AnonymBruker Skrevet 4. juli 2011 #1 Skrevet 4. juli 2011 Jeg er veldig glad i mamman min og jeg vil selvfølgelig at hun skal ha det bra. Min mor og far bor ikke sammen (har ikke gjort det siden jeg var bitteliten, og moren min har hatt mange kjæresten - kamerater opp igjennom årene. Ja, så langt så bra tenker du. Men inni bildet så har det vært mye alkohol også rundt meg og min bror, respektløs oppførsel blandt barn og mye som barn ikke skal oppleve mener jeg, og etter det jeg vet at har noen vært voldelige mot mamma. (ikke mot meg eller lillebror) Nå har mamma, min bror (17år) og jeg (21år) bodd sammen alene uten noen kamerater eller kjærester i bildet i et par år. Men så ringte jeg til mamma på søndag på ettermiddagen, hun var beruset og det var ukjent mannestemme i bakgrunnen. Jeg fikk litt sjokk og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere så jeg la på. Denne mannen og mamma sitter på andre siden av veggen her nå, og ettersom jeg har skjønt på mamma skal jeg bare late som ingenting, smile og være fornøyd (slik føler jeg det alltid har vært). Men jeg greier ikke mer av det som har vært. Og ja, jeg veit. Har ikke sett denne mannen en gang, men jeg veit hva jeg har opplevd og etter det jeg hørte i tlf så er denne mannen i samme båt som de andre.. Er sikkert barnslig å oppføre meg slik i en alder av 21år. Hvordan hadde du reagert i denne situasjonen? Hadde du vært blid, latet som ingenting og vært glad på din mors vegne?
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2011 #2 Skrevet 5. juli 2011 barn vil attid beskytte sine foreldre ,uansett alder.men kansje du bør snakke orntlig med henne om dine opplevelser i din barndom og ungå å bruke så mye tid sammen med henne når hun har kjæreste.det er tross alt hennes liv.god klem.
Plommetreet Skrevet 5. juli 2011 #3 Skrevet 5. juli 2011 JEg skriver i en fei her, men det du beskriver er typisk for barn som har vokst opp i hjem med mye alkohol. Det finnes støttegrupper for det. Jeg så en flyer hos fastlegen min. Her er noe jeg fant på et raskt Googlesøk: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article807479.ece http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=298927 http://www.gimmestad-psykoterapi.no/vba Jeg fant ikke den siden jeg tenker på, men jeg ville stukket innom et legekontor. Der finner du mer konkret info.
Gjest Heloise Skrevet 5. juli 2011 #4 Skrevet 5. juli 2011 I din situasjon tror jeg jeg hadde fortalt moren min hvor landet lå for lenge siden. Dårlige mannfolk og mye alkohol er bare søppel i mine øyne. Føler med deg.
Capricorn Skrevet 5. juli 2011 #6 Skrevet 5. juli 2011 Vet ikke hva som er verst jeg. At hun har ny type igjen eller at hun ringer i fylla for å si det. Jeg syns ikke du er barnslig. Dette haddde hvem som helst reagert på. Hvordan er moren din å prate med når hun er edru? Hun trenger å få høre hvordan dere har det i alt det her.
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2011 #7 Skrevet 5. juli 2011 Hei igjen! Takk for mange tilbakemledinger. Det ble litt for mye for min del, så jeg og lillebror reiste til mormor og lå der i natt. At en mor sender bort barna uansett hvor gamle de er slik, sårer meg så utrolig. Jeg fatter ikke hvordan hun bare kan gjøre slik. Jeg har en kjærest som jeg har tenkt å flytte med, og etter dette her så er jeg enda mer sikker på at jeg skal flytte og komme meg så jævlig bort. For jeg orker rett og slett ikke mer.. jeg kan få bo hos mormor også om jeg vil det. Tenker bare på lillebror som må bo igjen her (pga skole). Jeg er sykmeldt for tiden, grei med økonomi men har bestemt for å flytte for meg selv da jeg har stabilt økonomi. har bodd for meg selv før da det ble en knute på økonomien, så vil derfor vente til den er stabil. Men så blir det så jeg kanskje flytter til kjæresten da så Mamma er grei å prate med, men hun er slik som meg. Om det er noe hun ikke vil prate om det så blir hun sur og går unna (veldig barnslig i mine øyne, men kjenner meg igjen). Har prata med hun ang oppførselen hennes også, og da blir hun litt slik. At jeg skal holde meg unna da hun har kjærest er enklere nå som jeg er blitt såpasss gammel, men før da jeg var mindre så var det vanskelig da jeg ikke har kontakt med far og gikk på skole ikke så langt fra der vi bodde oog han kjæresten bodde hos oss.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå