Hva sa foreldrene dine når du fortalte de at du skal gifte deg?

[dvleos]

Hei! Er ny her som bruker, men har snoket rundt lenge. Jeg er 20 år, samboern er 28 og i går, etter to og et halvt år som kjærester, et år som samboere, gikk han ned på kne og spurte med skjelvende stemme om jeg ville gifte meg med han. Jeg sa selvsagt ja, hver dag med denne mannen gjør meg litt lykkeligere og definitivt til et bedre menneske. Gleden var stor heeeelt til vi skulle ringe rundt i dag. Alle er blitt henrykte, spesielt svigemor. Men min egen mor var det verre med. Første kommentaren var "er du sikker på at det ikke er for tidlig?" og når jeg sa nei og forklarte henne litt, så fikk jeg bare til svar "ånei, da får dere ha gratulerer da" i en litt mutt stemme - så startet hun opp med et nytt tema. Kan ikke noe for det, men dette setter en grådig stor demper på gleden min - om det er noen jeg virkelig bryr meg om responsen til så er det selvsagt min egen mamma. Så, hvordan tok deres foreldre det? Spesielt dere som var unge når dere fortalte det? Har jeg grunn til å være skuffa eller er det en normal respons siden veslejenta bare er 20? Angrer ærlig talt på at jeg ikke bare sendte en sms, så hun kunne tenkt gjennom hva hun svarte..

Hilsen frustrert som har mest lyst til å hive seg i gang med bryllupsplaner i stede for å være trist..

[FruN]

Jeg var veldig nervøs for å fortelle det til mine foreldre! Nå hadde vi riktignok vært sammen en måned, men de synes det bare var koselig!

Da min søster giftet seg, var hun bare 20 år, men foreldrene mine reagerte ikke negativt på det heller. (Forlovet seg ved 19år)

Min mor igjen giftet seg og ved 20 år

Uansett, Gratulerer så mye, og lykke til med planlegging fremover! Håper mor endrer holdning bare "sjokket" har lagt seg

[dvleos]

Uansett, Gratulerer så mye, og lykke til med planlegging fremover! Håper mor endrer holdning bare "sjokket" har lagt seg

Mamma var nå 17 når hun ble sammen med pappa som var 26, og de gifta seg når mamma var 21. Så ser ikke helt problemet her, vi får håpe det roer seg.. Takk så mye, dere ser nok mer til meg her..

[AnonymBruker]

Ditt forsøk: Hva sa foreldrene dine når du fortalte de at du skal gifte deg?

Korrekt: Hva sa foreldrene dine da du fortalte dem at du skal(/skulle) gifte deg?

[AnonymBruker]

Hilsen frustrert som har mest lyst til å hive seg i gang med bryllupsplaner i stede for å være trist..

GJØR DET DA!

[Gjest grønnfi]

Jeg fortalte det ikke :gjeiper:

Og inviterte dem heller ikke. Problem solved

[dvleos]

Ditt forsøk: Hva sa foreldrene dine når du fortalte de at du skal gifte deg?

Korrekt: Hva sa foreldrene dine da du fortalte dem at du skal(/skulle) gifte deg?

Hahhaha, helt riktig. En gang da - hver gang når. Jeg går definitivt for en gang!

[dvleos]

GJØR DET DA!

Hvor begynner man hen da? Er redd samboern får litt fnatt om jeg begynner allerede.. Han synes vi I ALLE FALL kan finne ringer før vi tenker på bryllup. Selv om han er helt klar på at man forlover seg for å gifte seg Men han er nå en mann...

[dvleos]

Jeg fortalte det ikke :gjeiper:

Og inviterte dem heller ikke. Problem solved

Haha.. Jeg tror ikke det er løsningen her, gitt..

MEN, nå sendte samboern melding og sa at han hadde fått melding med masse gratulasjoner og store bokstaver. Så da er hun i alle fall glad på hans vegne

[Gjest Tirkes]

Fikk hører gratulerer og spurt om vi har tenkt å ta det fortløpende til året eller ikke, noe hun var litt tvilende til (min mor). Jeg sa at det kom til å gå 2-3 år (i år er fjerde året siden forlovelse og nå skal det skje) fordi vi ville spare penger først og få unna viktigere ting som huskjøp. Da ble hun litt mer positiv med en gang.

Kanskje hun nøler fordi hun er redd for hva du planlegger tror? Frykter at du gir henne regninga med beskjed om at brudens foreldre betaler og inviterer 230 pers til hotellbryllup?

Eller så er hun nok aller mest en mamma som ikke helt liker å innse at lille jenta vokser til?

