Menn: hvordan finner jeg ut av om han er 100% seriøs?

[alfredas]

Dere som er menn med erfaring - har forstått at menn ikke liker den store samtalen og "hvor går forholdet videre nå" (?)

Så hvordan vet jeg om jeg er den han satser seriøst på?

Er i 30-årene, og han er i 40-årene. Begge ønsker barn og har ingen fra før av. Men med hverandre? Hvem vet?!

Vi har datet i noen måneder og vært svært mye sammen. Vi trives sammen og hva nå?

Vi bor i samme by i samme område i hver vår bolig. Vi har sammenfallende interesser og til stor grad verdier.

Hva nå? Hvem sier og gjør hva videre?

Ingen? Bare vær cool og alt ordner seg - eller hva synes menn?

Virkelig.

[AnonymBruker]

Du får ta initiativ til det du kaller "den store samtalen".

Fortell ham hva du ønsker og la han fortelle om sine ønsker. For alt vi vet har dere sammenfallende ønsker og resten faller naturlig. For eksempel å eklære a man er ett par og kanskje også flytte sammen.

[Steinar40]

Dere som er menn med erfaring - har forstått at menn ikke liker den store samtalen og "hvor går forholdet videre nå" (?)

Dette har ikke nødvendigvis noe med kjønn å gjøre.

Den av partene som ikke er interessert (nok) - eller som ikke er klar for det (ennå) - liker ikke den store samtalen etc.

Jeg vil dermed påstå at innstillingen til denne samtalen avgjør om man er 100% seriøs eller ikke.

Med andre ord; når man bare drar ut på tiden for å unngå å bestemme seg, så er det et dårlig tegn.

[Inx]

Ja, den eneste måten når all oppførsel og adferd tilsier "100% seriøsitet" er å ha en skikkelig samtale - ja, det var ikke ment ironisk

[alfredas]

Takk for innspill.

Men...jeg mener å ha lest flere ganger av "menn som coucher kvinner om hvordan forstå mannen", at menn flest ikke er skrudd sammen slik at de ser noe behov for "den store samtalen". At det store flertallet da backer unna og føler seg presset, og derfor ikke ønsker mer kontakt?

Jeg har funnet en som er bra. Men er redd for å miste det ved å eventuelt skremme ham, ved å ta opp tema som "hvor går vi nå", "vil vi det samme" og...tenkte at kanskje han kunne ta initiativet til at vi eventuelt flyttet sammen - eller..?

[alfredas]

Dette har ikke nødvendigvis noe med kjønn å gjøre.

Den av partene som ikke er interessert (nok) - eller som ikke er klar for det (ennå) - liker ikke den store samtalen etc.

Jeg vil dermed påstå at innstillingen til denne samtalen avgjør om man er 100% seriøs eller ikke.

Med andre ord; når man bare drar ut på tiden for å unngå å bestemme seg, så er det et dårlig tegn.

Ok...så når vi har datet mye i noen måneder, og vi virker som et seriøst satsende par ( i alle fall slik jeg tolker det), så kan og bør jeg ta initiativet til en samtale der jeg sier hva?

Dette er jo vanskelig. Hvordan kan jeg bare etter noen måneder foreslå at vi "flytter sammen"? Det blir jo alt for direkte og voldsomt??

Hvordan sier en slikt? Og burde ikke han være litt klar også, for å ta initiativ til å si noe konkret?

Endret 4. juli 2011 av alfredas

[kulu-kulu]

Kan dere ikke bare ta det med ro da? Dere har datet noen mndr , dere kjenner ikke hverandre i det hele tatt.

Stresser du videre på denne måten , er det fare for at forholdet ikke varer. Skjønner at det kanskje er klokka som tikker , men ta en pause i tenkinga , og kos dere

Lykke til

[Steinar40]

Ok...så når vi har datet mye i noen måneder, og vi virker som et seriøst satsende par ( i alle fall slik jeg tolker det), så kan og bør jeg ta initiativet til en samtale der jeg sier hva?

Dette er jo vanskelig. Hvordan kan jeg bare etter noen måneder foreslå at vi "flytter sammen"? Det blir jo alt for direkte og voldsomt??

