Like å kjøre bil

[AnonymBruker]

Jeg synes det påfallende ofte er sånn at hvis foreldrene ikke liker å kjøre bil så får de barn som ikke liker å kjøre bil, og motsatt. Jeg tenker nå på lange bilturer, som å kjøre på ferie istedet for å ta fly/båt/tog.

Hva er årsaken til det tro?

Er det foreldrene som selv misliker å kjøre bil som sprer sin misnøye (bevisst eller ubevisst) videre til barna? Eller er det noe som ligger i genene (bilsyke f.eks.)?

Jeg elsker å kjøre bil og drar gjerne på lange ferieturer. Det samme gjør min samboer. Og etter hvert har også datteren hans (12 år) som før hatet å kjøre bil nå blitt veldig glad i å kjøre bil og vil gjerne være med ut på "eventyr" og utforske landet.

Hva tror dere som har barn som misliker bilkjøring? Er det dere selv som har smittet en negativ holdning over til barna, eller har barna blitt sånn selv om dere voksne eventuelt liker kjøreturer?

[AnonymBruker]

Det er vel som med det meste, at man blir vandt til foreldrenes livsstil. Selv har jeg en far som er langtransportsjåfør og i feriene var jeg med han på oppdrag. Nå elsker jeg biler og kjøreturer. Ingen av venninnene mine har foreldre som var opptatt av kjøreturer som ferie, og generelt liker de ikke lange kjøreturer.

Tviler på det har så mye med holdning å gjøre, bare livsstil.

[Gjest pysepusen]

Vi elsker bilturer, men gutten vår holder ut sånn ca. et kvarter Håper han blir glad i det når han blir større da

[AnonymBruker]

Jeg var aldri med foreldrene mine på lengre kjøreturer enn max to timer, og aldri mer enn en gang i året. Pappa brukte bilen i jobben, så han hatet å kjøre bil på fritiden.

Selv elsker jeg bilturer og har gjort det siden jeg var lita jente. Så jeg vet ikke om det har så mye med livsstil heller å gjøre nødvendigvis.