Synes kjæresten min begynner å bli velding tynn

[AnonymBruker]

Hei.

Skriver her fordi jeg trenger noen råd, begynner å bli litt fortvilet. Er ett par i 30 årene og vi har vært sammen i mange år. Da jeg traff min kjære var hun veldig aktiv, drev med lagidrett på landslagsnivå og hun var slank, sexy og sunn.

For 3-4 år siden ble hun skadet og fikk ikke trent på en god stund. I samme periode ble økonomien vår mye bedre, begge i gode jobber, etablerte m.m

Så kostholdet skled vel ut for begge to, ble mange gode middager, både ute og hjemme. Dele en flaske rødvin på en onsdag m.m. Så vi la på oss begge to, ikke sånn at vi ble "overvektige" noen av oss, men buksene ble kjøpt en str større for å si det sånn.

Når jeg møtte henne veide hun ca 65 kg og hun er 173 høy, da var hun veltrent og muskluøs, vi si hun hadde drømmekroppen....

Vi hadde en prat for ett års tid siden, hvor jeg helt ærlig svarte ja på at jeg så hun hadde lagt på seg. (mulig det var feil, men hun hadde det og vi er ærlige med hverandre) Da veide hun ca 75 kg. På en måte ble hun nok lei seg, men satidig så begynte hun å trene igjen, hovedsakelig styrke og gruppetimer (altså på helsestudio). Hun trente nok 3-5 ganger i uken. Tror hun syntes resultatene uteble, ialelfall på vekta. Jeg så tydelig at kroppen ble strammere og skrøt masse av henne. Utover høsten fikk hun for seg at hun skulle begynne med lavkarbo, og leste bøker og planla måltider... Jeg har ikke så mye tro på lavkarbo, men støttet henne uansett.

MEn føler hun har utviklet sin eken "lavkarbo" retning, altså hun skyr alt som heter karbohydrater, men får heller ikke i seg noe særlig fett. Nå veier hun ca 60 kg og er alt for tynn for min smak, men hun er fortsatt ikke fornøyd. Da hun begynte var hun superfornøyd med å se 6 tallet på vekta igjen, så ble målet 65, så 60 og nå mener hun at 55 er idealvekten hennes... Går ikke ann å snakke med henne om kostholdet og jeg begynner å bli bekymret... Hun har fått masse "rutiner" på kostholdet, og de kan ikke brytes, nesten manisk...

Og føler at hun absolutt ikke spiser lavkarbo heller, her er det hun spiser på en vanlig dag:

Cottage Cheece til frokost (ett beger er 3 måltider)

Lunchen er enten salat med ost og skinke på jobbe eller en atkinsen bar.

Middag er stort sett kylling/svin/fisk med salat ellr grønnsaker til.

Kvelds er enten en atkinsenbar eller CC.

I tillegg konsumerer hun en god del pepsi max...

I tillegg jogger hun ca 8 km annen hver dag... Dette kan jo ikke være bra? Og er dette ett lavkarbo kosthold?? Jeg mener hun er på vei til å bli underernært/Feilernærtm men hun vil ikke høre på meg. Hoftebeina og ribbeina stikker ut, den deilige rumpa er borte og det samme er puppene...

Er redd hun holder på å utvikle en for for spiseforstyrrelse og aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Pandalove]

Snakk til henne? Forklar henne at hun er fin slik hun er.

[AnonymBruker]

Jeg har min egen type lavkarbo, slik som dama di.. Det er null karbohydrater, og helst null fett. Og jeg vil også være først 60 kg. Så 55, så 50. Jeg vet ikke med kjæresten din, men jeg sliter med spiseforstyrrelser nå. Stopp jenta di mens du kan, man blir veldig fort kroppsblind, og man ser ikke egen kropp, eller vekt, og vil bare bli litt tynnere, litt fastere.

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort, både før hun begynte å slanke seg og hele veien.

Men hun hører liksom ikke på det øret, tror hun vet jeg synes hun er den fineste i verden.

Har prøvd å prate seriøst med henne om det mange ganger, også at jeg er bekymret men hun tar det ikke til seg. Veninnene gjør det samme, men det ser ikke ut til å ha noen betydning.

[AnonymBruker]

Slik er det med folk med spiseforstyrrelser, vi hører "du er så flott og vakker, du er perfekt som du er", men vi tenker "nei, jeg er ikke det, jeg er lubben, småfeit, lat, dvask, gris!".

Det er en sykdom, og hun trenger at noen setter foten hardt ned, og virkelig snakker til henne så hun hører. Kan du ta henne med til legen? Foreldrene hennes? Hvem hører hun på litt ekstra?? Dette MÅ stoppes.

[seleneluna]

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse på grunn av en kneskade som gjorde meg ute av stand til å trene. Derfor spiste jeg mindre og jeg merket at de å gå på streng diett hadde samme effekt som trening; lykke, kontrollfølelse og en indre ro.

Om det kom noe i veien slik at jeg ikke fikk den planlagte treningsøkten eller om jeg måtte spise noe "uplanlagt" ble jeg helt ifra meg, stresset, ukonfortabel og deprimert. Det måtte mye til for å rette opp feilene - altså sulting eller trening.

Det høres for meg ut at dama di har havnet på feil spor. At hun veier 60 kg, spiser så lite, trener så mye og fortsatt ønsker å slanke seg, bekrefter jo dette. Jeg tror ikke hun kommer til å stoppe når vekten viser 55 kg. Årsaken er at hun ikke får den gleden som hun nok forventer. Man går rundt og tror at livet blir perfekt når vekten viser ett gitt tall, men det er fryktelig feil.

Det er ikke vekten som er problemet her, men noe annet ubevisst, som man av en eller annen grunn tror kan løses med slanking/diett/trening.

Jeg nådde desverre alle vektmålene mine, og jeg ble like oppgitt hver gang fordi jeg ikke ble noe lykkeligere.

Hun er ikke blitt syk enda, men mange ting tyder på at hun er på vei til å bli det. Du må ta det opp med henne, forklare hva du ser og hvilke endringer du har merket deg ang. kosthold, trening og hennes følelser/humør rundt dette. Dette er svært følsomt og du må forberede deg på at hun kan bli sint for at du skal "fortelle henne om kosthold og trening" - men det finnes desverre ikke noen andre måter.

Lykke til!