Jeg var 23, nesten 24 når vi forlovet oss, og mamma hadde ringerunde til sine søstre og sin mor igjen med beskjed om at "Tirkes har forlovet seg med XX! Jaaa, og de har så pene ringer. Nei, vi visste ingenting. Nei ingen dato satt ennå. Bla bla bla."

Ristet bare på hodet, men må innrømme det var deilig med den reaksjonen.

[Elensire]

Vi har hatt to runder der vi. Da vi kjøpte hus sammen forlovet vi oss. Vi følte det var et naturlig skritt å ta når vi kunne forplikte oss til million-gjeld sammen. Vi fortalte det til hele familien min under et familieselskap, og absolutt alle ble sponant glade. Min far sa til og med til kjæresten min, da han gratulerte, at det var bra vi tok det i den rekkefølgen (de giftet seg fordi de ventet barn)

Pga økonomi så har vi vært forlovet i noen år før vi fikk råd til å gifte oss. så vi hadde en ny runde hvor vi fortalte at vi skulle gifte oss. Foreldrene min fikk vite det hver for seg denne gangen, pga reiser. Min mor reagerte med et høyt hvin (noe hun nekter for ovenfor resten av familien ) og min far gratulerte og spurte så om vi gjorde det fordi vi ville, eller fordi vi måtte Vi fikk oss en god latter ut av den, og han har blitt mobbet litt for den responsen

jeg tror nok ikke din mor mente noe vondt med reaksjonen hennes TS. Det kan godt være at hun rett og slett ikke så for seg at minste jenta skulle gifte seg i så ung alder, og at hun derfor ble litt paff. Hun er nok garantert kjempe glad på deres vegne, men hun trenger muligens å få summet seg over at det faktisk skjer. Mødre er ofte litt overbeskyttende, og hun vil nok bare sørge for at jenta hennes ikke gjør noe hun er moden nok til. Ikke alltid nødvendig, men sånn er nå foreldre en gang. Så pust dypt TS. Hun er helt sikkert kjempe glad på deres vegen! men hun uttrykte det på en klein måte.

[dvleos]

Fikk hører gratulerer og spurt om vi har tenkt å ta det fortløpende til året eller ikke, noe hun var litt tvilende til (min mor). Jeg sa at det kom til å gå 2-3 år (i år er fjerde året siden forlovelse og nå skal det skje) fordi vi ville spare penger først og få unna viktigere ting som huskjøp. Da ble hun litt mer positiv med en gang.

Kanskje hun nøler fordi hun er redd for hva du planlegger tror? Frykter at du gir henne regninga med beskjed om at brudens foreldre betaler og inviterer 230 pers til hotellbryllup?

Eller så er hun nok aller mest en mamma som ikke helt liker å innse at lille jenta vokser til?

Jeg var 23, nesten 24 når vi forlovet oss, og mamma hadde ringerunde til sine søstre og sin mor igjen med beskjed om at "Tirkes har forlovet seg med XX! Jaaa, og de har så pene ringer. Nei, vi visste ingenting. Nei ingen dato satt ennå. Bla bla bla."

Ristet bare på hodet, men må innrømme det var deilig med den reaksjonen.

Misunner deg den reaksjonen, altså.. Fikk dog den reaksjonen av lillesøster, hun ringte og var heeelt i fyr og flamme. 17 år og håper vel på å få være brudepike kanskje.. Hihi

Det KAN nok hende hun er redd vi nå bare skal arrangere bryllup og sende regninga, men først og fremst er hun nok bare redd for veslejenta som blir voksen, ja. vi er to jenter og jeg er som du skjønner eldst

Måtte le litt av pappas reaksjon, sendte bare en SMS til han og fikk tilbake "Er han sikker på at han vil dette?".. Hehe, moroklump som alltid

Edit: vi er forresten midt i huskjøp selv, så hun holder vel egentlig på med å fordøye at vi låner 1.7 millioner kroner :D (Sånn summer fantes ikke sist hun kjøpte bolig;) )

Endret 1. juli 2011 av dvleos

[dvleos]

Vi har hatt to runder der vi. Da vi kjøpte hus sammen forlovet vi oss. Vi følte det var et naturlig skritt å ta når vi kunne forplikte oss til million-gjeld sammen. Vi fortalte det til hele familien min under et familieselskap, og absolutt alle ble sponant glade. Min far sa til og med til kjæresten min, da han gratulerte, at det var bra vi tok det i den rekkefølgen (de giftet seg fordi de ventet barn)

