta vare på minnene deres fra foreldrene vil de nok takke deg senere.

Tror du kommer til å bli en god omsorgsperson for dem!

[Gjest Smørbukk]

Utrolig trist å lese dette, men samtidig så utrolig godt at barna til søster'n din kan vokse opp hos deg! Jeg greier ikke på noen måte å sette meg inn i din og barnas situasjon, men forstår at dette er en tøff situasjon. Jeg tror at barna kan klare å komme over dette og greie seg fint videre i livene sine. Savnet vil bestandig være der, men din søster og barnas far vil leve videre gjennom barna og deres historier.

Hvis du er usikker på hvordan du skal håndtere dette, kan du også kontakte barnevernet og be om å få råd og veiledning. Dette er ikke farlig (jeg har følelsen av at mange kanskje er redde for å kontakte barnevernet), men kan være en god hjelp for deg hvis du er redd for hvordan du skal klare dette.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å gi deg medfølelse, og jeg har forståelse for at det ikke er den beste hjelpen du kan få. Jeg håper det ordner seg for deg og dine!

[Ciara]

Så forferdelig trist dette var å lese. Men så fint også, at når det verste skjedde tantebarna dine, så er du og mannen din der for dem. Jeg tror dere er rette for hverandre, alle sammen. Dere elsker alle sammen foreldrene til barna, og dere forstår hverandres savn. Lykke til

[Gjest Blondie65]

For en fantastisk søster og tante du er. Og så ufattelig trist at din søster og svoger er revet bort på en så meningsløs måte så alt for tidlig.

Jeg er helt sikker på at du klarer dette. Husk at de aller nærmeste er de beste til å forstå hva disse barna har mistet så selv om dere også sørger så er dere sammen i denne sorgen. Sant nok, de små er veldig små til å forstå hva som har skjedd og definitive i dette. Samtidig vil den tiden dere har foran dere nå der dere sammen skal finne tilbake til hverdagen og normaliteten være den som styrker dere.

Kondolerer med ditt tap. Lykke til med oppgaven - jeg er sikker på at dette greier du og mannen.

Stor

[fruBeist]

[Edie]

Den undringen og refleksjonen du viser i ditt innlegg forteller meg at dette kommer du til å klare. Barna kommer til å få det fint hos sin tante og onkel og dere vil vokse på oppgaven. Husk at det er lov å ve om hjelp. Det er ikke noe nederlag, en ufattelig trist og ansvarsbetynget situasjon dere er i.

Kondolerer med tapet til dere alle

[Redbull]

Tårene triller her... Skulle ønske dere slapp å oppleve dette... Din søster var og er veldig heldig som har deg!! Jeg har virkelig troen på at dere klarer dette, sammen!

[AnonymBruker]

Så heldige barna er som har deg og familien, når de først skulle være så uheldig å miste sine foreldre.

Utifra hva du skriver så tror jeg at du vil bli den beste erstatningen for barna. Det at du tenker som du gjør viser bare at du har omtanke og kjærlighet til de små. Jeg skjønner at det kan virke overveldende nå, men dere vil vokse dere inn i rollene, alle sammen. Så lenge viljen er der er alt mulig.

Barna er veldig heldige som kan få vokse opp i sin familie, hos noen de er trygge hos.

Mine søstre og jeg har også alltid sagt at skulle noe skje med noen av oss så skal vi som er igjen ta oss av barna. De skal slippe å måtte ende i ny familie og kanskje bli splittet. Heldigvis har dette ikke vært nødvendig så langt.

Jeg lurer på dette praktiske rundt dette, har dere måtte skrive barnetestamente i forkant eller noe, eller aksepterer de rette etater at dere overtar omsorgen for barna?

Kondolerer med tapet av søster og svoger

[Miss moneypenny]

Tårene triller her også, føler med dere alle i denne triste situasjonen. Jeg syns det er kjempeflott av deg å stille opp for de små som trenger trygge rammer rundt seg nå. Jeg kjenner ei som mistet sin bror og svigerinne, og tok seg av barna deres. Hun klarte å ta seg veldig godt av de små og gi dem det de trengte, det er jeg helt sikker på at du kommer til å klare også.

[AnonymBruker]

Jeg har vært et sånt barn. Jeg mistet mine foreldre tidligere i livet. Og måtte bo hos min søster som var noen år eldre.

Det gikk veldig greit i min oppvekst og hun har alltid vært en fantastisk person i mitt liv. Jeg er takknemlig for at jeg kunne bo med henne noen år og jeg satte stor pris på det hun har gjort for meg i oppveksten min.

Tiden man har når man mister søsken er kanskje verre enn å miste sine foreldre. Jeg føler med deg og barna hennes. Ønsker å håper deg all den lykke du kan få.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kråkesaks, moderator.

[Marry]

Vil ønske deg masssse lykke til! utrolig trist historie. Og helt ærlig: jeg tror barna til din søster vil få det kjempe fint hos deg.. Masse klemmer