Evig liv

[AnonymBruker]

Det evige livet i paradiset er jo lokkematen til religion i mange tilfeller. Vil det nødvendigvis være noe å trakte etter? Jeg kommer med et festlig tankeeksperiment.

Gitt at man ville kunne fått et evig liv (ev. at det eksisterer et evig liv etter døden), så er det jo ganske mye gøy som ville skjedd. Om bare man bare har uendelig lang tid, vil jo alle hendelser inntreffe før eller siden, uansett hvor usannsynlig det er. Her ville man kunne giftet seg med Brad Pitt, blitt millardær, skrevet den store norske romanen, og hatt en norsk sommer uten regn (på Vestlandet). Det gjør jo tross alt ingenting at det er usannsynlig, med uendelig tid vil jo alt kunne skje.

Problemet er jo selvsagt at ikke disse sannsynlighetene gjelder positive hendelser. Alle ulykker, katastrofer og fæle hendelser du kan forestille deg, og uendelig mange flere, vil du ved et eller annet tidspunkt oppleve. Du vil ikke bare være verdens rikeste, men også verdens fattigste. Selv om du gifter deg med Brad Pitt, vil du også være kjæreste med alle de verste menneskene i verden, før eller siden. Alle verdens sykdommer og ulykker vil før eller siden komme, og du vil vite at du vil overleve alt, bare for å gå og vente på neste ekstremt vidunderlige hendelse, eller neste katastrofe. Mens man gruer og kjeder seg, litt om hverandre

Spørsmålet er: Har man reflektert rundt hva denne evige tilværelsen faktisk innebærer?

[sofiemyr]

Det evige livet i paradiset er jo lokkematen til religion i mange tilfeller. Vil det nødvendigvis være noe å trakte etter? Jeg kommer med et festlig tankeeksperiment.

Gitt at man ville kunne fått et evig liv (ev. at det eksisterer et evig liv etter døden), så er det jo ganske mye gøy som ville skjedd. Om bare man bare har uendelig lang tid, vil jo alle hendelser inntreffe før eller siden, uansett hvor usannsynlig det er. Her ville man kunne giftet seg med Brad Pitt, blitt millardær, skrevet den store norske romanen, og hatt en norsk sommer uten regn (på Vestlandet). Det gjør jo tross alt ingenting at det er usannsynlig, med uendelig tid vil jo alt kunne skje.

Problemet er jo selvsagt at ikke disse sannsynlighetene gjelder positive hendelser. Alle ulykker, katastrofer og fæle hendelser du kan forestille deg, og uendelig mange flere, vil du ved et eller annet tidspunkt oppleve. Du vil ikke bare være verdens rikeste, men også verdens fattigste. Selv om du gifter deg med Brad Pitt, vil du også være kjæreste med alle de verste menneskene i verden, før eller siden. Alle verdens sykdommer og ulykker vil før eller siden komme, og du vil vite at du vil overleve alt, bare for å gå og vente på neste ekstremt vidunderlige hendelse, eller neste katastrofe. Mens man gruer og kjeder seg, litt om hverandre

Spørsmålet er: Har man reflektert rundt hva denne evige tilværelsen faktisk innebærer?

Du legger til grunn at de samme vilkårene som gjelder for i dag skal være gjeldende i et paradis. For å forklare så siterer jeg Åpenbaringen:

Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.»

[Mann 42]

Hvis jeg hadde trodd at evig liv var en realistisk mulighet, så tror jeg at jeg umiddelbart ville begynne å se på mulighetene for å AVSLUTTE det.

Et evig liv i "paradis" hvor Guds vilje gjelder uinnskrenket, og menneskets mål og mening, er lovprising av "Herren", står for meg som et verre slaveri enn noe som kunne vært oppfunnet på Jorden.

Evig liv er definitivt ikke på min ønskeliste. Men jeg kunne tenke meg en renslig død, uten alt for mye smerter, gørr og drama.

[sofiemyr]

Hvis jeg hadde trodd at evig liv var en realistisk mulighet, så tror jeg at jeg umiddelbart ville begynne å se på mulighetene for å AVSLUTTE det.

Et evig liv i "paradis" hvor Guds vilje gjelder uinnskrenket, og menneskets mål og mening, er lovprising av "Herren", står for meg som et verre slaveri enn noe som kunne vært oppfunnet på Jorden.

Evig liv er definitivt ikke på min ønskeliste. Men jeg kunne tenke meg en renslig død, uten alt for mye smerter, gørr og drama.

Husk at Adam og Eva kunne gjøre hva de ville unttatt EN ting...