Hvordan sier en slikt? Og burde ikke han være litt klar også, for å ta initiativ til å si noe konkret?

Noen måneder høres ikke akkurat veldig lenge ut.

Sannsynligvis bør da ta det litt med ro, og heller lodde stemningen sånn litt forsiktig nå og da.

[alfredas]

Synes noen måneder er lenge jeg...spesielt når vi har gjort så utrolig mye sammen, og vært hos ham i helgene. Nå skal vi reise sammen på 3 reiser: en til utlandet og to i Norge.

Ønsker jo ikke å kaste bort tiden.

Det store dilemmaet er at en kan bli for knytte ttil og glad i en mann. Og først etterpå får paret vite hvor de står...om de går videre sammen eller ikke. Det er ganske frustrerende.

[Steinar40]

Synes noen måneder er lenge jeg...spesielt når vi har gjort så utrolig mye sammen, og vært hos ham i helgene. Nå skal vi reise sammen på 3 reiser: en til utlandet og to i Norge.

Ønsker jo ikke å kaste bort tiden.

Det store dilemmaet er at en kan bli for knytte ttil og glad i en mann. Og først etterpå får paret vite hvor de står...om de går videre sammen eller ikke. Det er ganske frustrerende.

Ja, du får begynne å lodde stemningen.

Du bør ikke prate om alt på en gang.

Ett tema av gangen.

[Tropic]

Bare spørr han rett ut hva han vil kalle dere. Ikke verre enn det!

Og jeg er ikke enig i det at noen måneder ikek er lenge, dette kommer an på hva man har gjort i denne tiden og hvor mye man har vært sammen. Om du ønsker å spørre, så spør. Kan jo være han menere dere er et par, men ikke har følt det nødvendig å si det høyt/snakke om det. Folk er forskjellige. Så spør!

Og nei, av erfaring er nok ikke menn redd for den store praten, de som er det er det fordi de egentlig ikek er interessert i noe seriøst..

[alfredas]

Takk for rådene.

Det er noen amerikanske nokså troverdige menn, som jeg anser som representative for de menn jeg har truffet på, og nå treffer ( i intellektuell kapasitet, etc.) - og de sier alle det samme: at menn generelt sett jevnt over er skrudd sammen noe annerledes, og at menn da gjerne vegrer seg for og ikke liker den store samtalen.

Men kanskje det er som noen av dere sier, at de tåler noe av dette, dersom de faktisk er seriøst interessert og engasjert i kvinnen.

Jeg tror ikke jeg vil innby til en veldig stor og omfattende samtale...synes det er ganske vanskelig, i og med at det er noen spilleregler/holdepunkt her, samtidig som det ikke er det (fordi alle er ulike individer o.a).

Jeg vet i det minste én ting: skal denne relasjonen lykkes, må jeg tenke og handle annerledes enn tidligere. For det har jo ikke virket så bra. Da ble det kun kortvarige forhold der mannen ikke ville satse videre og masse affærer, etc. og drøssevis av flørter.

Er ganske lei alt det nå. Og er litt sent ute.

[alfredas]

Bare spørr han rett ut hva han vil kalle dere. Ikke verre enn det!

Seriøst? Jeg pleier ikke å være så direkte.

Etter hva jeg har lest, skal visst ikke menn (generelt) være så interessert i hva man kaller seg som "par"?

Men jeg synes jo det høres litt merkelig ut også...til og med menn må vel synes det er greit å definere sine relasjoner noe av og til?

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si "Nå har vi hatt en del dater og trives veldig godt i lag. Betyr ikke det at vi er sammen, syns du?"

Så får du ta ønsker om å flytte sammen, barn, villa osv. litt senere. Det er vel sånt som dukker naturlig opp i samtaler senere uansett, f.eks hvis bekjente får barn og dere får hilse på dem.

[alfredas]

Kan du ikke bare si "Nå har vi hatt en del dater og trives veldig godt i lag. Betyr ikke det at vi er sammen, syns du?"

Så får du ta ønsker om å flytte sammen, barn, villa osv. litt senere. Det er vel sånt som dukker naturlig opp i samtaler senere uansett, f.eks hvis bekjente får barn og dere får hilse på dem.

Jo, kanskje det. Takk skal du (og dere) ha.