har ikke følelser for kjæresten min lengre

[Gjest Martha22]

Jeg og kjæresten min har vært i lag nå i snart 7 år, vi har kjøpt hus i lag og har opplevd mye sammen.

men det siste året har jeg følt meg mye "ensom" i forholdet. føler at jeg har ett A4 liv der vi gjør det samme vær dag. men vi prøver å gjør ting sammen som dra ut å spiser,ser film og koser åss, men føler at det er noe som mangler.

Han prøver å gjøre alt for meg men følelsene mine er ikke dær. orker ikke å bli kysset,tatt på og sex og i det siste når vi har hadd sex har det ikke vært noe godt.

Det er ingen ting han gjør feil,han er snill kjæresten ,og vi har det veldig bra sammen ellers men jeg vil så gjerne få tilbake det vi engang hadde. å føle meg glad. Men jeg tviler mer og mer for hver dag som går på følelsene mine de blir bare mer og mer borte.

Har pratet med han om det men han blir bare så lei seg.

jeg føler meg bare mere og mere deppa for vær dag,

er det flere som har det sånn?

råd?

[Daxi]

Uffa, kommer ikke på hva slags råd jeg kan gi deg, men kan godt si at når kjærligheten en død så er den død bare... ikke så veldig mye man kan gjøre. Håper at du en dag inser dette, selv om det kan være vondt og vanskelig, men det kommer til nyte i fremtiden hvis du tenker sånn. Lykke til

[AnonymBruker]

Hadde et noe likt problem for flere år siden.

Jeg prøvde alt for å bli forelsket i han igjen, men innså tilslutt at det var et tapt løp.

Tilslutt gjor jeg det slutt fordi jeg ikke ville han mer vondt.

Han fortjente bedre enn å være sammen med noen som ikke kan returnere følelsene.

Vi alle lever bare en gang, så da må man gjøre det beste utav det!

Gikk ihvertfall to år, men han fant seg en flott jente som han enda er sammen med, og han ser riktig så lykkelig ut.

Og jeg har min mann som jeg er veldig lykkelig forelsket i!

Så om det er veldig tung og vanskelig der og da, så må man bare igjennom det..

[AnonymBruker]

Alle forhold har sine nedturer. Følelsene kan komme tilbake og forsvinne litt igjen. Tror du bare må føle på hva du virkelig vil.

Vil du leve uten han? Hvordan føler du det hvis du ser han for deg med en annen dame? Gifte seg og få barn med henne? Hvordan hadde du følt det om han sa han var helt ferdig med deg også?

Slik tenker jeg i våre nedturer og det kommer alltid til at jeg ikke hadde orket det.

[Gjest Gjest]

ja trur jeg kan leve uten han men har liksom altid vært åss så blir sikkert rart men tror der er det beste for han og før meg. sånn jeg føler det nå så tror jeg at det har gått helt greit å sett han med ei annen dame, vest jeg har sett han har vært lykkelig.

[AnonymBruker]

ja trur jeg kan leve uten han men har liksom altid vært åss så blir sikkert rart men tror der er det beste for han og før meg. sånn jeg føler det nå så tror jeg at det har gått helt greit å sett han med ei annen dame, vest jeg har sett han har vært lykkelig.

Rart blir det fordi det har blitt en vanesak å være sammen..

Sånn som du beskriver det, så er du som jeg var.

Klar til å gå videre.

Så lenge du vet selv at det innerst inne er rett!

[Kruttugla]

En stor til deg!

Jeg har opplevd at følelsene blir borte med et par kjærester. Og har alltid kommet frem til at et brudd var til det beste, selv om det i en stund var vondt og utenkelig!