[Mann 42]

Husk at Adam og Eva kunne gjøre hva de ville unttatt EN ting...

Bibelens beretning om menneskene starter med en idiotisk fortelling. Hva så? Det fantes ingen "Adam og Eva".

Men la oss ta den på face value: Den allmektige og allvitende guden lager en perfekt hage for sine skapninger, der alt er fryd og gammen. De kjenner ingen skam, Adam navngir alle dyra, og ting er helt kult. Bortsett fra èn ting, eller kanskje to. Det finnes, blant alle de uproblematiske og kjekke tingene, et tre som man ikke får spise fra, og en slange som ikke er pålitelig. Så slangen lurer dem til å spise fra treet, med fatale konsekvenser.

Gud blir rasende, og straffer dem for at de gjorde som han visste at de kom til å gjøre. Siden han hadde rigget spillet på forhånd. Jeg mener, han hadde jo skapt dem selv, dem og alt annet som fantes i denne vidunderlige hagen. Inkludert den troløse slangen.

Sofiemyr, det er akkurat sånne ting som gjøre at jeg ikke ville kunne tenke meg et evig liv om muligheten var der. Denne Guden er jo en 18 karats psykopat, som legger alt til rette for at du skal begå ditt livs tabbe, og deretter straffer deg for det, pluss at han får det til å se ut som om det var DIN feil. Hvem vil ha evigheten sammen med noe slikt? Jeg har hatt min andel av humørsyke, inkonsekvente, herskesyke og psykopatiske sjefer, men da visste jeg jo at jeg kunne si opp om det ble for ille. Men evigheten er for alltid.

[sofiemyr]

Bibelens beretning om menneskene starter med en idiotisk fortelling. Hva så? Det fantes ingen "Adam og Eva".

Men la oss ta den på face value: Den allmektige og allvitende guden lager en perfekt hage for sine skapninger, der alt er fryd og gammen. De kjenner ingen skam, Adam navngir alle dyra, og ting er helt kult. Bortsett fra èn ting, eller kanskje to. Det finnes, blant alle de uproblematiske og kjekke tingene, et tre som man ikke får spise fra, og en slange som ikke er pålitelig. Så slangen lurer dem til å spise fra treet, med fatale konsekvenser.

Gud blir rasende, og straffer dem for at de gjorde som han visste at de kom til å gjøre. Siden han hadde rigget spillet på forhånd. Jeg mener, han hadde jo skapt dem selv, dem og alt annet som fantes i denne vidunderlige hagen. Inkludert den troløse slangen.

Sofiemyr, det er akkurat sånne ting som gjøre at jeg ikke ville kunne tenke meg et evig liv om muligheten var der. Denne Guden er jo en 18 karats psykopat, som legger alt til rette for at du skal begå ditt livs tabbe, og deretter straffer deg for det, pluss at han får det til å se ut som om det var DIN feil. Hvem vil ha evigheten sammen med noe slikt? Jeg har hatt min andel av humørsyke, inkonsekvente, herskesyke og psykopatiske sjefer, men da visste jeg jo at jeg kunne si opp om det ble for ille. Men evigheten er for alltid.

Joda joda, men husk nå at det også er fullstendig frivillig

[Gjest Elyssa]

Vil også gjerne til at ja, Gud skapte slangen, men ikke som ond. Satan var en god engel først.

Og selv om Gud har evnen til å se utfallet av ting, bruker han ikke nødvendigvis denne.

Det hele står i Bibelen. Man må jo velge selv om man vil tro på det ;-)

[Tullepia]

Det evige livet i paradiset er jo lokkematen til religion i mange tilfeller. Vil det nødvendigvis være noe å trakte etter? Jeg kommer med et festlig tankeeksperiment.

Gitt at man ville kunne fått et evig liv (ev. at det eksisterer et evig liv etter døden), så er det jo ganske mye gøy som ville skjedd. Om bare man bare har uendelig lang tid, vil jo alle hendelser inntreffe før eller siden, uansett hvor usannsynlig det er. Her ville man kunne giftet seg med Brad Pitt, blitt millardær, skrevet den store norske romanen, og hatt en norsk sommer uten regn (på Vestlandet). Det gjør jo tross alt ingenting at det er usannsynlig, med uendelig tid vil jo alt kunne skje.

Problemet er jo selvsagt at ikke disse sannsynlighetene gjelder positive hendelser. Alle ulykker, katastrofer og fæle hendelser du kan forestille deg, og uendelig mange flere, vil du ved et eller annet tidspunkt oppleve. Du vil ikke bare være verdens rikeste, men også verdens fattigste. Selv om du gifter deg med Brad Pitt, vil du også være kjæreste med alle de verste menneskene i verden, før eller siden. Alle verdens sykdommer og ulykker vil før eller siden komme, og du vil vite at du vil overleve alt, bare for å gå og vente på neste ekstremt vidunderlige hendelse, eller neste katastrofe. Mens man gruer og kjeder seg, litt om hverandre

Spørsmålet er: Har man reflektert rundt hva denne evige tilværelsen faktisk innebærer?

Siden evigheten ikke er en gitt lengde tidsrom, men definert som noe utenfor tiden blir tankeeksperimentet ditt feilslått.

Så må man også ta hensyn til at dette evige livet styres av en eller annen guddom, som setter visse grenser for hva dette livet skal innebære.

[Mann 42]

Vil også gjerne til at ja, Gud skapte slangen, men ikke som ond. Satan var en god engel først.

Og selv om Gud har evnen til å se utfallet av ting, bruker han ikke nødvendigvis denne.

Det hele står i Bibelen. Man må jo velge selv om man vil tro på det ;-)

Slangen og Satan er ikke en og det samme. Slangen var en slange, og Satan var en engel. Dvs, til han ble degradert til sjefsdemon.

Eller forfremmet, alt ettersom. Det er bedre å herske i Helvete, enn å tjene i Himmelen, som Mill sa det.

[Skvaldersjura]

Dere pseudokristne gjør faktisk lurt i og lytte litt til manny her. Face value... berettningen om Adam og Eva bør dere ta med en klype (ausekar) med salt!!! Spørsmålet er uansett om vi skal holde oss til fakta, eller om vi skal forfølge bokstaven slik de står?

Kan vi noensinne egentlig VITE SIKKERT hva som egentlig skjedde? Disse skriftene er ikke designet til å vite sikkert noe som hellst! De er designet for å TRO PÅ!! Derfor nytter det lite for den som virkelig TROR, å diskutere vitenskap, pågrunnlag av fabelen om Adam og Eva, og berettningen om skapelsen.

Jeg har brukt endel tid på studier av vårt mitokondrie. Der har den senere forskning funnet ut at det kvinnelige mitokondriet må være et sted mellom 180 - 200.000 år gammelt. Mens det mannlige er maksimalt 49.000 år.!!??? Så da spør jeg både den troende og vitenskapen; - hvem ble skapt først?

[AnonymBruker]

Det evige livet i paradiset er jo lokkematen til religion i mange tilfeller. Vil det nødvendigvis være noe å trakte etter? Jeg kommer med et festlig tankeeksperiment.

Gitt at man ville kunne fått et evig liv (ev. at det eksisterer et evig liv etter døden), så er det jo ganske mye gøy som ville skjedd. Om bare man bare har uendelig lang tid, vil jo alle hendelser inntreffe før eller siden, uansett hvor usannsynlig det er. Her ville man kunne giftet seg med Brad Pitt, blitt millardær, skrevet den store norske romanen, og hatt en norsk sommer uten regn (på Vestlandet). Det gjør jo tross alt ingenting at det er usannsynlig, med uendelig tid vil jo alt kunne skje.

Problemet er jo selvsagt at ikke disse sannsynlighetene gjelder positive hendelser. Alle ulykker, katastrofer og fæle hendelser du kan forestille deg, og uendelig mange flere, vil du ved et eller annet tidspunkt oppleve. Du vil ikke bare være verdens rikeste, men også verdens fattigste. Selv om du gifter deg med Brad Pitt, vil du også være kjæreste med alle de verste menneskene i verden, før eller siden. Alle verdens sykdommer og ulykker vil før eller siden komme, og du vil vite at du vil overleve alt, bare for å gå og vente på neste ekstremt vidunderlige hendelse, eller neste katastrofe. Mens man gruer og kjeder seg, litt om hverandre

Spørsmålet er: Har man reflektert rundt hva denne evige tilværelsen faktisk innebærer?

Det sies at Gud og paradis er utenfor tid og rom. Altså blir cenarioet ditt meningsløst. Om det er et liv er det noe helt annet enn det livet vi lever i her. Et liv utenfor tid og rom er ikke noe man kan forestille seg.

[Mann 42]

Dere pseudokristne gjør faktisk lurt i og lytte litt til manny her. Face value... berettningen om Adam og Eva bør dere ta med en klype (ausekar) med salt!!! Spørsmålet er uansett om vi skal holde oss til fakta, eller om vi skal forfølge bokstaven slik de står?

