Hva mener dere om dette?

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde fødselsdag i helgen, og hadde lyst til å gå på byen. Hadde besøk av min kjæreste som bor et annet sted i landet. Jeg hadde lyst til å dra ut på byen, og forstod det slik at det ville han også. Men så sov han dårlig på natta, og fikk heller ikke sovet på ettermiddagen, så han ble ikke med ut.. Jeg ble innmari skuffet, hadde så lyst til å ha han med for å treffe vennene mine. Han vet hvor mye sånne ting betyr for meg. Jeg er veldig sosial av meg, og det er ikke han.Hadde det vært omvendt så hadde jeg fyrt i meg litt kaffe og blitt med han ut. Men han ber meg aldri med på noe, siden han er mest hjemme. Han mener jeg er urimelig..

Er dette god grunn til å bli hjemme på bursdagen til din kjære? Kan jo nevne at han er veldig rolig og hjemmekjær, og kanskje ikke hadde lyst til å dra ut. Men man gjør da litt for sine kjæreste, eller?

Han vil heller ikke være med meg og mine venninner på kafe, noen som har liknende erfaringer, eller liker gutta deres å mingle seg med venninner?

[minniepus]

Hos oss er det heller omvendt; jeg hater å gå ut på byen, mens kjæresten min gjerne gjør det. At han går ut alene en gang i blant har ingenting å gjøre med hvor godt vi liker hverandre eller hverandres venner, bare at vi er ulike på det området, og må få lov til å være det.

[aline]

Jeg ville visst litt mer om det først jeg, akkurat det med at han ikke ble med deg ut på bursdagen din altså.

Han sov ikke på natta sier du, hvorfor ikke det?

Han fikk heller ikke sovet ut på dagen, hvorfor ikke det?

Hvordan var da formen hans? siden han ikke hadde hatt mulighet til å sove?

Trives han best hjemme? eller misstrives han når han må gå ut? Kanskje spesielt når han må gå ut sammen med mennesker han ikke kjenner? (vennene dine, som du kjenner men han ikke har møtt tenker jeg på)

Er han hjemme fordi han er sær og ikke tar hensyn til deg?

eller er han hjemme fordi han ikke taklet å gå ut den dagen?

Det er masse grunner som vi ikke vet noe om, og da er det innmari vanskelig å dømme om det han gjorde var feil eller ikke.

Du sier du er en veldig sosial person, mens du er fullt klar over at han IKKE er det, heller litt andre veien? Da vet du hva han liker, og må forholde deg til det. På samme måte som at han vet hva han er sammen med, og må la deg få gå ut å være sosial når du trenger det.

Men dere må begge ta hensyn til hverandre, også på spesielle dager.

At han ikke hadde lyst til å være med på kafe med deg og dine venninder har jeg faktisk en viss forståelse for!! Fremdeles så kjenner han vel ikke disse jentene, men jeg tror ikke kjærsten min heller hadde hatt kjempelyst til å gå på kafe med meg og en vennindegjeng!!

La ham få litt og litt av gangen, det å sitte å høre på en gjeng kvinnfolk prate om nært og kjært er ikke alltid like festlig for en som ikke kjenner alle.

Be evt ei venninde hjem til deg på middag eller noe, når han er der, så kan de prate litt å bli litt kjent litt av gangen.

Det er ikke alle som er like sosiale, noen sliter faktisk med slikt.

[Gyldenløwe]

På bursdagen din? :o Det burde han ha fått til, om ikke annet som en gave til deg.

Jeg synes ikke det er nødvendig å invadere hverandres venneflokker i et forhold, men det har alltid vært vitkig for meg at dama klarte å tilbringe litt tid sammen med vennene mine. På samme måte har jeg selvsagt stilt opp når en kjæreste har villet ha meg med og gjøre noe med vennene hennes. Men alt med måte.

Bursdager stiller man opp. Ingen spørsmål.

[Gjest Bjørnsdatter]

Hvis det bare var en gjeng med jenter som du kjente, så forstår jeg ham godt... Jeg trives ikke spesielt godt sammen med "gutta hans" (bortsett fra når de er fulle og jeg er edru - og kan kødde litt med dem uten at de blir helt stumme). Bjørnemannen setter seg helt på bakbeina når jeg ymter frampå om at han må bli med oss ut.

Ta heller en kveld med jentene og en kveld med ham. De færreste gutter setter pris på å sitte på en stol for seg selv sammen med ørten jenter som enten prater om ham eller om noe han ikke bryr seg om.

[Jen]

Synes godt han kunne klart å stavre seg opp og bli med. Min kjære ble pent med på den obligatoriske "vise fram for venninnene" runden da vi ble sammen. Tror ikke han syntes det var så overvettendes morosomt, men han klarte å sjarmere venninnene mine og gjorde meg eeeenda mer forelsket. Og siden det var bursdagen din og han vet at slikt betyr noe for deg synes jeg han burde taklet det.

[Gjest Anonymous]

han sov ikke fordi han har fått skjev døgnrytme, og hvorfor han ikke sov på ettermiddagen vet jeg ikke. det er ikke poenget, poenget er at det alltid er slik. Han gidder sjelden å bli med meg på noe. Skjønner godt det med kafe og venninner, men når han er på besøk hos meg har jeg ikke lyst til å sette han igjen hjemme. Får dårlig samvittighet av det, han er jo på besøk! Dessuten sitter vi nesten bare hjemme når han er her, og det blir jeg veeeldig rastløs av.. Skal vi finne på noe, er det som regel bare oss to.Jeg savner veldig omgang med andre, sammen med han. Han vet at venner er viktig for meg, og at jeg ønsker sterkt at han skal bli kjent med de. Han ser at det sårer meg når han ikke er med, og dette tærer på forholdet. Tror dette kan være med på å ødelegge for oss. Men jeg vet ikke, finnes det gutter som stiller opp for jentene sine sosialt sett, og er med på det meste fordi de har lyst til det? Får en følelse av at de fleste gutter ikke liker å gå på kafe..Iallefall i selskap med bare jenter! Ifølge typen min..

[aline]

Siden det er fordi han stadig ikke gidder å være med deg på ting, så skjønner jeg at du blir irritert. (ville bare vite om det kanskje var noe han slet med, og det vet jeg nå at det ikke er.)

Når han ser det sårer deg, men han allikevel ikke gidder, da hadde jeg seriøst lurt på om han brydde seg!!!

For å la kjæresten gå ut "alene" mens han sitter igjen hjemme hos deg, burde han hatt en GOD grunn!!

ang det å gå på kafe med en flokk jenter, tror ihvertfall det er mange menn som ikke synes det er gøy.

ville ikke nødvendigvis syntes det var gøy selv heller, dersom jeg ikke kjente de jeg skulle på kafe med.

Jeg synes ikke det er veldig festlig å dra på fest med kun gutta heller, når jeg ikke kjenner dem eller bryr meg veldig om det di snakker om.

men på bursdagen ville jeg likevel stilt opp!!

[Gjest Anonymous]

Aline,dette er noe han sliter med, og som sliter på oss. Han er sjenert og stille rundt folk han ikke kjenner, men han prøver "for min skyld". Jeg skulle ønske at han prøvde å være med for sin egen del, og for å prøve å bli kjent med folk. Jeg høres sikkert egoistisk ut nå, men jeg sliter fælt med at han bare vil sitte hjemme. Jeg vil gjerne ut og oppleve, og er det for mye forlangt at jeg vil ha han med da?Spesielt når han er på besøk hos meg? Jeg hadde bare syntes det var hyggelig om ha ba meg med sammen med gutta, for det skjer så sjeldent at jeg nesten danser rundt av glede hvis han en gang vil gå ut!! Jeg vet at han sliter, og det sliter på meg å se at han er blitt så asosial ( han har vel vært det nesten hele tida).

Jeg tror ikke jeg orker å være sammen med en som aldri er med på noe.Men han er så snill og god også..

