Er så lei av mas om barn

[AnonymBruker]

Denne helgen hørte jeg flere ganger kommentarer fra venner, bekjente, kolleger og fjern familie på at vi burde "sette igang"

Er faens så lei av dette! Jeg er 24 og kjæresten min er 28. Vi har vært sammen i snart 4 år, og det er visst alllllt for lenge, vi burde ifølge visse ha minst 3 unger by now.

Jeg blir rett og slett provosert, når jeg svarer at "neei, tror nok ikke det" og får overraskende blikk og "åh, men hvorfor ikke deeet? Det er jo på tide nå!"

NEI!! Det er ikke det!! Er det sånn at alle måå ha barn? Vi er unge, ihvertfall ifølge oss selv, vi har gjort mye, vi elsker å reise og har begge hobbyer, som klatring, rafting etc. Vi har også kjøpt oss seilbåt i sommer og er veldig spente, men det koster jo, så vi har MYE utgifter og lån en stund fremover. Jeg fatter bare ikke at folk da mener vi på død og liv skal ha barn?

De som spør meg, eller heller forteller meg at vi burde få barn, tror nesten at jeg er gravid allerede og går liksom og holder pusten.

Det er liksom ufattelig for folk når jeg rett ut sier at "jeg vil ikke ha barn, ikke enda, eller på lenge, ikke han heller, vi vil gjøre masse annet"

Er jeg egoistisk som tenker slik? Er det unormalt av oss fordi vi ennå ikke har barn?

Egentlig tenker jeg slik at det er bra at vi venter, og er litt stolte av oss selv. Tenker også at det er uansvarlig av alle som maser, ser at jeg lett kan bli påvirket av dette, og skulle jeg liksom da få en unge født oppi økonomisk kaos, flytting (som vi skal til høsten), og eventyrlystene adhd-foreldre?

Er så lei

[Gjest Jente1990:)]

Da er vi to. Jeg er bare 20 og allerede nå begynner venninner (som har barn) spørre om ikke jeg skal få barn snart. Nei det skal jeg ikke og jeg har ikke noe hastverk. Jeg er bare 20 år og vil leve livet noen år før jeg får barn, men det er jo vanskelig for noen å skjønne.

Jeg har forresten ikke kjæreste nå og jeg synes i hvert fall det er en stor fordel å ha kjæreste når man skaffer seg barn.

Jeg har som sagt ikke noe hastverk og begynner å bli lei alt maset, så skjønner godt åssen du har det.

[SkalNED]

Det er utrolig utbredt det der,dessverre. Alle antar at en SKAL ha barn. Selv ville jeg ikke ha barn, men ble gravid, og valgte å beholde, (noe jeg er glad for i dag) - men i de 24 årene før jeg fikk barn, så har jeg opplevd en del av det der, folk tenker ikke lenger enn at "vi er sånn,så da må andre også være sånn". Skulle ønske jeg kunne si at folk forandrer seg,men det tviler jeg på :/

[Gjest Linda sofie]

Jeg synes folk skal passe seg litt for hva de spør om for det kan faktisk være et sårt tema for mange. Det er jo en del som ikke kan få barn eller som kanskje nettopp har hatt en spontanabort. Du vet aldri. En venninne av mamma fikk ikke sitt første barn før hun var 36 og dere kan tro folk maste på henne i mange år. Grunnen til at det ble så seint var pga hun hadde store problemer med å bli gravid. Å da er det ikke noe gøy når folk fra alle kanter spør og maser om hvorfor de ikke har fått barn enda. Så jeg synes folk burde være litt forsiktige.

Heldigvis er det ingen som maser på meg om vi ikke skal få barn snart,(vi skal ha barn en gang i fremtiden, men bare ikke nå) men jeg skjønner godt at det kan være plagsomt. Hadde selv synes det hadde vært veldig irriterende hvis folk maste på den måten! Nei du er overhode ikke unormal

[Gjest Eurodice]

Bare si rett ut til folk at de er uhøflige som i det hele tatt bryr seg med noe de ikke har noe med, selvom det skulle være velment.

Endret 4. juli 2011 av Belladonna

[makkapakka]

det er bare sånn folk er for å ha noe å snakke om. Først mas om partner så mas om når du skal ha barn, og når du har fått nr. 1 så begynner de på igjen med, når skal du ha nr.2 og når skal du gifte deg og når skal du bygge hus...

[Fluffe]

Sliter med det samme. Kunne ikke gifte meg uten at folk lurte på om jeg var gravid. Noen ganger frister det å si "jeg er sterilisert". Kanskje de holder kjeft da? Er så møkk lei maset om barn. Er også sinnsykt møkk lei hvordan folk maser om at det er jo sååååå koselig å ha en liten baby.

JEG VIL IKKE HA BARN!!!!

[AnonymBruker]

det er bare sånn folk er for å ha noe å snakke om. Først mas om partner så mas om når du skal ha barn, og når du har fått nr. 1 så begynner de på igjen med, når skal du ha nr.2 og når skal du gifte deg og når skal du bygge hus...

mye hyggelig i vente med andre ord, haha, og jeg som tenkte at de ga seg når man endelig fikk en unge...

Skulle ønske de ikke maste så mye om det, når de ser at jeg blir litt ukomfortabel, og svarer at jeg ikke ønsker det, så fortsetter de. Kan jo se at noen ville spurt om jeg var rundt 30, men er det ikke litt sært å mase om dette når jeg bare er 24?

Det er jo vanlig å få barn da, men det er jo også vanlig å studere da, noe jeg gjør. Visse er så direkte at de gir meg litt følelsen av at jeg/vi gjør noe "galt" siden vi ikke har eller venter barn.

Og ja, selvsagt burde folk tenke seg om, er mange som ikke kan få barn, må være utrolig sårt å høre det. Nesten litt fristene å si rett ut "jeg kan ikke få barn" neste gang de maser, og være heelt alvorlig Da hadde nok pipa fått en annen tone.

Hva svarer dere andre når folk maser om dette? Det som også er irriterende er at det liksom ikke er "nok" at vi bare er oss to og faktisk har det supert sånn.

[Sissan9]

Syns det er litt tidlig å begynne å mase. Hadde det som deg, og var faktisk lenge overbevist om at jeg ikke ville ha barn i det hele tatt... Fikk førstemann når jeg var 32, da hadde flere gitt meg opp. Noen trodde jeg ikke kunne få barn, og det var masse spekulasjoner rundt om.

Noen går lykkelige gjennom livet uten barn, mens andre ikke kan verken tro eller forstå det. Jeg syns dere skal holde på med deres, og evt. få barn HVIS dere får lyst på det en dag. Det er mye jobb, og forandrer livet voldsomt.

Jeg pleide å si "det er ikke alle som KAN få barn vet du" når noen spurte, da ble det som regel stille.

[Gjest Tirkes]

Fått endel av disse også, og har etterhvert begynt å la meg underholde av å svare på like frekk mynt og forsøke å gjøre det åpenbart at jeg overdriver/er sarkatisk. Setter en drep for samtaleemnet.

Venner, slekt osv på min alder som har barn:

- Du skal vel ha barn snart?

- Nja. Enn deg da, du er vel ferdig og skal ikke få mer avkom nå?

- Er det ikke på tide med baaaarn da, Tirkes?

- Nei svigermor, sønnen din har ikke svømmere dyktige nok.

- Her kan du ha barnerom jo!

- Niks mamma. Dette skal bli SKOROM. Jeg har ikke råd til unger, jeg skal til London å shoppe til høsten.

- Var dette en bil å kjøpe da? Ikke plass til barneseter bak, jo.

- Det var med overlegg, jeg synes ikke noe om at folk driver og setter fra seg barneseter i bilen min.

Osv. Litt etterhvert kommer du nok til å resirkulere noen, men det er en billig måte for deg selv å underholde deg på, og i enkelte tilfeller kverke alle samtaleemner.

Og nei, du er ikke egoistisk. Du er ung, lev livet som du vil. Du må ikke ha barn. Ikke få barn før du virkelig ønsker barn.

[MalloryK]

Jeg er så lei av det spørsmålet, så jeg har bare begynt å si at jeg ikke kan få barn. Istedenfor å hele tiden forklare hvorfor jeg ikke vil ha barn

[Gjest BettyBoop28]

Denne helgen hørte jeg flere ganger kommentarer fra venner, bekjente, kolleger og fjern familie på at vi burde "sette igang"

Er faens så lei av dette! Jeg er 24 og kjæresten min er 28. Vi har vært sammen i snart 4 år, og det er visst alllllt for lenge, vi burde ifølge visse ha minst 3 unger by now.

Jeg blir rett og slett provosert, når jeg svarer at "neei, tror nok ikke det" og får overraskende blikk og "åh, men hvorfor ikke deeet? Det er jo på tide nå!"

NEI!! Det er ikke det!! Er det sånn at alle måå ha barn? Vi er unge, ihvertfall ifølge oss selv, vi har gjort mye, vi elsker å reise og har begge hobbyer, som klatring, rafting etc. Vi har også kjøpt oss seilbåt i sommer og er veldig spente, men det koster jo, så vi har MYE utgifter og lån en stund fremover. Jeg fatter bare ikke at folk da mener vi på død og liv skal ha barn?

De som spør meg, eller heller forteller meg at vi burde få barn, tror nesten at jeg er gravid allerede og går liksom og holder pusten.

Det er liksom ufattelig for folk når jeg rett ut sier at "jeg vil ikke ha barn, ikke enda, eller på lenge, ikke han heller, vi vil gjøre masse annet"

Er jeg egoistisk som tenker slik? Er det unormalt av oss fordi vi ennå ikke har barn?

Egentlig tenker jeg slik at det er bra at vi venter, og er litt stolte av oss selv. Tenker også at det er uansvarlig av alle som maser, ser at jeg lett kan bli påvirket av dette, og skulle jeg liksom da få en unge født oppi økonomisk kaos, flytting (som vi skal til høsten), og eventyrlystene adhd-foreldre?

Er så lei

Du er ikke den eneste som opplever dette. Det er dessverre noen som mener at det er en plikt å få barn. Folk er idioter. Jeg lukker ørene når folk begynner å mase om slikt. Jeg får barn når JEG er klar, ikke når resten av samfunnet forventer det.

Og nei. Du er ikke egoistisk. Ovenfor hvem er du egoistisk mot egentlig? En unge som ikek eksisterer?

Endret 4. juli 2011 av BettyBoop28

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er så lei av det spørsmålet, så jeg har bare begynt å si at jeg ikke kan få barn. Istedenfor å hele tiden forklare hvorfor jeg ikke vil ha barn

Ja like greit å si det. Det stopper iallefall kjeften på folk.

[Gjest Tirkes]

Eller svar dem med en veldig spesifikk dato tre år frem i tid - gjerne med klokkeslett, len deg nærmere og hvisk til dem at du ringte en spåkone som sa det. Vær gravalvorlig og nikk sakte etter at du har avlevert nyheten.

Samtaleemnet vil garantert endre seg.

Om det vil endre seg i din favør eller ei, er heller risikabelt å spå.

[Caramba]

Å mase om barn på en på 24-åring synes jeg er litt teit.

[Gjest Gjest]

Dette irriterer meg også. Og ikke bare irriterer, det kan være rett ut ubehagelig og sårende. For det første har jeg tatt abort en gang, for det andre har jeg i mange år vært veldig usikker på om jeg VIL ha barn (og landet mest på "vil ikke"), for det tredje har samboeren min og jeg etter hvert begynt å lure på om vi kanskje vil, samtidig som begge bekymrer seg for om vi egner oss (pga helt konkrete ting). De siste par årene føler jeg jeg får spørsmålet i ALLE sosiale sammenhenger... folk jeg ikke kjenner spør overflatisk pga alder og sivilstand, det er helt greit. Men folk jeg kjenner litt bedre eller er i familie med har en tendens til å spørre mye mer inngående. Kan ikke folk bare la temaet ligge? Det er greit at noen er nysgjerrige på hvorfor noen av oss enten forblir barnløse eller får barn seint, men jeg skulle ønske de slo seg til ro med å finne historier på nettet o.l så lenge ikke de barnløse vennene tar opp temaet selv.

Og det at man spør hvordan det går med DERES barn er IKKE en invitasjon til å spørre og grave om hvorfor man ikke har formert seg selv!

[Kooko]

Mannen + jeg har vært gift i nesten 10 år og har nesten ikke opplevd mas om når vi skulle få barn... Selv når jeg ble gravid i fjor ble det en middelsstor "overraskelse" for mange... Heldigvis unngår jeg å spørre andre om det...

[AnonymBruker]

Folk tenker bare rett og slett ikke. Tror det er så enkelt jeg.

Jeg har satset på karriæren hele livet. Så ble jeg sammen med en alenepappa ( noe som overhode ikke var planlagt på noen måte) og fra å tilbringe både jobb og fritid sammen med mennesker som overhode ikke hadde interesse for unger ble jeg etterhvert dratt inn i sammenhenger og situasjoner der man naturligvis treffer kvinner som innehar en helt annen rolle enn det jeg har : Mødrene! (og her snakker vi american ”soccer moms” som er hjemmeværende, eksperter på cupcakes og der bursdagsfeiring på rett nivå kvalifiserer til minst 20 vekttall.....) En ny planet for mitt vedkommende på utrolig mange nivå.

Og ja, det er utrolig hvilke spørsmål man får. ”Så når får XXX få noen yngre søsken da?”

Dere har jo enda tid til å få et par unger, og du er jo så veltrent og sunn at det blir vel ingen problemer. Eller” jeg var så opptatt av å få ungene i tjueårene slik at jeg ikke skulle bli en gammel mor for det tar seg jo så dårlig ut.” ( jeg er selv 36..... ) eller ” det må være fantastisk å vite at din mann er slik en fantastisk flink far, han vil jo sikkert ha en hel flokk....”

Jeg har bare sluttet å ergre meg- For 10 år siden hadde jeg sikkert latt meg provosere, men jeg orker rett og slett ikke. Det er ikke verdt det.

Konklusjonen min er :

Jeg lever mitt liv, og mitt perspektiv her i livet er annerledes enn deres. Desverre er det slik at jeg er istand til å se dette, mens de ikke er det.

Siden jeg vet dette, spør jeg heller ikke dem om når de har tenkt å begynne på en doktorgrad..........

Let it go......be the bigger person.......

[Redbull]

Du har lov å være "egoistisk", det er ditt liv og du lever det bare en gang

[Gjest Heloise]

Jeg synes det samme som deg TS, at det er slitsomt med det maset. Har ikke like ille forhåpninger fra alle rundt oss her, heldigvis. Jeg forstår ikke at "alle" mener at man SKAL ha barn i midten av tyveårene. For meg er det uaktuelt.

Selv ser jeg på meg selv som veldig ung og absolutt ikke klar for barn. Aldri har jeg likt barn og aldri har jeg vært verpesyk. Men vi skal nok ha et par, men ikke før om noen år.

Du kan jo bare si det rett ut til alle som spør, at nei du har ikke tenkt til å få barn i nærmeste fremtid, være ærlig. Det er eneste måten å stanse maset på.