Kan vi noensinne egentlig VITE SIKKERT hva som egentlig skjedde? Disse skriftene er ikke designet til å vite sikkert noe som hellst! De er designet for å TRO PÅ!! Derfor nytter det lite for den som virkelig TROR, å diskutere vitenskap, pågrunnlag av fabelen om Adam og Eva, og berettningen om skapelsen.

Jeg har brukt endel tid på studier av vårt mitokondrie. Der har den senere forskning funnet ut at det kvinnelige mitokondriet må være et sted mellom 180 - 200.000 år gammelt. Mens det mannlige er maksimalt 49.000 år.!!??? Så da spør jeg både den troende og vitenskapen; - hvem ble skapt først?

Forestiller du deg virkelig at kvinnen ble skapt for 200.000 år siden, og så, for 50.000 år siden, ble det skapt en mann? Du har ikke tenkt gjennom dette.

Det er ikke noen mannlig versus kvinnelig mitokondrium, alle arver sine mitokondrier fra mor, siden eggcellene har mitokondrier og sædcellene legger sine igjen på dørstokken når de kommer inn i egget.

Og den sk "mitokondriske Eva" er ikke den første kvinnen, hun er den siste felles stammoren. Men hun hadde også en mor. Siden mitokondrier bare arves fra mor, vil mange slektslinjer av mitokondrier dø ut etter hvert som tida går, og etter hvert sitter man igjen med bare en. De mitokondrieslektslinjene der det ikke blir født en datter, dør ut første gang det skjer. Dette er en pågående prosess, og den pågår nå også. Hvis arten vår overlever noen titalls tusen år til, så vil fremtidens vitenskapsfolk kanskje finne at DERES mitokondriske Eva levde 1000 før kristus.

[Skvaldersjura]

Ikke uvanlig at du tillegger meg egenskaper. Hva jeg innbiller meg, er en privatsak og du har ingen forutsetninger for å si noe som helst om hva jeg har tenkt igjennom og ikke.

Saken er at mitokondrienes mest interessante side for vår del, er at de har sitt eget DNA, de er en skapning, inni skapningen. De holder oss i live, og om de kunne delt seg uendelig, ville vi levd evig. (veldig enkelt sagt) Men de har altså ikke ditt eller mitt DNA, de har sitt eget.

Når cellene i kroppen deler seg, gjør mitokondriene inni cellene det samme. Denne celledelingen kan bare inntreffe et visst antall ganger, alt etter hvilket organ i kroppen det er. Deretter er det altså slutt, den siste delingen inntreffer, og vi dør når den siste cellen dør. Da oppstår organsvikt, hjertestans, osv osv.

Hadde mitokondriene levert drivstoff til cellene hele tiden, ville våre celler greid og fortsette og dele seg hele tiden også.

[Gjest Elyssa]

Slangen og Satan er ikke en og det samme. Slangen var en slange, og Satan var en engel. Dvs, til han ble degradert til sjefsdemon.

Eller forfremmet, alt ettersom. Det er bedre å herske i Helvete, enn å tjene i Himmelen, som Mill sa det.

Okei, så du tror ikke at slangen som lurte Eva var Satan? Eller er du ironisk i hele posten din?

Jeg spør fordi jeg ikke har hørt om noen kristne som tenker slik.

[Gjest Elyssa]

Dere pseudokristne gjør faktisk lurt i og lytte litt til manny her. Face value... berettningen om Adam og Eva bør dere ta med en klype (ausekar) med salt!!! Spørsmålet er uansett om vi skal holde oss til fakta, eller om vi skal forfølge bokstaven slik de står?

Kan vi noensinne egentlig VITE SIKKERT hva som egentlig skjedde? Disse skriftene er ikke designet til å vite sikkert noe som hellst! De er designet for å TRO PÅ!! Derfor nytter det lite for den som virkelig TROR, å diskutere vitenskap, pågrunnlag av fabelen om Adam og Eva, og berettningen om skapelsen.

Jeg har brukt endel tid på studier av vårt mitokondrie. Der har den senere forskning funnet ut at det kvinnelige mitokondriet må være et sted mellom 180 - 200.000 år gammelt. Mens det mannlige er maksimalt 49.000 år.!!??? Så da spør jeg både den troende og vitenskapen; - hvem ble skapt først?

Men det er jo det som er meningen? Ingen har så langt unngått å dø, og vitenskapen har ikke noen løsning, heller ikke noen forklaring på hvorfor prosessene i kroppen etter hvert begynner å gå langsommere. Det er bare sånn vi er!

Så det vil jo si at spørsmålet om evig liv bare har med tro å gjøre, det er jo som oftest også i sammenheng med Bibelen at dette kommer opp.

