Redd NAV vil si jeg må flytte

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å forklare dette slik at de som leser det får et reelt syn på situasjonen. Det kan kanskje bli litt langt, men jeg er evig takknemlig til de som leser det. Er litt usikker på hva jeg vil med tråden, kanskje det blir mest en utblåsning.

Jeg er 21 år gammel. I løpet av de siste 10 årene har jeg vært gjennom veldig mye. Psykiatrisk, depresjon, anoreksi, fosterhjem, internat, flytting... Dette pga. komplisert oppvekst og en traumatisk hendelse som barn. Jeg tenker ikke å gå nærmere inn på disse tingene da detaljene ikke har så mye å si i saken, men jeg ville bare forklare at jeg har en del bagasje og har slitt i etterkant. Har problemer med at jeg blir svært fort stresset og begynner derav å falle tilbake i anorektiske mønstre, når jeg blir deprimert presser jeg meg selv enda mer noe som igjen gjør at jeg blir helt lamslått og ender opp med veldig lite energi og trenger veldig mye søvn og hvile, og jeg går inn i en slags "fase" der jeg rett og slett ikke klarer å tenke mitt eget beste.

Jeg har alltid prøvd å ta ansvar for meg selv og mitt liv. Jeg har måttet opptre voksent og selvstendig fra ganske tidlige tenår, og jeg er fremdeles slik at jeg helst ikke ønsker hjelp. Jeg prøver så godt jeg bare kan å ta gode og riktige valg, være ansvarsfull og ydmyk og tenker på fremtiden min. På grunn av ulike grunner så mottar jeg AAP fra NAV. Jeg og NAV har alltid hatt et OK samarbeid der saksbehandler har vært hyggelig og jeg har fulgt opp alle mine plikter. Jeg har prøvd å ta utdanning, men det har fungert veldig dårlig. Nå skal jeg prøve å få en arbeidspraksis, men det viser seg å være vanskelig det også. Jeg har selv oppsøkt bedrifter og firma, men har fått nei på grunn av lav bemanning, ferie, etc. Jeg har nettopp byttet saksbehandler pga. sen flytting (flyttet for to år siden, men var folkeregistrert der jeg bodde fra før av. Har endret folkeregistrering, og må også da endre NAV-kontor), og nå kommer det jeg tenker på: Jeg er redd NAV vil si at jeg må flytte til et annet sted for å få jobbpraksis.

I og for seg så forstår jeg det veldig godt dersom de sier det. Jeg ønsker ikke å være en som roper "buhu" og sette meg på bakbeina. Jeg har full forståelse for det da man nesten bare må gjøre det som må til for å få seg en jobb og en inntekt. Det som er er at jeg har en samboer. Vi har vært sammen i 8 år, og vi er hverandres beste støtte. Jeg TRENGER han for å klare meg. Jeg jobber hardt for å komme meg helt ut av anoreksien, for å klare å håndtere stress og vanskelige ting på en bedre måte, men det er fremdeles et stykke igjen, og jeg TRENGER han på veien. Jeg har ingen andre. Familien min stiller ikke opp, mine næreste venner bort langt, langt unna. Min fremgang beror på min innsats, men jeg hadde ikke klart det dersom jeg ikke hadde hatt min samboer. Han flytter gjerne med meg sier han, men han har fremdeles et år igjen på sin utdanning. Slik er det bare, og nå er jeg redd for at jeg må flytte og bo fra han et år pga. mulighetene for arbeidspraksis. Ja, det er bare et år, men det har gått i ett for meg i ti år nå. Jeg er sliten og lei, men fremdeles innstilt på å klare meg, og å begynne i en arbeidspraksis blir et slangs vendepunkt der jeg ikke ønsker å komme hjem til en tom leilighet uten den fantastiske samboeren min. Det dagliglivet vi har hatt hittil med en rytme der vi begge er borte halve dagen for så å komme hjem og ha et dagligliv der med faste måltider, TV-titting, prating om dagens opplevelser etc. er det som har fått meg til å gå fremover. Jeg trenger min og samboers rutiner for å komme meg gjennom dagen, og det motiverer meg til å jobbe med utfordringene mine. Jeg føler meg ikke avhengig av samboer i den forstand (har mine egne venner, mine egne interesser, egne aktiviteter etc.), men det er bare noe med at å ha han der, å ha rutinene våre gir meg energi til å se fremover og fortsette å prøve.

Er det bare å legge seg i selen og flytte dersom NAV sier jeg må det, eller vil jeg få noen som helst slags forståelse for at jeg i det minste vil prøve så godt jeg kan å finne noe her jeg er nå inntil han er ferdig med utdanningen sin?

[FrøkenJosefine]

Hei!

Dette var trist lesning, synd å høre at du har hatt det så vanskelig!

Hvis du legger frem til Nav, slik du har lagt det frem her, tviler jeg på at de vil flytte på deg. Vet ikke helt navs praksis når det kommer til slike ting, men har aldri hørt om noen som har blitt tvunget til det før. Har de nevnt noe om det for deg? At du kan bli nødt til det? Eller er det angsten din som får deg til å tro det?

Masse, gode klemmer fra meg

[AnonymBruker]

Hei!

Dette var trist lesning, synd å høre at du har hatt det så vanskelig!

