Evig singel, kommer ikke ut av den onde sirkelen

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det? Dere som får dere kjærester?

Jeg har resignert, gitt opp og innfunnet meg med at jeg er en sånn som kommer til å være alene for alltid.

Det virker så lett for andre, dere møter jo folk i hytt og pine, hvor og hvordan?? Man er jo pina nødt til å være pen/sexy i betydningen høy, tynn MED fine former, langt blondt hår og moderne stil for å bli lagt merke til. Blir man lagt merke til tar gutta kontakt og dere har noen å vurdere osv.

Jeg møter derimot aldri noen som jeg en gang får mulighet til å bli interessert i. Og det er vel fordi jeg ikke gidder å gå ut på byen og være full lenger. Det er jo eneste måten når man ikke er en klassisk skjønnhet.

Da jeg var ute et par ganger i uka og drakk meg kjempefull fikk jeg iallefall prata med gutter, rota med de og hadde iallefall noen flørter gående, men nå er det helt dødt.

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er 26 år og føler tiden renner fra meg. En drøss av vennene mine er etablerte, jeg føler meg som et slags femte hjul på vogna overalt, jeg føler at jeg ikke har en person som jeg er førstepri hos, hvis dere skjønner. Jeg unngår å være med de vennenemine som har kjæreste, iallefall når det er mange sammen, føler at det bare blir understreket at jeg er alene, det går ut over livskvaliteten, og jeg vegrer meg for ågjøre ting som kan få meg til å tenke på at jeg ikke har kjæreste, og å være sammen med folk i settinger som gjør at det blir synlig (for meg, og andre).

Føler meg alltid "dårligere" enn de andre og føler at andre også tenker sånn om meg.

I tillegg føler jeg meg som et dålig menneske fordi jeg unngår venner, selskaper osv osv for å unngå å kjenne på de vonde følelsene, men det er jo sånn, man vil jo ikek ha det kkipt og da er det bedre for meg å søke situasjoner som gjør at jeg føler meg bra og verdig...

Jeg har dårlig selvbilde, har den oppfatning at jeg ikke er noe som noen skulle gidde å ha som kjæreste. Rent objektivt sett så må jeg si at jeg ser jenter som er "mindre attraktive" enn meg ha kjæreste, såå det er jo ikke sånn at jeg ligger her og ruver på 200kg og er helt grusom:P

Jeg vil gjerne ha ordnentlige råd og støtte fra andre som har det på samme måte, det er ikke bare å slutte å tenke sånn.

[MissStiles]

Jeg er 29år og alle vennene mine rundt meg har også giftet seg og/eller fått barn. Selvfølgelig er det kjipt men det er veldig lite jeg kan gjøre med det. Tenker ofte at jeg også har dårlig tid. Prøver å ikke gjøre det men ikke så lett. Allikevel tror jeg fortsatt at jeg kommer til å finne noen som jeg kan dele livet med og få barn med. Så mens jeg er singel, fokuserer jeg heller på andre ting. Alt jeg kan gjøre mens jeg er singel og nyter det. Være sammen med familie & venner. Reise bort når jeg vil. JObbe så mye jeg vil uten at noen gir meg dårlig samvittighet.

Vet ikke om dette hjalp men...

[Gjest Katten.]

Trening, ordentlig kosthold, engasjement innen mote, forbedring av kroppsspråk, forbedring av selvtillit, lær deg å ta initiativet og søk alltid nye kunnskap.

Gjør disse tingene i to år, og jeg garanterer deg resultater.

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det? Dere som får dere kjærester?

Jeg har resignert, gitt opp og innfunnet meg med at jeg er en sånn som kommer til å være alene for alltid.

Det virker så lett for andre, dere møter jo folk i hytt og pine, hvor og hvordan?? Man er jo pina nødt til å være pen/sexy i betydningen høy, tynn MED fine former, langt blondt hår og moderne stil for å bli lagt merke til. Blir man lagt merke til tar gutta kontakt og dere har noen å vurdere osv.

Jeg møter derimot aldri noen som jeg en gang får mulighet til å bli interessert i. Og det er vel fordi jeg ikke gidder å gå ut på byen og være full lenger. Det er jo eneste måten når man ikke er en klassisk skjønnhet.