Vitenskapen sier at dette ikke går an per dags dato, så derfor må jo noe ovrrnaturlig skje hvis det skal være mulig?

Noen her som ikke tror på Bibelen som tenker på evig liv?

[Mann 42]

Okei, så du tror ikke at slangen som lurte Eva var Satan? Eller er du ironisk i hele posten din?

Jeg spør fordi jeg ikke har hørt om noen kristne som tenker slik.

"Tenker slik"? Hva mener du med det? Det er bare sånn historien er. Akkurat DET er et faktum.

[Mann 42]

Ikke uvanlig at du tillegger meg egenskaper. Hva jeg innbiller meg, er en privatsak og du har ingen forutsetninger for å si noe som helst om hva jeg har tenkt igjennom og ikke.

Saken er at mitokondrienes mest interessante side for vår del, er at de har sitt eget DNA, de er en skapning, inni skapningen. De holder oss i live, og om de kunne delt seg uendelig, ville vi levd evig. (veldig enkelt sagt) Men de har altså ikke ditt eller mitt DNA, de har sitt eget.

Når cellene i kroppen deler seg, gjør mitokondriene inni cellene det samme. Denne celledelingen kan bare inntreffe et visst antall ganger, alt etter hvilket organ i kroppen det er. Deretter er det altså slutt, den siste delingen inntreffer, og vi dør når den siste cellen dør. Da oppstår organsvikt, hjertestans, osv osv.

Hadde mitokondriene levert drivstoff til cellene hele tiden, ville våre celler greid og fortsette og dele seg hele tiden også.

Det stemmer heller ikke. Det som gjør at cellene dør, er forkortede teleomerer i kromosomene. Teleomerene holder DNA sammen, som låsen i en glidelås. De blir kortere hver gang cellen deler seg og kromosomene dupliseres. Når de blir korte NOK, ramler hele greia fra hverandre, og man er sans kromosom, noe som gjør at cellen slutter å fungere.

Endret 15. juli 2011 av Mann 42

[Gjest Elyssa]

"Tenker slik"? Hva mener du med det? Det er bare sånn historien er. Akkurat DET er et faktum.

Jeg mener at jeg ikke kjenner noen kristne som ikke tror at slangen og Satan er samme person.

[Mann 42]

Jeg mener at jeg ikke kjenner noen kristne som ikke tror at slangen og Satan er samme person.

Artig. Men det er forsåvidt ikke noe spesielt uvanlig at religiøse mennesker ikke kjenner sin egen religion. Ikke engang de mest sentrale mytene i den. Jeg mener, syndefallet er liksom hele grunnlaget for religionen.

Jeg syns det er litt komisk om det er som du sier, at de fleste kristne du kjenner, oppfatter slangen og djevelen som en og samme person. For det er sludder. Djevelen var en fallen engel, ingen slange. I historien om syndefallet kastes Adam og Eva ut av edens hage, mens slangen kastes til marken. Gud snakker til hver og en av dem direkte og forkynner straffen. Og det er aldri noen tvil om at slangen omtales og tiltales som et dyr. Artig at en ateist kjenner bibelen deres bedre enn de kjenner den selv.

[Gjest Elyssa]

Artig. Men det er forsåvidt ikke noe spesielt uvanlig at religiøse mennesker ikke kjenner sin egen religion. Ikke engang de mest sentrale mytene i den. Jeg mener, syndefallet er liksom hele grunnlaget for religionen.

Jeg syns det er litt komisk om det er som du sier, at de fleste kristne du kjenner, oppfatter slangen og djevelen som en og samme person. For det er sludder. Djevelen var en fallen engel, ingen slange. I historien om syndefallet kastes Adam og Eva ut av edens hage, mens slangen kastes til marken. Gud snakker til hver og en av dem direkte og forkynner straffen. Og det er aldri noen tvil om at slangen omtales og tiltales som et dyr. Artig at en ateist kjenner bibelen deres bedre enn de kjenner den selv.

Du tar feil. Slangen er Satan djevelen i en materealistisk kropp. Satan i seg selv er en åndeskapning og disse er 'usynlige' eller i en 'kropp' uten materie med mindre de ikler seg en jordisk kropp.

Les historien hvor englene forelsker seg i kvinnene på jorden og kommer ned hit som mennesker (rett før vannflommen, barna deres blir kjemper)

Disse englene gjør det samme.

Man kan tro hva man vil og tolke tingene som man vil selvfølgelig, jeg sa bare at jeg ikke har snakket med noen som mener det samme som deg.

Og jo, jeg kjenner min tro veldig godt. Jeg er et jehovas vitne.