Hva forventes av en fadder?

[Tvilling76]

Jeg ser det har vært endel temaer oppe rundt nettopp faddere.

Er selv fadder til 2 barn - min eldste nevø, og min beste venninnes sønn.

Min beste venninne er enebarn (det samme er hennes mann), så min mann og jeg har fått en slags tante og onkel rolle for denne lille herligheten. Da gutten ble døpt, hadde han 3 andre faddere i tillegg til meg. Alle tremeninger av foreldrene. Neste uke blir han 1 år, og foreldrene hadde opprinnelig planlagt et eget selskap hvor alle fadderne var til stede med sine respektive. Min mann og jeg er de eneste som har takket ja. Dette tok min venninne svært tungt. Hun er skuffet over de andre fadderne. 2 har ikke sett gutten siden dåpen, og den 3.de har de truffet 2 ganger på 1 år, begge gangene hvor min venninne selv har måtte ta kontakt. Hun har i etterkant sagt at de angrer på at de ikke valgte både min mann og meg som faddere, men gjort er gjort og spist er spist.

Jeg er ikke kristen og har ingen planer om å hjelpe foreldrene å oppdra barnet i den kristne tro. Dette er de begge klar over, og de føler det på samme måte som meg. Jeg takket ja fordi jeg følte jeg kunne være med å støtte opp om den lille gutten. Være der i oppveksten, ta vare på han om noe skulle tilstøte hans foreldre. Tydelig er det bare jeg som tenker slik. Ja, og min venninne da...

Hva forventer du av en fadder?

På hvilket grunnlag har du takket ja til å være fadder?

[Pip]

Hm. Ein fadder er i mine auge - litt som du seier - ein slags onkel og tante. Ein vaksenperson som bryr seg, har tid og rom, og som bevisst føl opp barnet heile vegen. Har alltid hatt eit godt forhold til mine eige fadrar.

Samstundes nemner du dette med å oppdra barnet i den kristne tru - det er jo noko eg ville forventa av fadrar til mine born, men dette har du jo tatt opp med foreldra, så alt ditt er nok på det reine!

Synst det virkar veldig kjedeleg med fadrar som ikkje bryr seg om barnet - kvifor takka dei ja til å vere fadder då? Det føl jo faktisk eit visst ansvar med - etter mitt syn i alle fall.

(Eit venepar av oss hadde barnedåp nettopp for sin vesle gut. Han har KUN kvinnelege fadrar. Dette reagerte eg litt på - nettopp fordi eg ser på ein fadder som ein nær vaksenperson - og kanskje kunne det vore godt for han å ha ein mann òg... Trudde faktisk det var reglar om at det måtte vere begge kjønn, men tok nok feil...)

[Thomasine]

Ja, en fadder i ordets rette forstand skal vel passe på at barnet "vokser opp i den kristne tro". Vi er ikke praktiserende, allikevel valgte vi å døpe i kirken. Vi valgte faddere etter hvem vi tror kan ta hånd om barnet HVIS noe skulle skje oss, og også noen vi kjenner godt og vet vi kommer til å kjenne "for alltid" !!

Den ene fadderen vår gutt hadde, skjønner jeg ikke helt hvorfor sa ja. Hun bryr seg ikke overhodet, men jeg vet at hun er flink med barn. De gangene vi møtes er hun sjelden interessert i fadderbarnet sitt, og spør aldri om hvordan det går med ham heller... :-?

Selvfølgelig kunne jeg ønske at hun ble glad hver gang hun så ham, ønsket å holde og kose med ham, og skape et slags ekstra bånd til ham, men det ser det dessverre ut til at neppe kommer til å skje...

[Fakse]

Snakket litt med min gode veninne som var forlover for meg da vi gifta oss om dette. Hun har en jente som ble født i sommer. Da de skulle velge fadder hadde de rett og slett litt problemer, fordi få av vennene var medlemmer i statskirka. Jeg er ikke medlem i statskirka, og det samme gjelder flere andre venner.

Vi var begge enige om at det var viktig med en kristen fadder som kunne følge opp det som dåpen står for, både å delta i den kristne opdragelsen og be for barnet. Når man døper barnet er det jo som regel fordi en mener noe med det (håper jeg?). Om jeg hadde vært passiv medlem i statskirka ville jeg nok som ikke kristen uansett ha følt meg forferdelig ukomfortabel med en slik oppgave. Når det gjelder å følge opp barnet og vise interesse, så er jo det en selvfølge, en kan da ikke sørge for kristen oppdragelse, eller be for et barn man nesten ikke kjenner? Snakket med en annen veninne som er personlig kristen, og hun har hele livet fått "kristne" gaver til jul/bursdag av sine faddere (bibel, bønnebok, kalender med bibelvers, salmebok osv..) Det virker veldig riktig og fint, når man faktisk er kristen og mener noe med dåpen.

Men alle barn har behov for å ha nære voksenpersoner rundt seg. Jeg viser interesse for og er glad i barna til alle mine venner og slektninger. Synes det er sån det bør være. Jeg kommer nok helt sikkert til å være en slags ekstra "tante" for jenta til min forlover, og for ungene til andre venner.

[murmeldyret]

Jeg er fadder til flere.

En evt kristen oppdragelse får foreldrene ta seg av. Det vet jeg at de ikke forventer av meg. Og det har ingen ting med min trosoppfatning å gjøre.

Generelt mener jeg en fadder skal være en person som bryr seg litt mer enn andre voksne kjente utenom familen. Oppmerksomhet ved Jul og bursdag, gjerne endel utenom også.

Jeg ønsker og prøver å være en fadder som ikke er helt fremmed for ungene. Det bør være en viss kontakt. En de føler seg litt knyttet til. Det samme ønsket har jeg for de som er faddere til min datter.

[Gjest Anonymous]

jeg er 24 år student og fadder for min fetter som nå er 4

jeg sender julegaver og bursdagsgaver til både han og broren og forsøker å komme på besøk en gang i året

de bor langt unna (jeg bodde her jeg bor da jeg ble spurt om å være fadder) og jeg må overnatte om jeg kommer på besøk

jeg har heller ikke spesielt god råd (singel heltidsstudent)

synes dere at jeg er en dårlig fadder?

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Jeg tror det er viktig at foreldre og faddere snakker sammen på forhånd, så man vet hva man har av forventninger. Min oppfatning er at mange faddere gir en årlig gave eller opplevelse på dåpsdagen. Mange gjør ikke noe spesielt, men forsøker å huske å be for barnet, og gi det litt ekstra oppmerksomhet de få gangene man evt. sees. Det kan nemlig være vanskelig å gjøre annet enn å be for barnet hvis man bor langt unna.

For de fadderne som ønsker tips til noe å gjøre sammen med dåpsbarnet sitt, så kan jeg anbefale denne siden: http://www.barnogtro.no/index.jsp?menu=150...amp;page=153667

[Tusenfryd]

Jeg er fadder for to barn. Jeg kan skilte med svært mangelfull oppfølging, liten kontakt og det som sikkert oppfattes som manglende interesse. I og for seg fra begge sider, ofte spør man venninner og venninner går av og til hver sin vei.

Så da vi skulle velge fadere til vårt barn, så vi ette rnoen som ikke ville gjøre like slett oppgave som meg.

Funker foreløpig.

Og vårt mål er dette som flere nevner med voksenpersoner som er spesielle i et lite barneliv og hvor de også føler at de har en spesiell liten klump å ta vare på.