Det turbulente livet med bokstavsdiagnoser i huset.

[Fillay]

Da blir det en dagbok her. Så jeg kan skrive ned litt tanker og følelser. For joda, livet er rimelig turbulent når man er en gjeng med "annerledesfolk" i samme hus Vel, den eneste med diagnosen fastsatt er min sønn, Sixten, på 7 år. Han har høytfungerende autisme. Tilsynelatende godt fungerende, men med store (!) utfordringer i hverdagen. Så har vi hans lillesøster, Wilma, på 5 år som jeg nå skal bestille legetime til. Om hun blir henvist videre for utredning vet jeg ikke, men det er visse bekymringsmoment hos henne også. Men langt fra så utpreget som hos Sixten. Samboeren er vel relativt normal tror jeg

Jeg derimot.. Jeg skriver mer om meg selv senere, men jeg skal altså bestille legetime for meg selv også fordi jeg ønsker utredning. Lenge før Sixten fikk sin diagnose og før vi forsto at han hadde autisme, undret jeg ofte over hva det er med meg. Hvorfor jeg føler meg så annerledes og alltid detter utenfor sosialt. Jeg har virkelig slitt pga det tidligere. Nå har jeg godtatt at det er den jeg er, og jeg trives med å være litt utenfor det sosiale på jobben siden det sosiale uansett er såpass slitsomt som det er. Jeg trives ganske enkelt ikke med å prate og liker å være litt for meg selv. Likevel ønsker jeg svar. Jeg ønsker å få vite hvorfor jeg er slik. Kanskje får jeg uansett ikke svar på det, men hvis jeg har asperger syndrom eller noe slikt, så vil jeg vite det. Da kan jeg få kontakt med andre voksne som har den diagnosen. Jeg har et ganske stort behov og stor nytte av å prate med likesinnede. Og selvom jeg trives med å være stille, så har jeg mange egenskaper jeg ikke trives med, og som jeg kjenner veldig godt igjen i Sixten...

Så, det var åpningen på min dagbok Begynner med en liten presentasjon så kommer mer etterhvert.

[Gjest WendyClear]

Høres ut som det blir en del utfordringer hjemme hos dere ja, men har jobbet med flere elever med autisme som ofte gjør det svært godt på skolen! Vil bare skyte inn at du skal lese litt om ekstrovert vs. introverthet, det kan faktisk bare hende du er introvert, og ikke autist. Jeg er selv introvert og blir sliten av mye sosial omgang.

[Fillay]

Ja, jeg har lest endel om å være introvert også. Og jeg kan ikke komme fra at alt stemmer med meg der Men det er endel andre ting også. Som at jeg feks glemmer alle beskjeder jeg får muntlig. Når jeg er sliten klarer ikke hjernen min alltid å tolke det andre sier til meg. Jeg kan stå å se på den andre personen som prater, men klarer bare ikke forstå ordene (utrolig pinlig og merkelig følelse). Ofte forstår jeg ikke vitser eller hva andre mener når de prater litt abstrakt eller hva jeg skal si. Men uansett - nettopp derfor vil jeg utredes for å få saker og ting bekreftet eller avkreftet :D

De siste fem dagene, helt siden Sixten startet ferien sin med samboeren og Wilma, har kveldene vært et helvete.. Han ligger og roper og roper og vil at jeg skal ligge ved siden av. Så igår gjorde jeg det og tenkte at han da skulle la det være idag. Men neida - da er det bare enda verre idag. At jeg ikke lærer! Det er så vanskelig å være forelder til et autismebarn. En sa nylig til meg at når man er forelder til et barn innen spekteret er det veldig ofte riktig å handle tvert imot av hva morsinstinktet sier. Og nettopp det sliter jeg med. Jeg vil jo bare gi gutten mye kjærlighet og at vi da skal få det fint sammen. Men som tittelen på en bok om emnet sier - "det räcker inte med kärlek". Sukk, sukk, sukk..

[MarianneE]

Mamma til en høytfungerende 4år gammel autistjente her.

Håper du kommer til og henge med på KG, tror jeg vil ha stort utbytte av boka di, og kanskje du av min?

Og handle på tvers av hva mammainstinktene sier kjenner jeg igjen.

Ikke lett bestandig det der.