Da jeg var ute et par ganger i uka og drakk meg kjempefull fikk jeg iallefall prata med gutter, rota med de og hadde iallefall noen flørter gående, men nå er det helt dødt.

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er 26 år og føler tiden renner fra meg. En drøss av vennene mine er etablerte, jeg føler meg som et slags femte hjul på vogna overalt, jeg føler at jeg ikke har en person som jeg er førstepri hos, hvis dere skjønner. Jeg unngår å være med de vennenemine som har kjæreste, iallefall når det er mange sammen, føler at det bare blir understreket at jeg er alene, det går ut over livskvaliteten, og jeg vegrer meg for ågjøre ting som kan få meg til å tenke på at jeg ikke har kjæreste, og å være sammen med folk i settinger som gjør at det blir synlig (for meg, og andre).

Føler meg alltid "dårligere" enn de andre og føler at andre også tenker sånn om meg.

I tillegg føler jeg meg som et dålig menneske fordi jeg unngår venner, selskaper osv osv for å unngå å kjenne på de vonde følelsene, men det er jo sånn, man vil jo ikek ha det kkipt og da er det bedre for meg å søke situasjoner som gjør at jeg føler meg bra og verdig...

Jeg har dårlig selvbilde, har den oppfatning at jeg ikke er noe som noen skulle gidde å ha som kjæreste. Rent objektivt sett så må jeg si at jeg ser jenter som er "mindre attraktive" enn meg ha kjæreste, såå det er jo ikke sånn at jeg ligger her og ruver på 200kg og er helt grusom:P

Jeg vil gjerne ha ordnentlige råd og støtte fra andre som har det på samme måte, det er ikke bare å slutte å tenke sånn.

Hva ser du etter hos en mann/potensiell kjæreste?

Har du høye krav?

Tar du selv initiativ når du ser en du liker ved å gi hint osv eller venter du på at en skal komme å ta deg med storm?

Hvorfor har du så dårlig selvbilde? Er det på grunn av komplekser over utseende eller er det fordi du ikke føler du er flink med å kommunisere med det andre kjønnet?

[Gjest krystallen]

Hm jeg har hverken langt blondt hår eller høy, og ikke møter jeg folk i hytt og pine.

Trur du må rett og slett starte med deg selv og inne deg selv. Skal du kunne elske andre så må du elske deg selv først.

Hva med å begynne med noe form for hobby eller noe. Ting du liker. Der vil du møte folk med samme interesser og kanskje vil det utvikle seg noe derfra ?

Ha en dag for deg selv der du lar alle tankene du har gå gjennom helt til det er ingen tanker igjen. Finn en penn og papir og skriv ned hva du kunne tenkt deg å gjøre og hvilken drømmer du har som du kan realisere. Derfra tar du 1 dag om gangen men, sørg for at for hver dag så er du et skritt nærmere det du ønsker. Kanskje du er ulykkelig i andre ting som gjør at du holder igjen på kjærlighetsbasisen ?!

[alfredas]

Jeg er 29år og alle vennene mine rundt meg har også giftet seg og/eller fått barn. Selvfølgelig er det kjipt men det er veldig lite jeg kan gjøre med det. Tenker ofte at jeg også har dårlig tid. Prøver å ikke gjøre det men ikke så lett. Allikevel tror jeg fortsatt at jeg kommer til å finne noen som jeg kan dele livet med og få barn med. Så mens jeg er singel, fokuserer jeg heller på andre ting. Alt jeg kan gjøre mens jeg er singel og nyter det. Være sammen med familie & venner. Reise bort når jeg vil. JObbe så mye jeg vil uten at noen gir meg dårlig samvittighet.

Vet ikke om dette hjalp men...

Høres fornuftig ut.

Du er 29 - jeg er i slutten av 30-årene. Og sliter med det samme som TS. Men er nå i ferd med å trå inn i et forhold, der både han og jeg vil ha barn (og ingen av oss har fra før av).

Håper på å lykkes med forhold og barn - det er ikke alltid så lett! Men når det først klaffer, virker det lysere.