Hvorfor ta med babyer på ferie?

[Snop]

Jeg har lurt litt på en ting når jeg har vært ute og reist, enten det er langveisturer på 8 timer eller "korte" sydenturer. Det er en del par som har med babyen sin, og jeg forstår ikke helt hvorfor.

Jeg er fullt klar over at ikke alle klarer å fikse barnepass 1-2 uker, og at det hender at man skal besøke familie i andre land. Men nå snakker jeg altså om de som tar med babyen sin bare på "kos".

Er det ikke mer stress enn nødvendig? Jeg mener, ikke bare plager de ofte hele flyet med skriking, men det må da vel være mer lettvint å dra på ferie uten, hvis man likevel (i de tilfellene man har det) har familie hjemme som kan/vil passe barnet?

Jeg har ikke barn enda så det kan hende dette er en greie man ikke forstår før man er oppi det selv, men jeg lurer virkelig på dette. Jeg kan ikke forestille meg at det kommer til å friste meg å ta med en baby på feks USA-tur, eller forsåvidt sydentur hvor den også kan ødelegge flyturen for alle andre... Når barna er litt eldre, lager de jo fortsatt mye bråk og stress, men da føles det i det minste som om det er litt verdt det fordi barna faktisk forstår at de er på ferie.

[Gjest pysepusen]

Hvis vi skulle reist på ferie med baby så hadde det jo vært for vår skyld! Akkurat som ferien vi har vært på nå med gutten på 13 måneder; han hadde nok hatt det like gøy hjemme, men vi ville ha litt ferie!

Kan også legge til at jeg ville aldri latt ham være hjemme hos min mor i en uke nå når han er så liten. Synes han har det best sammen med mammaen og pappaen sin Om vi hadde reist på Syden-ferie e.l. hadde vi jo gjort det på hans premisser, men vi kan jo ikke holde oss hjemme de neste ti årene for at det er kjekkest for små barn (da tenker jeg at det kommer jo gjerne flere barn etterhvert).

Endret 3. juli 2011 av pysepusen

[Redbull]

Jeg vil tilbringe mest mulig tid med barnet mitt, så vi skal ha ferie sammen som en familie! Men når det er sagt, så hadde jeg ikke hatt noe problem med å latt henne være hjemme i en uke eller to, og det kommer vi til å gjøre også.

[AnonymBruker]

Altså, når man har fått barn så endrer hele livssituasjonen seg. Man kan ikke bare bestille ferie for de voksne å plassere barna på et "barnehotell" som man gjør med katter og hunder.

Er det for mye stress å ta barnet med på ferie så får man velge en annen type ferie som medfører mindre stress.

Barna skal man liksom ha ansvaret for i noen år, å da er det vanlig å prioritere annerledes.

Dessuten så mener jeg at hvis de voksne har behov for ferie og avveksling fra hverdagen, så er det like hyggelig for barna med litt avveksling.

[Aerah]

Jeg har barn, men er forsåvidt enig med deg. Hadde aldri orket utenlandsferie med ungen før han blir større ihvertfall. Har vært til Tromsø med han en gang (2 timer med fly), og han hylte hele veien. Aldri igjen. Men barnegråt fra andres barn plager meg igrunn ikke i det hele tatt.

[Gjest Seniorita]

Jeg har lurt litt på en ting når jeg har vært ute og reist, enten det er langveisturer på 8 timer eller "korte" sydenturer. Det er en del par som har med babyen sin, og jeg forstår ikke helt hvorfor.

Jeg er fullt klar over at ikke alle klarer å fikse barnepass 1-2 uker, og at det hender at man skal besøke familie i andre land. Men nå snakker jeg altså om de som tar med babyen sin bare på "kos".

Er det ikke mer stress enn nødvendig? Jeg mener, ikke bare plager de ofte hele flyet med skriking, men det må da vel være mer lettvint å dra på ferie uten, hvis man likevel (i de tilfellene man har det) har familie hjemme som kan/vil passe barnet?

Jeg har ikke barn enda så det kan hende dette er en greie man ikke forstår før man er oppi det selv, men jeg lurer virkelig på dette. Jeg kan ikke forestille meg at det kommer til å friste meg å ta med en baby på feks USA-tur, eller forsåvidt sydentur hvor den også kan ødelegge flyturen for alle andre... Når barna er litt eldre, lager de jo fortsatt mye bråk og stress, men da føles det i det minste som om det er litt verdt det fordi barna faktisk forstår at de er på ferie.

Det kunne aldri falle meg inn å la noen passe min baby i en uke - to.

Jeg hadde savner min baby så mye, at ferien hadde blitt ødelagt.

Dessuten er det mer koselig å reise med min baby, enn uten.

At menneskene på flyet "plages" av at min baby gråter, bryr jeg meg absolutt ikke om.

Hadde det vært en unge på 3-4 års alderen som hylte å skrek fordi at han/hun ikke fikk sjokolade, da hadde jeg blitt irritert.

Men ikke av at en baby gråter. Klart det kan bli litt mye skrik, men man må tenke på at det kan være noe som plager babyen. Eks. Vondt i magen, ny bleie, tenner som kommer ut, dotter i ørene, trøtt men klarer ikke å sovne, osvosv..

[AnonymBruker]

Jeg fløy til usa en gang, og på turen med meg var det en familie med en liten baby som skulle på ferie. Der og da hatet jeg babyer, og jeg ønska faktisk at den bare skulle krepere. Den gråt hele forbanna turen, og de som vet hvor lang tur det er, skjønner hva jeg mener.

Synes det er totalt uansvarlig å utsette en liten baby for sånt bare for en ferie.

[Snop]

Altså, når man har fått barn så endrer hele livssituasjonen seg. Man kan ikke bare bestille ferie for de voksne å plassere barna på et "barnehotell" som man gjør med katter og hunder.

Er det for mye stress å ta barnet med på ferie så får man velge en annen type ferie som medfører mindre stress.

Barna skal man liksom ha ansvaret for i noen år, å da er det vanlig å prioritere annerledes.

Dessuten så mener jeg at hvis de voksne har behov for ferie og avveksling fra hverdagen, så er det like hyggelig for barna med litt avveksling.

Nei, jeg vet at livssituasjonen forandrer seg, men det er nettopp det jeg mener, egentlig. At mange reiser på akkurat samme ferier som før, bare med en baby på slep. For eksempel til USA, Thailand, osv. Lettvinte sydenturer eller en enkel tur et sted i europa kan jeg delvis forstå.

I mine øyne hadde jeg sett på det sånn at ja, livssituasjonen forandrer seg og da er det ikke en selvfølge at man kan reise hvor man vil og når man vil lenger, og bare ta med babyen, men jeg hadde for eksempel begrenset reisingen til én gang i året og spurt mine foreldre, som jeg vet hadde elsket det, om å passe barnet den ene gangen. Eller jeg hadde ventet med å reise til barnet fikk glede av å reise - hvilket tar meg til ditt neste punkt, har det virkelig så mye å si for en baby om den blir trillet rundt i norge eller i usa?

Forøvrig er denne tråden inspirert av hun som vil betale søsteren sin for å bli med og passe babyen sin på cruise og i disney world. Det er slike ting jeg ikke forstår. Babyen merker ikke om den er på ferie så hvorfor bruke SÅ mye penger og krefter på det i stedet for å vente til ungen faktisk vet at h*n er i disney world?

Her er tråden: http://forum.kvinneguiden.no/?showtopic=570656

[AnonymBruker]

Det kunne aldri falle meg inn å la noen passe min baby i en uke - to.

Jeg hadde savner min baby så mye, at ferien hadde blitt ødelagt.

Dessuten er det mer koselig å reise med min baby, enn uten.

At menneskene på flyet "plages" av at min baby gråter, bryr jeg meg absolutt ikke om.

Hadde det vært en unge på 3-4 års alderen som hylte å skrek fordi at han/hun ikke fikk sjokolade, da hadde jeg blitt irritert.

Men ikke av at en baby gråter. Klart det kan bli litt mye skrik, men man må tenke på at det kan være noe som plager babyen. Eks. Vondt i magen, ny bleie, tenner som kommer ut, dotter i ørene, trøtt men klarer ikke å sovne, osvosv..

Ja, det er klart babyen har en gyldig grunn til å gråte i motsetning til en trassig treåring. Men likevel, å ikke bry seg om at andre plages synes jeg er egoistisk.

Og hvis en baby gråter seg gjennom en flere timer lang flytur så er det vel enten ganske tydelig at barnet ikke har det noe godt på fly (ergo bør man la være lange og unødvendige flyturer) eller at barnet fra før har kolikk eller andre plager som gjør at man kan forutse at en flytur kan bli skrekkelig lang for både barn, foreldre og medpassasjerer (ergo bør man la være å ta lange og unødvendige flyturer).

Alt i alt: Hvorfor ikke vente med de lange ferieturene til barna er et par år gamle?

Unntak når man skal besøke familie som ikke har mulighet til å komme på besøk selv.

[Snop]

Jeg fløy til usa en gang, og på turen med meg var det en familie med en liten baby som skulle på ferie. Der og da hatet jeg babyer, og jeg ønska faktisk at den bare skulle krepere. Den gråt hele forbanna turen, og de som vet hvor lang tur det er, skjønner hva jeg mener.

Synes det er totalt uansvarlig å utsette en liten baby for sånt bare for en ferie.

Jeg hadde også en baby ved siden av meg fra Ontario til London på et NATTFLY, som skreik uten stans. Hun hadde vondt i magen, og jeg skjønner jo at ingen baby kan noe for at de har vondt i magen, men moren kunne virkelig latt være å ta med seg en baby på et nattfly rundt halve kloden.

Det er bare én av minst 10 ganger jeg har fått flyturen ødelagt av en unge som skreik (ikke alle varte like lenge som denne, så klart) og jeg klarer ikke å finne noen god grunn til å å utsette andre for det om jeg ikke absolutt MÅ.

[Snop]

Er det kanskje sånn at man blir litt "immun" mot sin egen babys gråting, og dermed blir litt "blind" for hva man utsetter medpassasjerene sine for?

[Timseh]

Forstår hva du mener, TS, men alikevel må jeg innrømme at jeg har tenkt å ta min baby med på ferie til Tyrkia. Heldigvis er flyturen kun 4 timer, men jeg forstår at andre kan plages av skrik og hyl. Jeg må først se hvordan han er når han kommer ut. Dersom han er en urolig baby og hyler for den minste ting tar jeg han ikke med på "ferie", men nå tenkte vi oss til Tyrkia fordi min forlovede er derifra og familien hans vil gjerne se barnebarnet sitt, nevøen sin, fetteren sin etc før han blir større. Og hadde ikke dette vært tilfelle at min forlovede var fra Tyrkia hadde jeg nok ikke tatt med meg babyen min på tur så lenge han ikke husker det. Men jeg hadde heller aldri latt noen passe han i 1-2 uker heller, så da hadde vi nok vært hjemme de 3 første årene av hans liv

Synes det er litt verre med fly som tar mangfoldige timer (USA, ASIA) med en skrikende baby og folk som gjerne vil sove.

[AnonymBruker]

VI har droppet flyturer med datteren vår, hun har blitt passet av besteforeldre o.l når vi har reist

Vi har ikke vært borte mer enn en uke i slengen da.

Nå er hun blitt så stor, 7år og det går heelt fint med lange flyturer!!

Når hun da var mindre, så var det norgesferier, hun har elsket og kjøre bil, så vi har fartet land og strand til parker og andre morsomme ting for barn :D

Vi leide også hus i Danmark 2 år på rad!!

Ergo, en uke til de voksne alene, mens jenta koooste seg med full oppmerksomhet av nær familie, resten av ferien var skikkelig barneferie

Vi har fortsatt en uke alene, selv om hun er stor! Den uken drar vi og ser ting i verden som er kjedelig for barn...enda...

Vi har hatt noen flotte sommerturer, MED og UTEN barn :D

[Gjest Jente1990:)]

Jeg forstår jo at de med babyer vil dra på ferie de å og det er ikke alle som vil eller som klarer å skaffe barnevakt for 1-2 uker.

