Hvorfor ta med samboere på ferie?

[AnonymBruker]

Jeg har lurt litt på en ting når jeg har vært ute og reist, enten det er langveisturer på 8 timer eller "korte" sydenturer. Det er en del par som har med samboeren sin, og jeg forstår ikke helt hvorfor.

Jeg er fullt klar over at ikke alle klarer å fikse selskap til de i 1-2 uker, og at det hender at man skal besøke familie i andre land. Men nå snakker jeg altså om de som tar med samboeren sin bare på "kos".

Er det ikke mer stress enn nødvendig? Jeg mener, ikke bare plager de ofte hele flyet med høylydt prating, men det må da vel være mer lettvint å dra på ferie uten, hvis man likevel (i de tilfellene man har det) har familie hjemme som kan/vil tilbringe tida med mannen?

Jeg har ikke samboer enda så det kan hende dette er en greie man ikke forstår før man er oppi det selv, men jeg lurer virkelig på dette. Jeg kan ikke forestille meg at det kommer til å friste meg å ta med en samboer på feks USA-tur, eller forsåvidt sydentur hvor den også kan ødelegge flyturen for alle andre... Når samboeren er litt eldre, lager de jo fortsatt mye bråk og stress, men da føles det i det minste som om det er litt verdt det fordi samboerne faktisk forstår at de er på ferie.

[Sissan9]

[johoo]

What?

[Viernes]

Fnis

[Gjest Nanette]

[Gjest Zizzi]

[Grønt blad]

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener... "par som tar med samboeren sin"? Er det tre stykker?

Snakker du om to voksne mennesker som snakker høylytt sammen og der den ene bråker, og dermed ødelegger ferien?

Når jeg og mannen drar på ferie sammen gjør vi det fordi vi liker å være i hverandres selskap, og vi liker å oppleve nye ting sammen og slappe av sammen. Man trenger heller ikke være sammen 24/7 på ferie, noen ganger kan man gjøre ulike ting før man f.eks. møtes til felles middag.

Hverken mannen eller jeg bråker eller er høylytte på fly eller andre steder.

[Gjest nupp]

:romeo: :romeo:

[Sissan9]

Foretrekker litt eldre samboere når jeg skal på ferie. Spesielt når det er så langt som til USA. De bør være gamle nok til å spandere 1. klasse. Gjerne bare til meg, så slipper vi pratingen.

Men utover det er jeg enig med TS - bare pes å ha dem med seg

[Gjest Gjest]

Åhhhh,jeg ler meg ihjæl!!! Den var fin!

[Gjest MrsTux]

Men de er jo så søte og blir så glade når de får være med på tur!!

[Sissan9]

De er slettes ikke alltid søte. Noen ganger sikler og bråker de masse. Ikke alle som er glad over å være med på tur heller, noen ville heller vært hjemme alene. Ikke at det er helt forsvarlig da...

[Gjest Gjest]

Men de er jo så søte og blir så glade når de får være med på tur!!

Ja, og selv om de ikke vil huske noe av turen i etterkant, så vil det jo være koselig for dem om noen år å kikke tilbake på bildene da!

[AnonymBruker]

Altså, når man har fått samboer så endrer hele livssituasjonen seg. Man kan ikke bare bestille ferie for kvinner å plassere samboerne på et "samboerhotell" som man gjør med katter og hunder.

Er det for mye stress å ta samboeren med på ferie så får man velge en annen type ferie som medfører mindre stress.

Samboeren skal man liksom ha ansvaret for i noen år, å da er det vanlig å prioritere annerledes.

Dessuten så mener jeg at hvis kvinner har behov for ferie og avveksling fra hverdagen, så er det like hyggelig for samboeren med litt avveksling.

[Gjest Zizzi]

Jeg stemmer for å fikse selskap for samboer. Selv om han er eldre så er det ikke dermed sagt at han skjønner det om han snakker høylydt på flyet. Spesiellt ikke om han har litt innabords.

Enig i at det bare blir pes for både meg og medpassasjerer om jeg har han med, å det er heller ikke sikkert at han skjønner at det er ferie vi er på å at han skal kose seg

[Gjest Nanette]

Ja, og selv om de ikke vil huske noe av turen i etterkant, så vil det jo være koselig for dem om noen år å kikke tilbake på bildene da!

Og de får jo opplevelsen, selv om de ikke nødvendigvis husker etterpå. Er jo NUET som gjelder!

Jeg synes det er mye mere plagsomt med samboere som løper i midtgangen, som sparker deg i setet, som hyler kun på trass, hyler pga de ikke fikk villjen sin og masse andre plagsomme ting.

Endret 5. juli 2011 av Nanette

[Burn]

Hva for noe?

[Sissan9]

Altså, når man har fått samboer så endrer hele livssituasjonen seg. Man kan ikke bare bestille ferie for kvinner å plassere samboerne på et "samboerhotell" som man gjør med katter og hunder.

Er det for mye stress å ta samboeren med på ferie så får man velge en annen type ferie som medfører mindre stress.

Samboeren skal man liksom ha ansvaret for i noen år, å da er det vanlig å prioritere annerledes.

Dessuten så mener jeg at hvis kvinner har behov for ferie og avveksling fra hverdagen, så er det like hyggelig for samboeren med litt avveksling.

Ja, jeg mener altså at om man ikke har foreldre eller svigerforeldre eller annen familie som kan ta seg av de, burde man ikke fått seg samboer i utgangspunktet.

Alle må reise til syden, og det må gjøres uten samboere. Skal man ha med en, bør man reise til en engelsk pub, da er man sikker på at han ikke husker noe resten av livet uansett.

[absinthia]

Jeg skjønner ikke at dette skal være et problem. Jeg har reist med samboer korte strekninger på fly og når vi bare passer på at han får luren sin og har noe godt og spise + litt underholdning, så plager han ingen.

Det er dessuten ikke alle som har noen til å passe sambo i flere dager i strekk og personlig tror jeg at han kan oppleve det som traumatisk om han skal bli tvunget til å være borte fra meg over lengre tid.

Har iblant sendt sambo alene på jobb med forskjellige musikere o.l. og synes at dette foreløpig er nok tid borte fra meg.

[Sissan9]

Og de får jo opplevelsen, selv om de ikke nødvendigvis husker etterpå. Er jo NUET som gjelder!

Jeg synes det er mye mere plagsomt med samboere som løper i midtgangen, som sparker deg i setet, som hyler kun på trass, hyler pga de ikke fikk villjen sin og masse andre plagsomme ting.

Ahhhh - helt enig. Hylende midtgangssamboere er det verste som finnes. Og samboere som ikke skjønner at de ikke alltid kan få viljen sin hvorsomhelst og nårsomhelst bør sparkes ut av setet før avgang.