Hva gjør jeg nå?

[Sophia.]

I dag fikk kjæresten og jeg svar om søknad på skoleplass VG2. Ting er litt kompliserte, skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Han må gå landslinje, og derfor flytte til et annet fylke. Jeg valgte å bli med han, til tross for at vi bare er 17 år. Siden jeg ikke skal gå landslinje, måtte jeg melde fysisk flytting innen 30. juni for at søknaden i det nye fylket skulle gjelde. Dette førte til at jeg ikke lenger har tilhørlighet i hjemfylket mitt og ikke rett på skoleplass i hjemfylket.

I dag fikk vi som sagt svar på søknaden. Jeg kom inn, men kjæresten min står fortsatt på venteliste. (Jeg ser det er en annen tråd om dette, men det er ikke min tråd) Nå er jeg veldig, veldig fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Med tanke på at han har søkt landslinje (han har søkt vanlig VGS i hjemfylket) har han ikke trengt å melde flytting slik som jeg har, og har fortsatt tilhørlighet i hjemfylket. Det har jo ikke jeg! Nå har jo jeg fått skoleplass i det nye fylket, mens han sansynligvis ikke kommer inn der. (Dette skaper jo ikke de største problemene for han, siden han fortsatt har rett på skoleplass i hjemfylket)

Hva skal jeg gjøre nå? Jeg kan ikke flytte dit alene, og jeg vil ikke avslå søknaden, for da har jeg jo ikke skoleplass. Hvis jeg melder flytting tilbake til mitt hjemfylke, får jeg tilbud om skoleplass her da? Jeg har søkt her også, men siden jeg ikke har tilhørlighet har jeg ikke rett til skoleplass, og da gjelder jo ikke den søknaden.

Skal jeg vente til 2. inntaket som er rundt 11. august, før jeg gjør noe? Er ikke det veldig usikkert? Vi har vært på leting etter både jobb og leilighet i det nye fylket veldig lenge, og kan jo ikke vente helt til august før vi eventuelt finner det? Jeg er så utrolig fortvilet nå, så dette ble bare et eneste stort surr, men jeg håper noen kan hjelpe meg! Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Tropic]

Vet ikke nok om rettighetene din dessverre. Du har nok ikke krav på en plass på hjemplassen din da du på papiret ikke bor der.

Det du kan undersøke er jo restplasser der, men du har ikke krav på plass.

Hva sier kjæresten din til denne situasjonen? Du har jo faktisk ofret deg for han, blir han med deg likevel eller blir han der han får skole uansett?

[Sophia.]

Han er like fortvilet som meg, ingen av oss vet hva vi skal gjøre. Hvis han blir med meg, så får ikke han gå på skole, og hvis jeg ikke reiser til det nye fylket får ikke jeg gå på skole. Det beste vil jo bli at begge to blir på hjemplassen, for da sparer vi jo alle utgifter vi ville brukt på leilighet osv. Jeg flytter ikke ned dit alene, fordi hele poenget med dette var jo at vi skulle være sammen. I tillegg har jeg ikke råd til å bo alene. Men hvis jeg blir her, får jo ikke jeg gå på skole...

[Rosalie]

Du kryssar fingrane for at det finst ledige plassar etter skulestart der du kjem frå. Om du ikkje ønsker å flytte langt unna åleine. Får du ikkje skuleplass der du kjem frå til hausten, får du ta eit jobbeår. Du kan jo òg ta fag som privatist.

[Sophia.]

Det er altså svært liten sjanse for at jeg får gå på skole neste år? Vil helst unngå å ta fag som privatist da jeg bare er 17 år og helst vil bli ferdig med VGS og fortsette på videre utdanning som først planlagt. Frister også lite å ta et jobbår og bli ferdig med VGS et år senere enn planlagt, jeg er svært bestemt på utdanningen min og vil helst ikke henge etter. Ser at det gjerne ikke er andre muligheter, men... huff, at alt skal falle i grus for meg!

[Rosalie]

Eg synst synd på deg, men håper du lærer at ein ikkje skal følge andre enn sine eigne mål og draumar, og at ein må tenkje gjennom alle konsekvensar før ein tek slike drastiske val som det du tok då du meldte flytting.

For øvrig så om du jobbar og tek fag som privatist i år, så har du jo òg moglegheit til å jobbe rimeleg mykje veid sidan av året etter, òg, slik at sjølv om du blir ferdig med vidaregåande eit år forseinka, så har du fått lagt deg opp ein pen sparekonto på den tida.

[Sophia.]

Det var veldig risikabelt av meg å melde flytting, ja, men vi var veldig sikker på at han kom til å komme inn. En dum eksamenskarakter ødelagte veldig for snittet hans. Selv om jeg valgte å bli med han, så ville jeg gått samme utdanningsvei som jeg ville om jeg ikke ble med. Vi tenkte aldri skikkelig på hva som kom til å skje hvis han ikke kom inn, noe som selvfølgelig er ganske dumt gjort.

Å ta et jobbår neste år er ikke en dum idé, men jeg er heller usikker hvor lurt det er når jeg bare er 17? Jeg har kikket litt på muligheten til å ta fag som privatist, men ser ikke noe som fatter min interesse da jeg går på en yrkesfalig linje.

[Sophia.]

Bør jeg forresten avslå skoleplassen nå, eller bør vi vente å se hva som skjer på 2. og 3. inntaket? Det er vel egentlig ingen sjanse for at han kommer inn, men det er vel dumt å avslå søknaden før vi vet helt sikkert?

[Rosalie]

Du kan jo ta (det som heitte) allmennfaga som privatist skuleåret som kjem, så slepp du å ta dei samstundes med yrkesfaga - ergo tid til å jobbe og legje seg opp pengar. Å kjøpe bustad er jo dyrt omlag over heile landet no, og å byrje spare eigenkapital allereie som 17-åring er særs framsynt! Hugs BSU-konto!

Ellers kan detj o hende at det er ein ledig plass til deg på den gamle skulen din, men det vil dei ikkje vite før skuleåret er i gang.

[Rosalie]

Bør jeg forresten avslå skoleplassen nå, eller bør vi vente å se hva som skjer på 2. og 3. inntaket? Det er vel egentlig ingen sjanse for at han kommer inn, men det er vel dumt å avslå søknaden før vi vet helt sikkert?

skadar jo ikkje å takke ja og heller seie ifrå seg plassen rett før skuleåret skal byrje.

[Sophia.]

Skal se litt mer på å gå som privatist, men det høres bedre ut å heller ta et jobbår og vente med allmennfagene til jeg begynner igjen på VGS.

Hvis jeg godtar plassen i det nye fylket (må svare innen 16. juli), og så avslår rett før skolestart, har jeg fortsatt like stor mulighet å få en restplass i hjemfylket?

[Rosalie]

Ja.

[Sophia.]

Ok, da gjør jeg det. Tusen takk for svar, nå føler jeg meg i hvert fall litt bedre!

[Rosalie]

Lykke til, det løser seg alltid på et eller annet vis.

[Sophia.]

Tusen takk! Jeg håper det løser seg uten for mye problemer.