Vurderer å gjøre det slutt

[Gjest Line]

Vurderer å gjøre det slutt med samboer. Har vært sammen i 7 år, men allerede siden første halvår har det vært problemer hele tiden. Etter råd fra familie (kvinner) har jeg holdt ut. "sånn er alle menn", "bare la han holde på", "ignorer der", "han vokser nok opp skal du se". Nå vet jeg ikke lenger om jeg tror på disse rådene. Kompiser av meg har i alle år ment han er en tulling, hvor familie og venner (kvinnelige) har ment de kun vil jeg skal dumpe han for å få meg selv.. I disse årene har jeg vært ung, dum og uerfaren. Nå, mye eldre, fatter jeg ikke hvorfor jeg hørte på alle andre. I det hele tatt spurte dem om råd... Fatter ikke at jeg tok han tilbake igjen og igjen... Jeg tror jeg alltid har vært redd for å være alene... Men nå er jeg jo ikke det lenger, nå som vi har en sønn sammen. (ja, idiot som jeg er lot jeg han bli pappa til et barn. Det var ikke helt meningen at vi skulle få han, men slik gikk det nå...)

Uansett. Vi har problemer på alle områder man kan ha problemer. Nevn et og jeg er skråsikker på at vi har hatt det! Være seg husarbeid, andre jenter, løgner, mye festing, uinteressert i sønnen sin, hjelper ikke til økonomisk, bruker meg osv. Men nå i det siste føler jeg han bare blir værre og værre. Han oppfører seg som en trassig unge hvor jeg er moren. Jeg klarer ikke finne en løsning lenger. Å gå til profesjonelle vil han ikke. For litt over et år siden pratet jeg med en psykolog. Han mente at jeg skulle se det ann, men noen ganger må man bare kalle en spade for en spade. Enten ville vi vokse sammen, eller jeg ville vokse fra han.

Men hva gjør jeg nå? Jeg kan ikke forestille meg et liv uten han da han har vært i livet mitt siden jeg var lita. Hva med sønnen vår? Han kommer garantert til å prøve å ta han fra meg som "hevn". De fleste rundt meg er borte pga han. Et helt nytt nettverk må bygges opp. Vet jeg klarte dette før, men nå som jeg har en unge alene..?

[AnonymBruker]

GJØR DET SLUTT

Så får du det godt med deg selv igjen. Alle bekymringene dine vil falle på plass etterhvert. Du må bare ta steget. :klemmer:

[Tullepia]

Vurderer å gjøre det slutt med samboer. Har vært sammen i 7 år, men allerede siden første halvår har det vært problemer hele tiden. Etter råd fra familie (kvinner) har jeg holdt ut. "sånn er alle menn", "bare la han holde på", "ignorer der", "han vokser nok opp skal du se". Nå vet jeg ikke lenger om jeg tror på disse rådene. Kompiser av meg har i alle år ment han er en tulling, hvor familie og venner (kvinnelige) har ment de kun vil jeg skal dumpe han for å få meg selv.. I disse årene har jeg vært ung, dum og uerfaren. Nå, mye eldre, fatter jeg ikke hvorfor jeg hørte på alle andre. I det hele tatt spurte dem om råd... Fatter ikke at jeg tok han tilbake igjen og igjen... Jeg tror jeg alltid har vært redd for å være alene... Men nå er jeg jo ikke det lenger, nå som vi har en sønn sammen. (ja, idiot som jeg er lot jeg han bli pappa til et barn. Det var ikke helt meningen at vi skulle få han, men slik gikk det nå...)

Uansett. Vi har problemer på alle områder man kan ha problemer. Nevn et og jeg er skråsikker på at vi har hatt det! Være seg husarbeid, andre jenter, løgner, mye festing, uinteressert i sønnen sin, hjelper ikke til økonomisk, bruker meg osv. Men nå i det siste føler jeg han bare blir værre og værre. Han oppfører seg som en trassig unge hvor jeg er moren. Jeg klarer ikke finne en løsning lenger. Å gå til profesjonelle vil han ikke. For litt over et år siden pratet jeg med en psykolog. Han mente at jeg skulle se det ann, men noen ganger må man bare kalle en spade for en spade. Enten ville vi vokse sammen, eller jeg ville vokse fra han.

Men hva gjør jeg nå? Jeg kan ikke forestille meg et liv uten han da han har vært i livet mitt siden jeg var lita. Hva med sønnen vår? Han kommer garantert til å prøve å ta han fra meg som "hevn". De fleste rundt meg er borte pga han. Et helt nytt nettverk må bygges opp. Vet jeg klarte dette før, men nå som jeg har en unge alene..?

Snu på det da: Er det dette du ønsker for barnet ditt? Et forhold der far har null respekt og kjærlighet for mor?

Du må nesten ta sjansen på at han ikke klarer å "stjele" barnet fra deg. Om det skulle bli en sak får du prøve å forberede deg, og gjøre alt du kan for å vise at DU er fornuftig økonomisk og livsstilsmessig (lite festing, viser omsorg for barnet osv).

Mange kvinner klarer fint å bygge seg nettverk når de er alenemødre. Prøv å innlede mer kontakt med f eks andre mødre som har barn i samme barnehage, snakk med naboene når du er ute, inviter inn på kaffe etc etc.

Du er sterk nok. Vent gjerne og se som psykologen har sagt, men hvis det virkelig er så ille at han neglisjerer barnet totalt, bruker deg og attpåtil er utro, så kom deg videre. En slik behandling er under din verdighet! Du er sterk nok og du er verdt noe i deg selv!

[Gjest Ts]

Ungen griner med en gang han blir holdt av sin far. Han vil ikke være hos andre enn meg, ellers hyler han til han er helt utslitt. Er trist at han har det slik. Skulle ønske han hadde en til som var like nær han (les: en ordentlig pappa).

Har ventet et år siden jeg pratet med psykologen. Bare blitt værre. Vi skal på ferie sammen snart. Etter jeg klarte å overtale han (han liker nemlig ikke være med oss - virker det som...). Blir vel dumt å gjøre det slutt før?

[Gjest anonym]

Hvordan gikk det med deg?( støtte).