Spiser hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp.

Jeg spiser hele tiden selv om jeg er mett.

Klarer ikke stoppe.

Er ikke nøye hva det er. Er på jakt etter mat hele tiden.

Hordan kan jeg slutte? Prøver liksom å slanke meg.

Er fortvilet. Vil bare gråte.

[spinnwild]

Snakke med psykolog? Må være en grunn til at du gjør dette...

Vet du kanskje hvorfor det har blitt slik, så kan du prøve å fikse årsaken før du prøver å fikse symptomet...?

Legge om vanene dine.

Ikke ha mat lett tilgjengelig mellom måltidene.

Tygge tyggis istede?

Drikk istedet.

[AnonymBruker]

Vel, du er inne på det selv, du sier du er fortvilet. Det er ikke maten som er problemet, den er kun den utløsende faktor. Du må finne grunnen til den følelsesmessige ubalansen du har, å ta det derifra.

[AnonymBruker]

Snakke med psykolog? Må være en grunn til at du gjør dette...

Vet du kanskje hvorfor det har blitt slik, så kan du prøve å fikse årsaken før du prøver å fikse symptomet...?

Legge om vanene dine.

Ikke ha mat lett tilgjengelig mellom måltidene.

Tygge tyggis istede?

Drikk istedet.

Takk for tips. Jeg får skaffe meg ei flaske som jeg kan ha tiljengelig med vann hele tiden.

Skammer meg sånn

[AnonymBruker]

Vel, du er inne på det selv, du sier du er fortvilet. Det er ikke maten som er problemet, den er kun den utløsende faktor. Du må finne grunnen til den følelsesmessige ubalansen du har, å ta det derifra.

Men det er en vond sirker, for problemet er at jeg er for tykk og prøver å slanke meg, og når jeg ikke klarer det så tyr jeg (tydelivis) til mat... Hele tiden. Gå da blir jeg skuffet igjen og så videre...

Jeg har prøvd lenge å stoppe å spise slik (altså slutte med småspisinga, ikke kutte ut mat helt), men klarer ikke. Tenker på mat hele tiden.

Heldigvis har jeg ikke lagt på meg (enda).... Men det kommer vell.

[spinnwild]

Du bruker altså mat som trøst. Mange som havner i den fella. De fleste legger på seg masse og klarer ikke ta av igjen.

Du er tydeligvis bevisst på at dette er et problem, og vil gjøre noe med det. Snakk med legen din, og kanskje en prøvetime hos psykolog. Det kan være veldig vanskelig å komme ut av et slikt mønster, i alle fall om man ikke får (oppsøker) tilstrekkelig med hjelp.

Jo lengre du går slik, jo vanskeligere kan det bli å slutte med dette.

Det er nok ingen her inne som kan komme med et magisk svar som får problemet til å forsvinne.

[Margrethe27]

Er du sikker på at du spiser mer enn du trenger?

Er du en person som får dårlig samvittighet bare du putter noe i munnen eller spiser du virkelig alt for mye. Om du er blandt de første må du passe på å spise flere måltider per dag og nok til disse.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du spiser mer enn du trenger?

Er du en person som får dårlig samvittighet bare du putter noe i munnen eller spiser du virkelig alt for mye. Om du er blandt de første må du passe på å spise flere måltider per dag og nok til disse.

Problemet er ikke det at jeg spiser for mye, problemet er at jeg spiser for mye drit.

Etter middag så kan jeg stupe ned på butikken å raske med meg sjokolade e.l

Jeg kan sitte å knaske på et tørt knekkebrød, bare for å gjøre det liksom.

Spiser så mye unødvenigs. Har hog etter mat.

[spinnwild]

Er du da sikker på at du spiser deg god å mett til måltidene?

Ulik mat gir ulik metthetsfølelse. Hva med å prøve med mer mettende mat til måltidene? Kjøtt, fett, fisk og grønnsaker?

[AnonymBruker]

Er du da sikker på at du spiser deg god å mett til måltidene?

Ulik mat gir ulik metthetsfølelse. Hva med å prøve med mer mettende mat til måltidene? Kjøtt, fett, fisk og grønnsaker?

Jeg har prøvd det også. Laget meg en plan over ei uke der jeg skrev ned frokost, lunsj, middag, kvelds og mellommåltider.

Regna ut slik at jeg fikk i meg stistrekkelig med prodeiner, kcal, karbo osv.

Fulgte planen til punkt og prikke. Spiste ingenting annet.

Men jeg måtte sitte på hendene mine etter hver måltid for å ikke gå i skapene.

Da uka var over, stupte jeg bokstavelig talt inn i skapene på leting etter mat. Ikke for at jeg var sulten, for det var jeg absolutt ikke. Gjorde det av vane...

huff...

[spinnwild]

Jeg har prøvd det også. Laget meg en plan over ei uke der jeg skrev ned frokost, lunsj, middag, kvelds og mellommåltider.

Regna ut slik at jeg fikk i meg stistrekkelig med prodeiner, kcal, karbo osv.

Fulgte planen til punkt og prikke. Spiste ingenting annet.

Men jeg måtte sitte på hendene mine etter hver måltid for å ikke gå i skapene.

Da uka var over, stupte jeg bokstavelig talt inn i skapene på leting etter mat. Ikke for at jeg var sulten, for det var jeg absolutt ikke. Gjorde det av vane...

huff...