Siden dere har vært sammen så lenge, og ellers har et godt vennskap, er det sikkert mulig å få tilbake det dere en gang hadde, dog med MYE arbeid. Men er det verdt det når man er så ung (jeg går utifra at du er ung) og ikke har noen barn sammen? Kanskje det er best å gi seg mens leken er god? Da kan dere ihvertfall beholde vennskapet

Du må bare vurdere hva som er verdt det for deg. Ønsker deg lykke til

Endret 5. juli 2011 av Kruttugla

[Gjesten]

Uffa, kommer ikke på hva slags råd jeg kan gi deg, men kan godt si at når kjærligheten en død så er den død bare... ikke så veldig mye man kan gjøre. Håper at du en dag inser dette, selv om det kan være vondt og vanskelig, men det kommer til nyte i fremtiden hvis du tenker sånn. Lykke til

Dette er jeg IKKE enig i.

Alle forhold går opp og ned. Det er helt normalt å føle seg mindre forelsket i en periode. Det du må tenke på er om dette er en mann du kan tenke deg å tilbringe resten av livet ditt sammen med. Det er dumt å la en deppeperiode ødelegge et ellers fint forhold.

[Lulilelu]

Dere skulle ha tatt en uke eller to på ferie sammen til en romantisk plass. Det pleier å fungere når livet blir A4 og følelsene ikke er på topp. Gi det en sjans i hvertfall.

[Gjest Martha22]

ja er enda ung, 22 år

nei har enda ikke barn, han har lyst på barn men jeg har holdt tilbake pga at jeg har vært usikker ganske lenge.

har planlagt at vi skulle dra bort på ferie men det blir aldri nå av.

har også mange gång tænkt at det er bare en fase men når fasen blir til år så er det vell ikke noe fase.

[AnonymBruker]

ja er enda ung, 22 år

nei har enda ikke barn, han har lyst på barn men jeg har holdt tilbake pga at jeg har vært usikker ganske lenge.

har planlagt at vi skulle dra bort på ferie men det blir aldri nå av.

har også mange gång tænkt at det er bare en fase men når fasen blir til år så er det vell ikke noe fase.

siden du er så ung, kan det være så enkelt som at dere har vokst fra hverandre.

Det du så etter før i en kjærest, kan være annerledes enn det du ser etter i en ny kjæreste..

Du er enda ung og har mye å oppleve, bruk undomstiden til å utforske og finne ut akkurat hvem som er perfekt for deg!

Lange forhold med barn og giftemål innvolvert har du tid til senere.

[Gjest H]

Uff.. Du har det rimelig likt som meg.. Har satt all utvikling av forholdet på vent for å se om jeg kommer noen vei, foreløpig uten resultat. Vi bor ikke sammen, men han bygger hus, og "alle" har planer om at det skal bli oss, inkludert han. Vi har hatt en del samtaler om at det ikke fungerer slik som det er nå, og han er veldig klar over tingenes tilstand. Jeg er 20 år, og vi har vært sammen i 4.

Det er vondt å se at han blir lei seg når jeg tar opp problemet, samtidig som han skygger banen og lar meg "fikse opp i problemet mitt selv". Vi er begge klar til å etablere oss og stifte familie, men jeg synes det er urettferdig ovenfor et eventuelt barn at grunnlaget til dets eksistens er bygget på dette.

Sammen med han er jeg sikker på at jeg kommer til å bli elsket i lang tid fremover, men har ikke jeg rett til å føle det på samme måte ovenfor han, og skal ikke han fortjene å bli elsket så høyt som han gir utrykk for å elske meg?

Nå står jeg midt mellom forholdet og singellivet. Redd for å ødelegge noe virkelig bra pga. en dårlig periode, men også redd for å utsette et brudd og såre han enda mer.

Dette er virkelig vanskelig, spesielt når jeg må ta dette valget alene..