Men jeg synes det er fryktelig irriterende med babyer som hyler på flyturer. Spesielt hvis de hyler konstant og flyturen er lang. Det er slitsomt å høre på. At noen tydeligvis ikke bryr seg om at alle på flyet plages av de sin hylende baby synes jeg er rart. Nesten som at jeg skal spille høy musikk og ikke bry meg om at alle på flyet plages av det. Musikken kan man skru ned eller slå av, men det kan man ikke gjøre med en baby. Jeg ser den, men synes det er rart å ikke bry seg når alle blir irriterte når en baby hyler konstant på en flyreise.

[Gjest Spinell]

Jeg forstår jo at folk ikke vil overlate en baby til andre i 2-3 uker, men når oppsto det egentlig et naturgitt behov for å absolutt måtte reise på langferie når man har baby? Som andre har nevnt over - ferien er jo for de voksnes skyld, men er det ikke greit at de som har fått babyer viser seg voksne nok til å sette barnets behov først?

[Gjest Linda sofie]

Jeg synes det er mye mere plagsomt med unger som løper i midtgangen, som sparker deg i setet, som hyler kun på trass, hyler pga de ikke fikk villjen sin og masse andre plagsomme ting.

[Gjest Seniorita]

Ja, det er klart babyen har en gyldig grunn til å gråte i motsetning til en trassig treåring. Men likevel, å ikke bry seg om at andre plages synes jeg er egoistisk.

Og hvis en baby gråter seg gjennom en flere timer lang flytur så er det vel enten ganske tydelig at barnet ikke har det noe godt på fly (ergo bør man la være lange og unødvendige flyturer) eller at barnet fra før har kolikk eller andre plager som gjør at man kan forutse at en flytur kan bli skrekkelig lang for både barn, foreldre og medpassasjerer (ergo bør man la være å ta lange og unødvendige flyturer).

Alt i alt: Hvorfor ikke vente med de lange ferieturene til barna er et par år gamle?

Unntak når man skal besøke familie som ikke har mulighet til å komme på besøk selv.

Vel, jeg må innrømme at det er mer plagsomt å høre andres babyer gråte enn mi ega. Men foreldre kan jo ikke vite at babyen skal få vondt i magen eller eller.. Jeg er kanskje egoistisk, men om min baby gråter så bryr jeg meg ikke om medpassasjerene. Da fokuserer jeg heller min enegri på å hjelpe barne mitt så hun har det greit.

[AnonymBruker]

Vel, jeg må innrømme at det er mer plagsomt å høre andres babyer gråte enn mi ega. Men foreldre kan jo ikke vite at babyen skal få vondt i magen eller eller.. Jeg er kanskje egoistisk, men om min baby gråter så bryr jeg meg ikke om medpassasjerene. Da fokuserer jeg heller min enegri på å hjelpe barne mitt så hun har det greit.

Men så er det vel heller ingen som mener at du skal gå rundt i flyet og passe på de andre passasjerene eller be dem om unnskyldning? Det er vel mer kommentaren om at "jeg bryr meg ikke" som folk har reagert på.

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hva som er vanlig i andre land, men i Norge er det veldig vanlig å ta med seg babyer på ferie. Hvert fall til syden. Jeg er i syden så og si hvert år og hver gang så er det flere babyer på flyet som hyler i kor. Å ja det er slitsomt og tungt å høre på, men heldigvis er ikke flyturene så lange. Er mye verre med dem som skal til USA f.eks og det er en baby som hyler nesten hele turen. Da hadde jeg blitt hodegal!

[AnonymBruker]

Nå er jo som regel selve flyreisen en liten del av ferien til de fleste, så at man ikke lar det bestemme om man skal reise eller ikke skjønner jeg godt. Likevel tror jeg nok de fleste foreldre er pinlig klar over at babyene kan være til sjenanse, men skal virkelig noen timer få avgjøre hvordan man tilbringer tiden sin? Jeg vil tro mange babyer har glede av forandring like mye som de voksne. Ihvertfall liker godt mine å reise, se nye ting etc. Nå er jeg nødt til å fly for å få treffe familien fordi jeg bor i utlandet, men det betyr ikke at jeg har en mer gyldig grunn enn andre til å fly med baby.