Hva med å fortsette med dette , og forlenge tiden etter hvert?

Eller bare holde tilbake slik at du gradvis spiser mindre og mindre mellom måltidene. For det høres ut som du har litt viljestyrke iallfall.

[AnonymBruker]

Hva med å fortsette med dette , og forlenge tiden etter hvert?

Eller bare holde tilbake slik at du gradvis spiser mindre og mindre mellom måltidene. For det høres ut som du har litt viljestyrke iallfall.

Jeg får prøve

Takk for at du tok deg tid til å svare og for gode ord

[Gjest Ruccola]

Lag deg SMÅ mål!

Ikke se for deg hvor mye du faktisk vil gå ned totalt, men se den aller første kiloen i stedet! Og SKRYT av deg selv når du har gått ned den kiloen! Belønn den med å gå en tur i skog og mark og kjenn på den gode følelsen av å ha gått ned en kilo!

Drikk MYE vann, gjerne hele tiden om det hjelper!

Tyggis når du står og tilbreder mater hindrer deg fra å småspise før middagen er ferdig.

og så det viktigste GÅ IKKE PÅ BUTIKKEN SULTEN!!!!!

Følg handlelisten slavisk, for det du ikke har i hus kan du heller ikke spise

[Jeanetta]

Hei du, jeg vet hvordan du har det. Jeg hadde det slik i fjor sommer. Det var ikke noe spesielt som skjedde hver dag og jeg måtte ikke noe(annet enn å finne på noe selv). Jeg kom inn i en ond sirkel og spiste,lå i sengen om dagen,natte,så tv og spiiiiste. Ble så lei av meg selv at jeg kunne ha kastet opp. Men jeg endte som du frykter med å legge på meg litt(ikke farlig mye,men for meg var det mer enn nok når jeg så på alle som spradet rundt i sommerklær,shorts og kjoler og jeg bare ville gjømme meg under dyna. Denne sommeren har jeg en sommerjobb,jeg forsøker finne på ting med familie og venner og være åpen om matlysten min. Det har hjulpet meg til å spise usunt med venner isteden for alene. Og jeg er ikke så deppet(som jeg var i fjor...d ble en ond sirkel) Mitt råd er å ta en kveld med ei venninne eller en du føler deg vel med,del tankene dine og se en film,gå ut i sola. Snakk om alt,se noe morsomt på youtube..surf dere gjennom AFV etc og le sammen. Lykke til og smil når du treffer deg selv i speilet på badet. Det er her og nå du lever,så lev,drit i det du har lagt på deg til nå og hopp ut i livet med en venn.

[AnonymBruker]

For meg høres det litt ut som du har blitt besatt av tanken på å spise, nettopp fordi vet at du ikke må! Det blir nærmest en tvangsmessig trang til det forbudte.

Har du mulighet enten for å dra på en ferie el.l., -eller bli veldig opptatt med andre ting (hobby/kurs/prosjekt)slik at du ikke har anledning til å spise og tenke på mat hele tiden?

[Gjest Cuntzilla]

Jeg har også perioder hvor jeg "må" spise hele tiden. Har slett ikke en spiseforstyrrelse eller et vondt forhold til mat og slanker meg heller ikke, men er nok til tider litt for "hol" som vi sier her på vestlandet. Er det et norsk bokmålsord for det? Sugen, matkåt, MÅ tygge på noe. Konstant! Særlig en periode jeg sluttet å røyke, og særlig når jeg sitter og ser på TV eller leser - eller kjeder meg..

Vet ikke om mine tips er så hjelpsomme hvis du har underliggende psykiske problemer, men å drikke er en bra ting. Ha en fyllt vannflaske innenfor rekkevidde hele dagen. Lag deg en stor kanne med te når du sitter hjemme og jobber eller ser en film etc. Da sitter du og koser deg med noe søtt (bruk suketter/stevia/splenda om du er på slankern), og man får også en metthetsfølelse av det. Sier ikke du skal bytte ut viktige måltider med te, men at det kan være et substitutt for når du egentlig ikke er sulten men bare "mindlessly" må sitte og putte ting i munnen.

Når jeg sluttet å røyke hadde jeg behov for å putte ting i munnen hele dagen, da gikk det med enormt mye lakerol, sukkerfri mentos, dent, tyggis etc. Relativt lakserende ved stort inntak da Men det er sukkerfritt og holder munnen opptatt en stund. Samme med snus, men det er jo ikke en helt glimrende anbefaling om du ikke allerede er røyker eller noe. Det hjalp også å sitte og strikke og slikt, men jeg vet ikke om dette med å ha noe å henge fingrene i er spesielt for røykeslutt eller om det kan hjelpe de som må sitte og knaske på mat hele tiden.

Godteri som tar lang tid å spise er også fint fra et rent kcal inn-kcal ut perspektiv, for eksempel en slikkepinne. Du kan også kutte opp frukt eller grønnsaker, jeg elsker å knaske på kålrot eller gulerøtter og det kan man gjøre med god samvittighet.

Nå fremsto det kanskje som jeg har et anstrengt forhold til mat og er hysterisk, men jeg er ikke det altså. Jeg har bare tenkt gjennom at jeg periodevis saumfarer skapene hvert 5. minutt uten at det strengt tatt bør være nødvendig!