Hvor mye får du i pensjon?

[AnonymBruker]

La meg starte selv - jeg fant ut av dette i dag ettersom jeg leste en artikkel om at kvinner ikke har peilling.

Jeg er 30, og har aldri undersøkt det før. Har en årslønn på 380.000,-

Jeg fant ut at jeg skal jobbe til jeg er 67, og ifølge pensjonskalkulatoren jeg har tilgang til gjennom en pålogging til der jeg har pensjon, vil jeg få utbetalt 250.000 i året fra året 2048.

Noen andre som har den oversikten i sin økonomi?

[Illuminati]

Jeg får utbetalt 70% av lønnen regnet fra lønnsnivået jeg har den dagen jeg går av med pensjon, såfremt jeg ennå har samme jobb.

[AnonymBruker]

Jeg undersøkte også nettopp dette, og fant ut jeg vil ha utbetaling på kr 285 000 pr år ved/etter fylte 67 år. MEN jeg så også det at OTP ikke varte livet ut slik som pensjonen fra det offentlige. Om jeg ikke tar helt feil så stoppet OTP`en ved fylte 80 år. Så etter det, så falt det årlige beløpet drastisk ned.....

[AnonymBruker]

Jeg vet enda ikke, men jeg har en privat pensjonsparekonto som jeg skal spare på resten av livet, da kan jeg iallefall sikre meg ekstra penger.

[AnonymBruker]

Dere kan sjekke på norskpensjon.no

Jeg har 412 000 i årslønn, og ser at jeg vil ha kr 257 000 (offentlig pensjon + OTP) årlig fra fylte 67 til fylte 76 år. Etter det er jeg kun på offentlig pensjon på kr 184 000 årlig.

Jada, her må man vinne lotto for å få råd til salt i grøten.

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor få som faktisk sparer selv til pensjon. Jeg har spart mellom 10-20% av inntekten min hele arbeidslivet til pensjon, og har nå en relativt stor formue (8-siffret beløp) i aksjer/indeksfond/obligasjoner, som skal brukes når jeg er penjonist.

Er det ingen andre her som sparer selv? Som Einstein sa, "Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it ... he who doesn't ... pays it"

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke spesielt mye. Har siden jeg var 25 (forsåvidt ikke mer enn 4 år ) spart rundt 10% av lønnen min til pensjon (Mest i fond).

Planen min er at jeg skal klare meg selv økonomimsk når jeg blir eldre.

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor få som faktisk sparer selv til pensjon. Jeg har spart mellom 10-20% av inntekten min hele arbeidslivet til pensjon, og har nå en relativt stor formue (8-siffret beløp) i aksjer/indeksfond/obligasjoner, som skal brukes når jeg er penjonist.

Er det ingen andre her som sparer selv? Som Einstein sa, "Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it ... he who doesn't ... pays it"

Det må man si!

Den vanlige man i gata har vel liten mulighet til å spare kr. 10 000 000+ i løpet av ett arbeidsliv. Dersom man ikke satser og vinner stort på aksjer/fond så klart.

Selv så sparer jeg i bolig, og regner med å kunne belåne denne når jeg kommer til pensjonsalder. Eventuelt selge og kjøpe rimeligere bolig i utlandet.

[AnonymBruker]

Jeg tjener 465 000,- i året og jobber i det offentlige. Har ikke peiling på hva jeg vil ha i pensjon. Syns det er vanskelig å sette seg inn i dette, reglene endres. Bare for noen år siden var det jo de 20(?) beste arbeidsårene som skulle gjelde, nå er dette forandret til å være alle årene.

Min måte å spare til pensjon på er å jobbe 100 % + betale ned boliglånet. Pengene jeg tjener trenger jeg nå + til kortsiktig sparing (til bla ny bil). Det er nå utgiftene mine er størst.

[AnonymBruker]

Det må man si!

Den vanlige man i gata har vel liten mulighet til å spare kr. 10 000 000+ i løpet av ett arbeidsliv. Dersom man ikke satser og vinner stort på aksjer/fond så klart.

Selv så sparer jeg i bolig, og regner med å kunne belåne denne når jeg kommer til pensjonsalder. Eventuelt selge og kjøpe rimeligere bolig i utlandet.

