skeptisk

[AnonymBruker]

om dere hadde hatt et barn som var født skeptisk og var mye redd,hadde dere setti det bort til andre der han/hun var redd og utrygg?

jeg er i situasjonen nå og jeg setter ikke han bort til farmora si han ikke er trygg hos.hun er også litt høylytt og det liker han ikke no særlig.men det ville hun ikke høre på da han var liten.sa bare neida,han er sikkert bare sulten osv!andre som også vil passe han.

han har først blitt litt mere trygg da han var 8 mnd.da hadde vi holdt på i et halvt år nesten at han gråt skikkelig med engang hos andre og at han var redd.og vi prøvde og si at skriker han sånn og viser tegn på at han er redd så tar i han tilbake.tvang hjelper ikke mener jeg.et par tre i familien som da har blitt furtne.skjønner jo de vil holde han.

[Ciara]

Barnet må få styre dette helt selv. Jeg hadde ikke latt det bli passet av en person det ikke følte seg trygg på. Bedre å ta det med ro, møte andre mennesker mens dere foreldre også er der, og så la ham bli passet av andre når han er klar for det.

[AnonymBruker]

Her har han alltid vært redd andre mennesker - utenom min mor og min søster. Vi har gjort det slik at de har fått prøve, men vi har tatt ham tilbake med en gang han ikke var trygg lenger. Han er f.eks. fremdeles livredd mine svigerforeldre. Vi gjør det vi kan for å skape en trygghet hos dem, men han gråter bare han ser dem (han ser dem ikke så ofte heller og jeg tenker det er der sakens kjerne ligger). De får si hva de vil, men vi lar ham ikke være alene med dem - eller noen andre han ikke kjenner seg trygg på.

[AnonymBruker]

jeg har ment dette hele tiden,mnen mange sier at han må jo vøre der aleine med de ellers blir han ikke trygg.men det gjlr jeg bare ikke.klarer ikke og se ungen min sånn jeg.har selv vært veldig redd da jeg var mindre og vet hva dette er

farmora hans er så snurt fordi ho ikke får passe han.men er det noe jeg driter i så er det det.

og da han var liten og de kom så ville de holde han.vi prøde hver gang,men til ingen nytte.så en a de gangen han gråt da han var liten så tok vi han i fra ho.da sa ho bare:får du ikke lov til og gråte engang du da.kjente dte koka i topplokket.

og ho syns heller ikke det gjør noe at han gråter hos andre om han er trøtt og trenger og sove.men jeg er der at trenger han og sove skal han få lov til det.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig blir han ikke tryggere om han er der alene. Nei, føler ikke du at det er rett så gjør du det ikke. Gjør heller hva du kan for at han skal bli trygg på henne da

[AnonymBruker]

de har ikke sagt det,men jeg vet de mener det at jeg bare skal la han være der og griner han så griner han,eneste måten og bli trygg på.

men de får mene hva de vil.første gang noen skal ha han over natten får bli hjemme hos oss der han er trygg,for så og prøve andre steder etter det.

[Ciara]

Ikke la deg stresse. Det er klart man ikke blir trygg på noen av å bli tvangsplassert der og gråte... Men han bør nok treffe besteforeldrene ofte, men altså sammen med dere.

[AnonymBruker]

nei tvang går ikke mener jeg også.

og det er mye farmora hans som har klaga på at ho ikke føler seg som no farmor for han osv.så var det engang i blandt jeg sa nei til besøk.noe var fordi jeg var ikke i form den første mnd etter fødselen pga jeg var syk.

og det andre var det at ho sa så mye imot meg etter han lille blei skeptisk.neida han er sikkert bare sulten,vondt i magen osv.og da fikk ikke jeg lyst til og ha dem på besøk heller og sa nei til tider pga det.

det er dårlig.vi kjenner barnet best,mens ho på en måte sa imot.

skjønner jo at ho blei lei seg sikkert.men barnet først.

farfaren blei også noe snurt,menhan sa ikke så mye.

og foreldra mine de holdt seg litt på avstand,for de mente at tvang ikke nytta.

[AnonymBruker]

Kan det hende at barnet merker DIN skepsis?

Jeg er helt enig i at man ikke skal la et lite barn være i en situasjon der barnet føler seg utrygg, men her virker det litt som om du henger over skuldra til svigermor, venter på at barnet skal vise det minste tegn på mistrivsel og så skynder du deg å ta vekk barnet. I såfall er det ikke rart at barnet aldri blir trygg på besteforeldrene sine.

