Prøver å rydde opp med far....

[Maddebs]

Dette vil nok bli et nokså langt innlegg og desverre må det bare bli slik for at det skal komme frem rett.

Jeg har tidligere lagt inn innlegg som har omhandlet noen av situasjonene jeg har vært oppe i det siste halve året. Desverre er dette bare toppen av isfjellet og det slutter heller ikke å vokse.

Min far og jeg har alltid hatt en komplisert forhold. Da min mor og far skilte lag for nå 15 år siden gikk de begge igjennom en gaske så grusom skilsmisse, hvor jeg vet med beinharde fakta at min far drev med forfalskning og utroskap. Dette var selvfølgelig starten på våres dårlige forhold. Min far er en meget lukket person og innimellom har alle vi "nære" lurt på om han i det heletatt er i stand til å føle på både godt og vondt. Men litt tilbake til saken. For omlag 8 år siden fant min far seg en ny kone (som forøvrig var gift med hans tidligere kammerat) og de virkelige problemene i mellom oss startet. Hun har barn fra tidligere ekteskap og jeg er enebarn. Det er vel ikke så mye annet å si om saken ang barna enn at 3 mot 1 er feigt(men de er ikke grunnen til mitt problem så det skal jeg ikke gå alt for mye inn på). Denne nye kona derimot er vanskelig for meg. Mange av dere vil nok nå si at "du er misunnelig på den nye, og det er nok problemet ditt" men tro meg den tanken har jeg prøvd å tenke igjennom og gjøre noe med. Vi klarer ikke å ha en dialog som normale mennesker. Hun har en ekstrem tendens til å drikke alt for mye alkohol, som gjør at hun blir meget fritt talende. I de sammenhengene kommer vi ofte opp i konflikter som gjør at min far steller seg på hennes side og jeg kjemper alene. Nå er det 6 uker siden jeg har hørt noe fra de, og den siste beskjeden jeg fikk av dem var at jeg skulle si unnskyld til stemoren min for noe jeg hadde sagt. Så får jeg plutselig en sms hvor hun gratulerer datteren min med tre måneders dagen. Jeg svarte ikke stemoren min men satte meg ned å skrev en lang melding om hvorfor jeg ikke føler for å ha noe særlig mer kontakt med de og sendte den avgårde til faren min. Til svar får jeg en hel masse om hvor færlt han har hatt det de siste ukene, og at han håper at vi ikke mister kontakten.

Jeg skal gifte meg nå i August, og situasjonen mellom oss er kommet til det punktet hvor de og hele min fars side, ikke er invitert i bryllupet. Dette kommer av at vi skal som normale mennesker servere alkohol, og min stemor klarer ikke kontrollere sine utalelser i det jeg vil kalle "fylla".

Jeg vil veldig gjerne rydde opp i rotet, men vet ikke hvor jeg skal starte. Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har du bare et godt råd og gi meg? Jeg tar det veldig i mot, i et desperat forsøk på kanskje enten komme over eller jobbe med problemet.

[Gjest Sevastra]

Er det et alternativ å invitere faren din i bryllupet og ikke henne? Vet det kommer til å bli drama, men det blir jo trist at din egen far ikke er i bryllupet.

Du er barnet hans, du burde egentlig komme før henne. Det er greit at dere er uenige og har krangler, men om det er ofte og han alltid tar hennes side og du alltid må legge deg flat så synes jeg at det blir feil.

[Maddebs]

Er det et alternativ å invitere faren din i bryllupet og ikke henne? Vet det kommer til å bli drama, men det blir jo trist at din egen far ikke er i bryllupet.

Du er barnet hans, du burde egentlig komme før henne. Det er greit at dere er uenige og har krangler, men om det er ofte og han alltid tar hennes side og du alltid må legge deg flat så synes jeg at det blir feil.

Heihei og takk for svar.

Jeg tror nok ikke det er noe alternativ å invitere kun min far. Tanken har streifet meg flere ganger, men jeg tror det vil gjøre at han bare blir surere på meg enn han er.

I situasjoner hvor vi krangler slik så er det somregel jeg som må legge meg flat. og hvis jeg ikke gjør det, krever de å se bevis på at det jeg sier stemmer. (Det har derfor blitt super viktig for meg å ta vare på sms som jeg får fra de begge to)