[Gjest Maria]

Det er viktig å ikke blande forelskelse og kjærlighet. Forelskelse er mye basert på naturlige fysiologiske endringer som skjer i kroppen og er rett og slett kjemi, mens kjærlighet er det man sitter tilbake med når forelskelsen er over. Kjærligheten er viljestyrt. Man må ville elske den andre,- og det må være gjensidig. Dette krever mye arbeid fra begge parter. Følelser svinger opp og ned,- derfor ser jeg med et lite skjevt smil på dem som for eksempel flytter sammen i forelskelsesrus og våkner opp etterpå til en skikkelig blåmandag. Man kan ikke forandre andre mennesker, men man kan arbeide med seg selv. Du gir uttrykk for at du er ensom i forholdet ditt. Det tror jeg veldig mange sliter med, både menn og kvinner. Det er faktisk ikke et mer ensomt sted enn å være ensom når man er to, fordi de sosiale forventningene fra andre tilsier at når man er sammen, har nådd de fleste av de målene man har,- ja da må man jo være lykkelig. Og så fyller man på etter hvert med ting som gjør det mindre merkbart. Barn, stasjonsvogn, hund, hytte,- den lista der kan etter hvert bli veldig lang. Problemet tror jeg er at menn og kvinner definerer begrepet "kjærlighet" utrolig foskjellig. Man er rett og slett ikke enig i innholdet. Hva vil det si å elske? Spør du kjæresten din om dette og ikke tillater han å bruke andre begreper som for eksempel "tillit"og "respekt", vil du fort oppdage at han vil få et voldsomt definisjonsproblem. Det tror jeg med hånden på hjertet vi alle ville ha et problem med. Du også. Dermed blir man jo ikke enige om hva man har mellom seg. Jeg tror ikke på sikt det går an å elske et annet menneske dersom følelsene ikke blir gjengjeldt, eller viljen til å elske er den samme. Jeg tror mye handler om kommunikasjon, men også det at når man lever velødig tett innpå hverandre blir man vant til hverandre. Man kommer så nært at man slutter å se hverandre og etter hvert tar hverandre for gitt. Og man begynner å bli mer og mer like hverandre med årene. Man gror litt inn i hverandre. Dette bør være en behagelig prosess. Det er jo viktig at man trives med den man vil bli mer lik som med årene, ikke sant? Andre velger seg skikkelige motsatser. En familierådgiver sa i et intervju noe interessant som jeg har båret med meg i hukommelsen. "Dersom man vil ha spenning, må man gi avkall på trygghet, og vil man ha trygghet, må man gi avkall på spenning" - og livet går i faser. Når man er ung vil man ha nye opplevelser og har utferdselstrang, senere når barn og felles investering kommer inn i bildet har man behov for en trygg og stabil partner, etter en stund igjen øker spenningsbehovet for så å ende med behov for trygghet mot alderdom. Følelsen av tid er veldig subjektiv.. Noen sier at livet er langt, men jeg skal love deg at i det øyeblikket du møter den ene supernovamannen - hvis du gjør det, det er jo heller ikke sikkert, jeg har ingen tro på skjebne - livet formes etter en lang rekke interessante tilfeldigheter, noe annet ville innebære at du ikke har valg;) Men la oss si at han kommer, denne mannen med stor M,- da kjennes livet veldig kort. Det vil ikke være nok tid. Et A4 liv har sine fordeler og ulemper. Fordelene er at man ikke får noen ubehagelige opplevelser. Livet kommer til å gå på skinner og du kan suse av gårde uten å tenke for mye. Vaner er til nettopp av denne grunn. De er der for å gjøre livet enklere. Man kan ikke finne opp kruttet hver eneste dag. Så sier du at du har mistet sexlysten. Og der har jeg bare lyst til å si en eneste ting: ALDRI ha sex med noen av medlidenhet eller fordi du føler at du må. Dette er et overgrep mot deg selv og svært nedlatende ovenfor en partner. Sexlyst er jo også noe som kan svinge ganske mye og henger nøye sammen med hvordan vi har det med oss selv. Føler man seg ikke fornøyd, så er ofte ikke sexlysten på topp heller. Foreslår at du begynner å jobbe med deg selv. Det er ikke alltid sånn at det å tuppe ut kjæresten er det som skal til. Bytte jobb, trives i kroppen sin, være sammen med venner, gjøre ting alene, kort sagt finne glede i hverdagen og bli den man selv vil være - da er det mye lettere å vurdere om mannen/kjæresten er den man vil ha. Jeg har ingen tro på å lappe sammen forhold som ikke fungerer på helt grunnleggende plan. Man sklir tilbake i gamle vaner. Dytt gjerne gubben i gang også. Det er ingen ting som er så kjipt som å dra for å ha det gøy og se at mannen sitter igjen hjemme som en bortkommen, lidende jesusfigur som bare sitter og synes synd på seg selv.. skikkelig turnoff! Og det er litt lite kult å være i samme situasjon selv. Og ikke minst: Gjør noe sammen! Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Kan du kanskje gjøre noe på egenhånd for å unngå det du beskriver som A4-liv med de samme tingene dag ut og inn? Jeg tror det er lett å forvente litt vel mye av en partner, og at en (ubevisst?) håper at den andre skal fylle "tomrom" eller ting man er misfornøyd med. Bruker du tid sammen med venner, gjør du ting uten ham, har du en utdannelse og jobb du er fornøyd med? Uansett er det i hvert fall enda lettere å se om forholdet fortsatt er liv laga når du har gjort ditt for å ha det bra. Om du fortsatt føler det er noe viktig som mangler i forholdet og dere ikke klarer å gjøre noe med det tror jeg det er best å gå fra hverandre.