Du kan jo la svigermor holde barnet samtidig som du sitter ved siden av og prater med barnet/holder i hånda osv.

[Ciara]

Hvor gammelt er barnet?

[Tweak]

Nå er jenta mi eldre enn ditt barn men jeg merker en stor skepsis mot fremmede og også familiemedlemmer som enten prøver for mye eller for lite.

Hun har ei tante som enten bare sitter i sofaen og holder på med sitt (skravler etc) eller så skal hun helt innpå jenta mi, ta på henne, løfte henne, få klem etc.

Mens andre som hun er skeptisk til klarer å komme innpå henne med å la jenta bestemme tempoet, gå litt forsiktig fram, gi henne en leke, ta imot en leke hun kommer med, sette seg ned nær henne og bare være der. Ikke gjøre noe styr ut av det men la jenta komme til de i sitt eget tempo.

En kan ikke tvinge noen til å føle seg trygg. Et barn trenger å venne seg til andre og kan ikke skjule frykt eller at de ikke liker noen med høflighetsfraser sånn som vi voksne kan. De er tværs gjennom ærlige i sin væremåte den første tiden og det må vi respektere og føye oss etter uansett hvem en tråkker på tærne.

Dere får besøke og invitere svigers mer enn dere gjør, kanskje være der hos de alene og bare sette deg tilbake i sofaen og la svigermor være den som løfter opp barnet om det gråter etc. kanskje bare gå og skifte en bleie uten å gjøre noe styr av det. Da er du rett i nærheten men om ting gjøres med en selvfølgelig mine så kan det jo faktisk hende at barnet blir litt satt ut og godtar det? For barnet MERKER definitivt mammas sinnstemning!

[Gjest pysepusen]

Her har det hjulpet at de som han er utrygge på har kommet på besøk til oss Da er han i trygge omgivelser og kan gjøre som han pleier.

[AnonymBruker]

han er 1 år.det som gjør at jeg henger over skuldra til svigermor er fordi hun aldri vil høre på det vi sier.de får jo prøve og holde han hver gang.og dethar vi gjort helt siden han blei født.men han treffer de for lite.og vi har sagt at dere kan la han sitte i fanget vårt og la han bli kjent på den måten.tulle litt med han og la han få en positiv følelse.men i steden for er det og si imot.

det har gått greit fra 8mnd alderen.men inni mellom vil han bare ikke og de må de akseptere.

så har ho ikke villa kommet no særlig på besøk i en lang periode pga ho ikke følte seg som no farmot for han og fordi vi da tok han i fra ho når han gråt så veldig og fordi jeg ofte en periode sa nei fordi de bare sa imot.orker ikke besøk av sånne folk jeg.men da hjelper det i alle fall ikke når ho gjør det på den måten.

[AnonymBruker]

blei litt feil skrevet her så jeg.jeg sa nei innimellom da jeg ikke orka den diskusjonen.men etter hvert slutta ho og spørre nesten helt pga av det at jeg sa nei.

[AnonymBruker]

Nå er jenta mi eldre enn ditt barn men jeg merker en stor skepsis mot fremmede og også familiemedlemmer som enten prøver for mye eller for lite.

Hun har ei tante som enten bare sitter i sofaen og holder på med sitt (skravler etc) eller så skal hun helt innpå jenta mi, ta på henne, løfte henne, få klem etc.

Mens andre som hun er skeptisk til klarer å komme innpå henne med å la jenta bestemme tempoet, gå litt forsiktig fram, gi henne en leke, ta imot en leke hun kommer med, sette seg ned nær henne og bare være der. Ikke gjøre noe styr ut av det men la jenta komme til de i sitt eget tempo.

En kan ikke tvinge noen til å føle seg trygg. Et barn trenger å venne seg til andre og kan ikke skjule frykt eller at de ikke liker noen med høflighetsfraser sånn som vi voksne kan. De er tværs gjennom ærlige i sin væremåte den første tiden og det må vi respektere og føye oss etter uansett hvem en tråkker på tærne.