[Jen]

Vil ikke være negativ, men jeg tror det er mange som har endt opp med å gifte seg med feil fyr fordi han var "så snill og god". Det er litt viktig at man fungerer sammen også, og man må være villig til å gi litt i et forhold. At han er en type som trives best hjemme er nå så, men på bursdagen din burde han fått r*va opp av sofaen.

[Gjest Kane]

La meg nå ta dette litt steg for steg - så bær over med meg litt...

Han gidder sjelden å bli med meg på noe...

Det er ikke bra for et forhold, dersom du betyr noe for ham bør han jo tenke på at han kan "ofre seg litt for deg" fordi du setter pris på det. Ikke alltid, men i allefall i ny og ne..

Skjønner godt det med kafe og venninner, men når han er på besøk hos meg har jeg ikke lyst til å sette han igjen hjemme. Får dårlig samvittighet av det, han er jo på besøk!..

Dårlig samvittighet? Hvorfor det - han har jo valgt det. Ikke at du alltid skal "sette ham igjen hjemme" (en voksen mann dette ) men han må da klare seg alene en gang i blandt dersom han velger det...

Dessuten sitter vi nesten bare hjemme når han er her, og det blir jeg veeeldig rastløs av.. Skal vi finne på noe, er det som regel bare oss to...

Har du fått noe ordentlig svar på hvorfor det er slik? Et du kan leve med??

Og hvor ofte er han hos deg? For en helg må du vel kunne sitte sammen med ham, men for et helt liv blir det liksom noe annet..

Jeg savner veldig omgang med andre, sammen med han. Han vet at venner er viktig for meg, og at jeg ønsker sterkt at han skal bli kjent med de...

Dersom han vet at dette er noe du føler sterkt for bør det ringe en bjelle hos ham.. Men det kan jo være han bare ikke liker dine venner, at han ikke ser noe fellestrekk ved dem han kan bygge på.. Bare han vet så du må nok spørre..

Han ser at det sårer meg når han ikke er med, og dette tærer på forholdet..

Som sagt - ringer en bjelle eller?? Da vet han jo at dette sliter på forholdet.. Og da bør han vel ha tenkt over det??

Tenkt over om han virkelig vil satse det dere har på "å være sær"..

Tror dette kan være med på å ødelegge for oss.  

Men jeg vet ikke, finnes det gutter som stiller opp for jentene sine sosialt sett, og er med på det meste fordi de har lyst til det?..

Klart man stiller opp - ikke alltid, men når det er viktig for den andre må man i allefall bli enige om hvordan dette skal prioriteres..

Får en følelse av at de fleste gutter ikke liker å gå på kafe.. Iallefall i selskap med bare jenter! Ifølge typen min..

Mange gutter jeg kjenner går på kafe sammen med jenter - men det kommer jo også ann på jentene og hva vi prater om. De går som regel dersom samtalen er totalt uinteresang for dem :-) og det skjønner jeg jo..

Nei vet du - det du beskriver virker veldig kjent på meg ut fra min egen situasjon. Hos oss er min mann nesten alltid hjemme, mens jeg er den som går ut og er sosial. Jeg vet hvorfor og vi har pratet masse om akkurat det problemet, men har funnet en måte å leve med det på.

Så jeg forstår deg godt - men det er ikke nødvendigvis en grunn til å gjøre slutt på et ellers bra forhold dersom han har de kvaliteter du søker, setter hjertet ditt i gang osv...

[Gjest Anonymous]

Dette problemet er så og si det eneste vi har, og vi har snakket mye om det. Jeg vet at jeg må ofre litt jeg også, og la han være hjemme når han vil, men jeg er blitt veldig var på dette området, og blir alltid skuffet og såret når han ikke vil bli med, fordi det skjer ganske ofte. Hadde det skjedd en gang i blant, så ok. Men det er nesten så jeg kvier meg for å spørre om vi skal finne på noe med andre, fordi jeg innerst inne vet at han ikke har lyst ( selv om han sier at det ikke er tilfelle, og at han gjerne kan bli med av og til).Jeg er ingen urimelig person, men føler meg som et uhyre hver gang jeg blir lei meg for at han ikke vil være med.Det er så og si alltid jeg som foreslår ting vi kan finne på, jeg synes det er viktig i et forhold å kunne gjøre ting sammen. Han foreslår sjelden eller aldri noe sammen med andre, hverken hans venner eller mine.