Anonymous poster hash: 324e8...dfa

[AnonymBruker]

7 year itch?

Anonymous poster hash: 55048...d9d

[Gjest Gorgonzola]

Jeg begriper ikke hvorfor dine medsøstre gir deg klemmer når det egentlig er straff du skulle hatt....

[AnonymBruker]

Jeg begriper ikke hvorfor dine medsøstre gir deg klemmer når det egentlig er straff du skulle hatt....

Hvorfor skal hun få straff, fordi følelsene er borte? Det er da ikke noe en kan gjøre noe med. TS har ikke oppført seg ondsinnet mot partneren sin. Det er tungt når følelsene forsvinner, det siste du vil er å såre en person du er glad i.

Anonymous poster hash: 514a3...efb

[AnonymBruker]

Dump han da, istedet for å lage en tråd om det.

Anonymous poster hash: a3582...10b

[Gjest Gorgonzola]

Hvorfor skal hun få straff, fordi følelsene er borte? Det er da ikke noe en kan gjøre noe med. TS har ikke oppført seg ondsinnet mot partneren sin. Det er tungt når følelsene forsvinner, det siste du vil er å såre en person du er glad i.

Anonymous poster hash: 514a3...efb

Enkelt - og nok en gang et bevis på denne meningsløse likestillingsdebatten som preger oss i altfor stor grad. Fordi:

Når en kvinne piper slik TS gjør er alltid konklusjonen; dump ham (med dertil tilhørende medsøsterklemmer).

Når en mann piper slik TS gjør er konklusjonen: drep ham (den drittsekken)

[Gjest Tirkes]

10 år som samboere/ektefelle her. Vi har hatt tre perioder hvor vi har glemt hverandre, tatt hverandre for gitt, snakket lite sammen og vært mer romkamerater i et stille kollektiv enn et par. I disse periodene har det vært lite oppmerksomhet, lite gaver... men det har alltid snudd. Jeg er hvertfall utrolig glad for at jeg ikke har snudd ryggen til ham. Forelskelsen kommer og går - kjærlighet, vennskap og respekt sitter mer stabilt i.

Om du føler avsky og irritasjon for ham, så er det vel noe verre enn de perioder jeg har opplevd.. Men kjenn godt etter før du gjør noe du kan risikere å angre på. Ord alene er umulig å ta tilbake. Skulle du finne ut at du virkelig ikke liker ham lengre - så bryt så rent og greit som mulig, heller enn å la ham leve med en kald skulder i lange tider.