Nja, CAGR av aksjemarkedet burde gi 6-7% over lengre perioder (her er inflasjon allerede trukket fra gevinsten). Sparer en 4-6k i måneden hele arbeidslivet, så er 10mill ikke vanskelig å oppnå. Med god jobb og en partner som birdrar økonomisk, burde mange greie å spare såpass?

[Gjest Okusan]

Jeg tjener 465 000,- i året og jobber i det offentlige. Har ikke peiling på hva jeg vil ha i pensjon. Syns det er vanskelig å sette seg inn i dette, reglene endres. Bare for noen år siden var det jo de 20(?) beste arbeidsårene som skulle gjelde, nå er dette forandret til å være alle årene.

Min måte å spare til pensjon på er å jobbe 100 % + betale ned boliglånet. Pengene jeg tjener trenger jeg nå + til kortsiktig sparing (til bla ny bil). Det er nå utgiftene mine er størst.

Samme her.

Jeg antar at reglene vil endres opptil flere ganger før det er tid for å gå av med pensjon. Og dessuten er vi nå på det punktet vi har størst forbruk i hele livsløpet. Så pensjonen bekymrer meg ikke stort, jeg sparer i boligen, jobber fullt, og er fornøyd med det. Når ungene blir større og lånet er nedbetalt kommer vi til å ha særdeles god råd, så det er ingen stor bekymring hva vi skal leve av når vi blir gamle.

Eneste punktet jeg tenker på pensjon, er i det at jeg ikke vil jobbe mindre enn 100% selv om det hadde vært behagelig. Er redd for at det kommer til å straffe seg uforholdsmessig mye ettersom besteårsregelen er en saga blott. Men så lenge man holder seg til 100% jobb og ikke tar masse friår kan det vel ikke bli så altfor galt...

Litt naiv tankegang, kanskje, men økonomien per i dag bekymrer meg langt mer enn pensjonen.

[Anglofil]

Hvis jeg fortsetter i jobben jeg har nå vil jeg ha 147 000 kr årlig fra 67 år og frem til fylte 77 år, og 145 000 kr årlig etter fylte 77 år.

Mvh Yvonne

[Gjest Harriet]

Pr idag ser tallene mine slik ut:

Pensjon ved 67 år:

Folketrygd: 213.000 (livet ut)

Pensjonskasse jobb: 77.000 (livet ut)

I tillegg vil vi ha nedbetalt hus og hytte når den tid kommer.

[Gjest Harriet]

Nja, CAGR av aksjemarkedet burde gi 6-7% over lengre perioder (her er inflasjon allerede trukket fra gevinsten). Sparer en 4-6k i måneden hele arbeidslivet, så er 10mill ikke vanskelig å oppnå. Med god jobb og en partner som birdrar økonomisk, burde mange greie å spare såpass?

De fleste kan ikke spare 4-6 tusen pr mnd helt til pensjonsalder. Og hva er gleden ved å jobbe som en gal og være utslitt når pensjonsalderen kommer - kanskje endatil død av hjerteinfarkt før den tid?

Livet er heldigvis mer enn penger, status og mas. Det viktigste er å ha så man klarer seg - hva i all verden skal man med 10 mill i banken? Eller er det aksjer og fond du mener? Jeg sparer både i aksjer og fond, og kan hilse og si at jeg har betalt mer for dem enn verdien av dem de siste årene ... så DET er ihvertfall ikke noen anbefalt sparemetode.

[Østlandet]

De fleste kan ikke spare 4-6 tusen pr mnd helt til pensjonsalder. Og hva er gleden ved å jobbe som en gal og være utslitt når pensjonsalderen kommer - kanskje endatil død av hjerteinfarkt før den tid?

Livet er heldigvis mer enn penger, status og mas. Det viktigste er å ha så man klarer seg - hva i all verden skal man med 10 mill i banken? Eller er det aksjer og fond du mener? Jeg sparer både i aksjer og fond, og kan hilse og si at jeg har betalt mer for dem enn verdien av dem de siste årene ... så DET er ihvertfall ikke noen anbefalt sparemetode.

Det har litt å si hvilke aksjer og hvilke fond da.

Dessuten er det noe som heter langsiktighet i aksjefond.