[aline]

Du sier at han faktisk sliter med dette, at han er sjenert og asosial.

Noen er slik. Det er ikke alle som kan gjøre noe med det, de ER slik. Like mye som du er motsatt.

Men han kan også ha en usikkerhet, som gjør at han virkelig sliter når han er ute?

Har han litt problemer med å være ute?

(har selv slitt med sosialangst tidligere, som gjorde at jeg ble hjemme på min egen bursdag bl.a., sendte gjestene ut på byen som planlagt, men "valgte" selv å bli hjemme. Har også vært skrekkelig usosial i manges øyne, fordi jeg faktisk fikk angstanfall når jeg var ute, men jeg visste ikke at det var det det var.)

Dersom han har problemer som går utover det å ikke gidde, så er det kanskje mer viktig å hjelpe ham til å få hjelp. Slik at han kan være litt aktiv han også.

Men det er klart, dersom han ikke trives med å være sosial, så er det lite du kan gjøre med det.

Kanskje dere kan ta det litt og litt?

Ta en videokveld sammen med ei venninde eller maks to? La ham bli kjent med dem, så kanskje det er litt enklere neste gang igjen, og kanskje også neste gang du ber ham med ut, for da kjenner han dem?

[Loolaa]

Det er mange og kloke innlegg her (har ikke lest alt), så jeg vil bare si at det er helt uakseptabelt at han ikke ville være med deg ut på bursdagen din! Om jeg er aldri så trøtt og uopplagt på min kjæres bursdag, så gjør jeg det han har lyst til. Såpass burde man gjøre for den man er glad i. (med mindre det handler om angst el noe annet alvorlig)

[Gjest Anonymous]

Han er rett og slett mindre sosial av seg, tror ikke han har angst ( det har jeg selv.., men jeg er mer sosial enn han på tross av dette).Jeg skulle bare ønske at han kunne være mer "med" og ikke alltid være så negativ når jeg foreslår ting for han ( dette går ut over meg også, jeg spør ikke lenger om vi skal gå steder ol, da jeg vet svaret) Jeg blir mindre sosial pga dette, og det liker jeg ikke. Blir så fortvilet over dette, men jeg vet jo at jeg ikke kan endre han, han må jo få lov til å være seg selv. Bare så fælt at jeg ikke greier å godta..

[Loolaa]

Kanskje du må innse at dere rett og slett ikke passer sammen. Tenkt deg dette i årevis framover. Det høres ikke så bra ut

[Gjest Anonymous]

Må få frem at dette egentlig ikke var på selveste dagen min. Vi to var ute og spiste middag på dagen, men vi hadde en liten avtale om at til helga skulle vi feire ordentlig. Bursdagen var på en ukedag.. Men dette er vel ikke av så stor betydning? Det som betyr noe er vel at han i utgangspunktet hadde sagt at han ville gå ut sammen med meg..

[aline]

Du har helt rett i at du ikke kan endre ham.

Så dere må godta hverandre som dere er, eller ikke.

Men det går jo an å inngå noen kompromiss om at ved spesielle anledninger, som feks din bursdag, så blir han med deg ut. men kanskje dere kan gå ut sammen med ett annet par eller ei anna venninde, slik at det ikke blir ham og en haug ukjente.

Dersom du føler du hemmes eller blir mer usosial av ham, uten at det er det du ønsker, så bør du vurdere om det er det du ønsker!

Du skal ikke være sammen med en som er så annerledes at du ufrivillig mister livsgleden din!!

[Loolaa]

Du skal ikke være sammen med en som er så annerledes at du ufrivillig mister livsgleden din!!

[Gjest Dixie-ikke logg]

Jeg og typen har løst det med at jeg tar enten med meg en veninne eller han en kompis.. Da slipper vi å føle at vi må underholde den andre, samtidig som vi får vært sammen (og sett vennene våre)!!!!