Nervøsitet ved møte av noen man er interessert i.

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer dere og oppfører dere om dere tilfeldigvis møter på noen dere er svært interessert i / forelsket i, på f.eks butikken? Jeg blir seriøst helt shaky, og jeg hater det.. Tror jeg er flink å skjule det, men finnes det noen måte å 'beseire' denne nervøsiteten som gjør at det føles ut som det er rene jordskjelvet i kroppen på? Det føles helt forferdelig! Las noe om at det adrenalinet som ofte går i kroppen når du møter noen du er forelsket i, er det samme som når du får når f.eks livet ditt står i fare. Herres.. Jeg vil føle behag når jeg møter på han, ikke som om jeg snart skal dø!

[Nessy]

Kraftig frykt/angst og klarer ikke å snakke med dem :/

[Nevian]

Skal ikke si at jeg har løsningen her, jeg kjenner meg bare så godt igjen Dette dustete adrenalinet! Det setter jo igang denne "fight or flight"-responsen i kroppen, men er vel mer til hinder enn hjelp i de fleste situasjoner. Er til hjelp kun når du skal gjøre noe eksplosivt som å løpe hundremeteren eller noe sånt. Glem alt som heter finmotorikk ihvertfall.

Det finnes selvsagt ting man kan ta for å undertrykke nerver, men litt vrient når man bare møter vedkommende tilfeldig. Hadde man visst når det skjedde kunne du jo tatt en dram eller en beta-blokker...

[AnonymBruker]

vanligvis går jeg i dekning et halvt år når slikt skjer. Handler på den siden av byen han ikke befinner seg og møter ikke opp i sammenhenger der hvor jeg vet han er, ikke i fylla engang.

Så jobba jeg på prosjekt og der var jeg faen døtte meg uheldig igjen og måtte møte denne 1 gang i uka for prosjektarbeid. Herregud for et sant helvete. Sånn jeg kjempet for å prøve å oppføre meg noen lunde normalt men jeg sa jo ting og gjorde jo ting så fyren måtte jo lure på om jeg var riktig navla. Ikke faen om jeg tørte å si noe til han. Måtte trøste meg med det at ja alle rødmer jo i blant (det var jeg redd for at jeg gjorde) og så var jeg så opptatt av å bevare kontrollen..tenk om jeg mista den liksom.. uaaaahh. Så egentlig i ettertid så fant jeg ut at det var liksågodt å slippe det ut i kroppen og vise interessen for det "tok" nervøsiteten min