Hvis man ikke er mer enn gjennomsnittelig interessert, så skal man holde seg langt unna enkeltaksjer.

Personlig er jeg vel veldig interessert og fikk interessen for 7-8 år siden. Har flere aksjer og flere aksjefond.

Gått litt ut og inn av forskjellige sektorer og verdensdeler. Men med hovedvekt på Norge da.

Jeg har kjørt en veldig forsiktig linje hele tiden og har vel et resultat i dag, et sted mellom 6 og 8 ganger det jeg ville fått på høyrente i bank gjennom denne tiden.

(Var heldig og solgte mye før finanskrisen)

Men, for de fleste som ikke er interessert, så er vel jevn sparing over mange, mange år i et (eller gjerne flere) aksjefond det lureste.

Og så fortsette på samme måten om verdiene halveres. Altså når fondsandelene er på billigsalg.

Endret 9. juli 2011 av Østlandet

[AnonymBruker]

De fleste kan ikke spare 4-6 tusen pr mnd helt til pensjonsalder. Og hva er gleden ved å jobbe som en gal og være utslitt når pensjonsalderen kommer - kanskje endatil død av hjerteinfarkt før den tid?

Livet er heldigvis mer enn penger, status og mas. Det viktigste er å ha så man klarer seg - hva i all verden skal man med 10 mill i banken? Eller er det aksjer og fond du mener? Jeg sparer både i aksjer og fond, og kan hilse og si at jeg har betalt mer for dem enn verdien av dem de siste årene ... så DET er ihvertfall ikke noen anbefalt sparemetode.

aksjer kommer alltid til å være den mest lønnsome sparemetoden over tid (indeksfond vil være best for de fleste). At du ikke har tjente noe på dine investeringer "de siste årene" er irrelevant.

En trenger ikke jobbe ekstra for å spare mer. Normale familier i Norge drar inn 40-60k i måneden. Å spare noen tusen av det burde virkelig ikke være så vanskelig.

Grunnen til at du kanskje har lyst på "10 mill i banken" er at du bare får 213,000/år av folketrygden. Jeg vil i hvert fall ikke være en av de stakkarslige pensjonistene som ikke har penger nok til å leve godt.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil få.

Det eneste jeg vet er at historiens mest bortskjemte generasjon, etterkrigsgenerasjonen, aka.

dessertgenerasjonen) har sikret seg i alle bauger og kanter.

Jeg vet også at pensjonen plutselig ble forandret med tilbakevirkende(!!) kraft, noe som gjør at jeg kommer veldig mye dårligere ut enn før.

Dessertgenerasjonen har også fjernet grensene inn til landet, slik at innvandringen har blitt enorm.

Dette har ført til stort press i boligmarkedet.

Da kan dessertgenerasjonen selge villaene sine for blodpris, flytte inn i mindre leiligheter og leve som grever på min og andre yngres bekostning.

Sleipere generasjon vil verden aldri oppleve.

[Gjest Okusan]

Jeg vet ikke hva jeg vil få.

Det eneste jeg vet er at historiens mest bortskjemte generasjon, etterkrigsgenerasjonen, aka.

dessertgenerasjonen) har sikret seg i alle bauger og kanter.

Nå hørtes du veldig sinna ut, men jeg er litt enig med deg også ;-)

Vi hadde en pensjonsrådgiver inne på et fellesmøte på jobben, og hun la ikke skjul på at de som i dag nærmer seg pensjonsalder er de som har skutt gullfuglen hele veien, i forhold til arbeidsliv, verdiøkning, osv. "Og nå", sa hun, "skal vi gå av når vi er 62 og trekke taustigen opp bak oss, for denne ordningen har Norge på ingen måte råd til å beholde i fremtiden".

Jaja. Får satse på at det er så moro å jobbe at jeg holder ut til jeg er 75

[Lilleba]

Alle i det offentlige får, enkelt sagt, minst 66 % av sluttlønnen hvis de har 30 års opptjening. Men pensjonen levealdersjusteres for de som er født etter 1959 slik at de må jobbe litt lenger enn i dag for å få full pensjon.

Det regnes likevel for å være en meget god ordning, sett i forhold til ordningen i det private, og egen pensjonssparing er derfor overflødig for disse.