Dere får besøke og invitere svigers mer enn dere gjør, kanskje være der hos de alene og bare sette deg tilbake i sofaen og la svigermor være den som løfter opp barnet om det gråter etc. kanskje bare gå og skifte en bleie uten å gjøre noe styr av det. Da er du rett i nærheten men om ting gjøres med en selvfølgelig mine så kan det jo faktisk hende at barnet blir litt satt ut og godtar det? For barnet MERKER definitivt mammas sinnstemning!

han merka nok alt som var.men hadde de respektert dette fra førsten av hadde det ikke trengt og vært sånn heller.tatt det litt med ro og ikke vært så brå osv.for det liker han ikke i det hele tatt.tror nok det hadde gått litt fortere over og bedre de gangene de var hos oss og vi hos de.

[AnonymBruker]

Beklager, men på meg virker det som om det er du som har problemer med svigermor og overfører din uvilje til barnet.

Et tips for at innleggene dine skal bli mer lesbare: Bruk mellomrom og stor bokstav etter punktum/komma/spørsmålstegn.

[Ciara]

Jeg skjønner egentlig alle parter. Mine foreldre og svigerforeldre har forgudet barnet mitt helt fra starten, og virkelig ønsket å ha et så tett forhold til ham så tidlig som mulig. De ville f.eks gjerne ha ham på overnatting da han var noen få uker. Det sa jeg nei til, og de har respektert våre ønsker. Men jeg forstår altså godt dette med å være forelsket i et nytt familiemedlem og at det da er sårt at barnet blir redd og trekker seg unna. Men det er nå engang helt normalt at barn er slik.

Mitt barn har et veldig godt forhold til sine besteforeldre (han er like gammel som din), men de har besøkt ham MYE. Vi snakker et par ganger i uken, men ikke så lenge av gangen. Ofte har de sittet og lekt på gulvet med ham, de har ikke stresset med bæring og kosing og overnatting.

Jeg vil anbefale å ta en prat om dette her. Det er litt følsomt tema i familien, og jeg tror både du og svigermor trenger å slappe av litt. Det går seg til, barnet er så lite ennå

[Gjest pysepusen]

Jeg liker heller ikke svigermor og hun kritiserer så lenge hun er hos oss. Men han er barnebarnet hennes og han fortjener å få et forhold til henne. Derfor prøver jeg å være positiv overfor henne uansett hvor vanskelig det er. Sier hun noe svarer jeg og setter henne på plass, men nekter henne ikke å komme på besøk og prøver å gjøre det så koselig som mulig. Nå er ikke min svigermor ofte på besøk, men hun blir invitert og vi legger til rette for et forhold så er det opp til henne å ta sjansen.

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke svigermor og hun kritiserer så lenge hun er hos oss. Men han er barnebarnet hennes og han fortjener å få et forhold til henne. Derfor prøver jeg å være positiv overfor henne uansett hvor vanskelig det er. Sier hun noe svarer jeg og setter henne på plass, men nekter henne ikke å komme på besøk og prøver å gjøre det så koselig som mulig. Nå er ikke min svigermor ofte på besøk, men hun blir invitert og vi legger til rette for et forhold så er det opp til henne å ta sjansen.

jeg syns ikke det grann er no koselig når folk skal holde på slik.ho har slutta med det nå og skjønt at ho ikke kan holde på sånn virker det som.

åja,sønnen min vil jeg skal ha et forhold til henne.men ho må også respektere de gangene han ikke vil til hun.da er det bedre og sette han i fra seg og prøve igjen om litt i steden for og tviholde på han.har prata med hun og som jeg har sagt så lenge han ikke vil i det hele tatt så er det ikke no vits.hva er koselig med og holde en unge som skriker hele tiden for den vil ikke være der.

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke svigermor og hun kritiserer så lenge hun er hos oss. Men han er barnebarnet hennes og han fortjener å få et forhold til henne. Derfor prøver jeg å være positiv overfor henne uansett hvor vanskelig det er. Sier hun noe svarer jeg og setter henne på plass, men nekter henne ikke å komme på besøk og prøver å gjøre det så koselig som mulig. Nå er ikke min svigermor ofte på besøk, men hun blir invitert og vi legger til rette for et forhold så er det opp til henne å ta sjansen.

jeg syns ikke det grann er no koselig når folk skal holde på slik.ho har slutta med det nå og skjønt at ho ikke kan holde på sånn virker det som.

åja,sønnen min vil jeg skal ha et forhold til henne.men ho må også respektere de gangene han ikke vil til hun.da er det bedre og sette han i fra seg og prøve igjen om litt i steden for og tviholde på han.har prata med hun og som jeg har sagt så lenge han ikke vil i det hele tatt så er det ikke no vits.hva er koselig med og holde en unge som skriker hele tiden for den vil ikke være der.