Hvis du legger frem til Nav, slik du har lagt det frem her, tviler jeg på at de vil flytte på deg. Vet ikke helt navs praksis når det kommer til slike ting, men har aldri hørt om noen som har blitt tvunget til det før. Har de nevnt noe om det for deg? At du kan bli nødt til det? Eller er det angsten din som får deg til å tro det?

Masse, gode klemmer fra meg

Tusen takk for svar, og for forståelsen. Nei, deh ar ikke sagt noe om det, men det var nevnt i en bisetning av noen som er generell rådgiver i NAV så på grunn av det regner jeg med at det er en mulighet. Og jeg har lest litt på nettet og komt over saker der folk sa man bare måtte regne med og måtte flytte. "Får du ikke jobb der du er så må du bare flytte" liksom. Hadde jeg klart meg helt fint og ikke hatt så store utfordringer i hverdagen så hadde det ikke vært et problem for meg å eventuelt måtte flytte, uavhengig av samboer. Men når situasjonen er slik den er så blir det vanskelig.

Jeg blir nok sikkert innkalt til møte med ny saksbehandler i løpet av sommeren så jeg får bare vente og se hva de sier mens jeg fortsetter å prøve og få en arbeidspraksis der jeg bor.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tenke meg at du må flytte, men du må være innstilt lang reisevei til og fra praksisplass. En praksisplass var kun i 3 mnd, med mulig for noen måneder ekstra, men da skal det ligge en fast jobb hos deg i firmaet i framtiden. Det var iallfall det jeg fikk beskjed om.

I tillegg, med din bakgrunn og historie, så kan jeg ikke se at det er hensiktsmessig av nav å be deg flytte fra samboer. Jeg tror du har veldig sterke kort her. Ting i din forhistorie regner jeg med er greit dokumentert.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tenke meg at du må flytte, men du må være innstilt lang reisevei til og fra praksisplass. En praksisplass var kun i 3 mnd, med mulig for noen måneder ekstra, men da skal det ligge en fast jobb hos deg i firmaet i framtiden. Det var iallfall det jeg fikk beskjed om.

I tillegg, med din bakgrunn og historie, så kan jeg ikke se at det er hensiktsmessig av nav å be deg flytte fra samboer. Jeg tror du har veldig sterke kort her. Ting i din forhistorie regner jeg med er greit dokumentert.

Lang reisevei er OK så lenge jeg ikke må f.eks sykle (det har med en av grunnene til at jeg går på AAP), men så lenge jeg ikke må flytte er jeg åpen for det aller meste. Jeg antar at det ligger dokumentasjon fra bl.a. psykiatrisk/lege i "mappa" mi der det nok står noe om både grunner til at jeg er i systemet, kontakt med barnevern, innleggelser og sykdomshistorier. Jeg har som sagt full forståelse for det dersom de ønsker at jeg flytter, men NAv vil vel helst at folk skla klare seg og komme seg ut i jobb så fort som mulig, og om jeg skulle måtte flytte fra samboer tror jeg sannsynligheten er stor for at jeg fort vil falle tilbake.

[AnonymBruker]

Lang reisevei er OK så lenge jeg ikke må f.eks sykle (det har med en av grunnene til at jeg går på AAP), men så lenge jeg ikke må flytte er jeg åpen for det aller meste. Jeg antar at det ligger dokumentasjon fra bl.a. psykiatrisk/lege i "mappa" mi der det nok står noe om både grunner til at jeg er i systemet, kontakt med barnevern, innleggelser og sykdomshistorier. Jeg har som sagt full forståelse for det dersom de ønsker at jeg flytter, men NAv vil vel helst at folk skla klare seg og komme seg ut i jobb så fort som mulig, og om jeg skulle måtte flytte fra samboer tror jeg sannsynligheten er stor for at jeg fort vil falle tilbake.

Få deg en utdannelse, ta ansvar for eget liv og ikke bry deg om hva nav ansatte måtte mene, det er ditt liv.

[AnonymBruker]

Få deg en utdannelse, ta ansvar for eget liv og ikke bry deg om hva nav ansatte måtte mene, det er ditt liv.

Som jeg sa i første innlegg så har jeg prøvd å ta utdanning, men det har ikke gått. Jeg skal muligens prøve igjen neste år, men det kommer ann på en del ting. Jeg TAR ansvar for mitt eget liv, jeg har ikke gjort annet de siste 10 årene! Men når man er 13-14 år gammel og skal prøve å ta ansvar for eget liv uten familie eller andre rundt seg så går det slik det må gå - Rett i dass. Jeg er ikke i NAV-systemet fordi jeg sitter på baken hele dagen og venter på at mulighetene skal poppe opp, jeg mottar AAP på grunn av at jeg i tillegg til å ha en lang historie bak meg er fysisk funksjonshemmet. Jeg kan prøve så hardt jeg bare vil på egen hånd (og det gjorde jeg oså før jeg kom inn i NAV-systemet), jeg trenger støtte fra NAV. Og med den støtten kommer det både forpliktelser og ansvar mht. å gjøre det om skal til.

[AnonymBruker]

Hvis du orker å snakke om det, ville jeg gjort det. Jeg har vært i situasjoner med lege,nav og sykehus hvor jeg har MÅTTET forklare for ikke å bli "husjet vekk" som at man overdriver.

Si det som det er, du trenger den støtten du kan få!! Tvi tvi!