Gruer meg til førstegangstjeneste!

[AnonymBruker]

Om et par uker skal jeg reise og ta førstegangstjeneste, men jeg gruer meg slik og angrer veldig på at jeg valgte det! Livssituasjonen min er helt annerledes enn da jeg takket ja til det, og familien min "truer" meg til å ta førstegangstjeneste+ arbeidsgiver skal si meg opp pga dette da jeg fortsatt er seks måneders prøvetid som ansatt. Kort tid etter at jeg takket ja til førstegangstjeneste, har jeg vært syk i hele mai og juni med bihulebetennelse og øvre luftveisinfeksjon og dermed har blitt så utrent og slapp en kan bli.

Noen gode råd om hvordan jeg kan gjøre det beste ut av dette? Jeg er fullstendig klar over at jeg har satt meg selv i denne situasjonen, men jeg trenger virkelig gode råd..

[AnonymBruker]

For det første så har arbeidsgiver plikt til å gi deg permisjon mens du er i førstegangstjeneste!

For det andre tipper jeg du får det veldig gøy. Og selv om du er i dårlig form nå, så kommer du til å bli bedre i løpet av året Lykke til

[AnonymBruker]

For det første så har arbeidsgiver plikt til å gi deg permisjon mens du er i førstegangstjeneste!

For det andre tipper jeg du får det veldig gøy. Og selv om du er i dårlig form nå, så kommer du til å bli bedre i løpet av året Lykke til

Det var det jeg også trodde helt til jeg så at det stod skrevet på arbeidskontrakten min at jeg kan bli oppsagt om jeg ikke har mulighet til å jobbe under ansettelsestiden.

Det var det jeg trodde først også, men etter at livet mitt endret seg såpass mye at jeg lærte å kjenne meg selv og i tillegg innså hva slags yrke jeg ønsker å ha, finner jeg null interesse i det. Jeg har alltid vært såkalt "flink pike" og gjort alt som blir sagt, men innerst inne hater jeg trening/skogsturer og har null interesse for den militære delen ved førstegangstjeneste. Jeg bommet totalt når jeg skulle planlegge fremtiden min. Andre foreldre presser barna sine til å bli leger og advokater, mine presser meg til å ta førstegangstjenesten...

[Lisama]

Først av alt, norsk lov overgår kontrakten din. Og i følge norsk lov har ikke arbeidsgiver noen som helst rett til å dparke deg på grunn av avtjening av verneplikt (selvom denne er frivillig for kvinner).

Så, GLED deg til militæret, det er fantastisk Uansett om du ikke har trent så blir du hulken i løpet av rekrutten, believe me. Du kommer til å bli kjent med så mange flotte mennesker, lære masse om deg selv, og ikke minst andre. Det er virkelig kjempespennende sted å være! Og rekrutten er det aller beste, jeg savner den tiden hver eneste dag.

Håper virkelig du kommer til å se positivt på situasjonen din etterhvert, for du har masse muligheter foran deg! Lykke til.

[SmallTalk]

Se det positive i det! Du er jente, og dermed har du har en angrefrist på 3 mnd etter at har begynt på førstegangstjenesten.

Arbeidsgiver har ikke lov til å si deg opp, og foreldrene dine kan ikke tvinge deg.

[Gjest shirleys-secret]

Om et par uker skal jeg reise og ta førstegangstjeneste, men jeg gruer meg slik og angrer veldig på at jeg valgte det! Livssituasjonen min er helt annerledes enn da jeg takket ja til det, og familien min "truer" meg til å ta førstegangstjeneste+ arbeidsgiver skal si meg opp pga dette da jeg fortsatt er seks måneders prøvetid som ansatt. Kort tid etter at jeg takket ja til førstegangstjeneste, har jeg vært syk i hele mai og juni med bihulebetennelse og øvre luftveisinfeksjon og dermed har blitt så utrent og slapp en kan bli.

Noen gode råd om hvordan jeg kan gjøre det beste ut av dette? Jeg er fullstendig klar over at jeg har satt meg selv i denne situasjonen, men jeg trenger virkelig gode råd..

Du kan i alle fall være sikker på at du ikke er den eneste som er utrent. Skal du inn i hæren, sjøforsvaret eller luftforsvaret? Jeg skal inn i sjøforsvaret selv, om 5 dager

[thinkpink]

Tenk positivt på det! Skal selv inn til høsten og har hatt en del varierende følelser for dette, men nå gleder jeg meg som en unge til julaften! :-) Du kan uansett droppe ut om du finner ut att dette er noe du ikke vil. Om du tenker på att du ikke er trent skal du ikke ha noe å bekymre deg for, du er ikke den eneste! Tenk så sykt mye opplevelse og erfaring du kommer til å få. Jenter med bein i nesen som drar i militæret!

[Jolene]

Var i hære i 2009/2010, nord-norge. Hadde trent en del før jeg dro inn, men definitivt ikke nok. Kan love deg at du kommer i form så det ville jeg ikke bekymret meg over. Og om arb.giver sier deg opp så gjør han/hun det, ikke noe å stresse over.

Men. Jeg ville ikke dratt dersom jeg ikke hadde lyst. Har sett nok av jenter som skal "beviste" noe ved å ha vært i militæret, og jeg personlig har ikke noe til overs for slike, nettopp fordi de som regel ikke er flinke i det de gjør, og ikke er arbeidsomme nok. Dersom du tror dette er det rett for deg, hopp i det! Ikke noe å grue seg over Dessuten har du mulighet de 3 første mnd å gi deg. For min del var dette aldri noe alternativ da jeg fullfører det jeg starter. Men alle har den muligheten!

Kan jeg spørre hvor du er innkalt?