Pga økonomi så har vi vært forlovet i noen år før vi fikk råd til å gifte oss. så vi hadde en ny runde hvor vi fortalte at vi skulle gifte oss. Foreldrene min fikk vite det hver for seg denne gangen, pga reiser. Min mor reagerte med et høyt hvin (noe hun nekter for ovenfor resten av familien ) og min far gratulerte og spurte så om vi gjorde det fordi vi ville, eller fordi vi måtte Vi fikk oss en god latter ut av den, og han har blitt mobbet litt for den responsen

jeg tror nok ikke din mor mente noe vondt med reaksjonen hennes TS. Det kan godt være at hun rett og slett ikke så for seg at minste jenta skulle gifte seg i så ung alder, og at hun derfor ble litt paff. Hun er nok garantert kjempe glad på deres vegne, men hun trenger muligens å få summet seg over at det faktisk skjer. Mødre er ofte litt overbeskyttende, og hun vil nok bare sørge for at jenta hennes ikke gjør noe hun er moden nok til. Ikke alltid nødvendig, men sånn er nå foreldre en gang. Så pust dypt TS. Hun er helt sikkert kjempe glad på deres vegen! men hun uttrykte det på en klein måte.

Takk for svar!! Frykter vi og må vente en stund pga økonomi. Vi får se, vi er flittige sparere så kanskje det går an å få til innen 2-3 år Jeg har vært VELDIG klar på at jeg skal i alle fall forlove meg før jeg får unger, ingen skal få tro at vi forlover oss fordi jeg er gravid, fordi vi føler oss forpliktet til det pga en unge, etc men fordi vi elsker hverandre, har lyst til å gifte oss og tilbringe livet sammen..

Så heldig du er som fikk en sånn reaksjon! Virkelig.. Vi fikk sånne reasjoner av alle de andre, bare ikke mamma. Men som nevnt over, så fikk samboern en stor gratulasjonsmelding, så hun er i alle fall glad på hans vegne.. Og pappa svarte på SMSen med å skrive "Er han sikker på at han vil dette?", så de har jo merkelige reaksjoner begge to, hehe..

Tror nok hun ble tatt litt på senga, ja. Så nok ikke for seg at det skulle skje så fort (selv om vi har vært sammen i to og et halvt år og klart oss gjennom noen tøffe perioder allerede). Så vi får se hva som skjer når ting roer seg

[Anglofil]

De ble veldig glade. Vi forlovet jo oss etter to måneder, men både hans og mine foreldre virket oppriktig glade på våre vegne, og min mor sa bare "da betyr det at dere virkelig er seriøse, gratulerer!".

Mvh Yvonne

[Gjest Doh]

De visste det før jeg ble fridd til så hadde ikke overraskelsesmomentet. Men de sa jo gratulerer, og spesielt mamma ble veldig glad. Pappa ble sikkert glad han også, men viser det ikke like mye. Men så har jeg et mye nærmere forhold til mamma enn til pappa da. Faren til samboeren min visste det også og er også glade på våres vegne(moren er død). Og det kom ikke som en overraskelse på noen andre heller tror jeg. Har jo vært sammen og bodd sammen i snart tre år(kjente hverandre litt fra før av så flytta inn etter et par uker). Er forresten 25 og 29.

TS: Moren din fikk kanskje litt sjokk. Bare vent til bryllupet, hun kommer sikkert til å gråte av glede og være en kjempestolt mor. Bare kos deg med forberedelsene

[AnonymBruker]

De sa "lykke til!"

[AnonymBruker]

Mamma var nå 17 når hun ble sammen med pappa som var 26, og de gifta seg når mamma var 21. Så ser ikke helt problemet her, vi får håpe det roer seg.. Takk så mye, dere ser nok mer til meg her..

Kanskje hun angret litt selv på at hun giftet seg da hun var så ung, og er redd du skal gå gjennom det samme? Foreldre har masse erfaringer og historier å dele bare man spør litt.

[AnonymBruker]

Jeg var ca 24, og mamma virket glad Men jeg sendte mms med bilde av ringen da, så for alt jeg vet kan hun ha reagert dårlig.

[Mayah]

Mamma sa ikke gratulerer engang da kjæresten min gjennom 5 år og jeg forlova oss i vinter. Ho sa, and I quote: Åh, javel. Hm.

Pappa og svigerforeldrene mine synes derimot det var kjempestas, men det skal jo selvsagt nevnes at mamma og pappa er skilt. Men likevel!

[Hette]

mine foreldre + min bror og mine svigerforeldre og min svoger ble kjempe glade alle sammen <3 så det var en herlig følelse for oss begge...

kan hende bare kom litt uventa på din mamma, TS håper hun blir mer positiv etterhvert som tida går å hun får fordøyd det

ønsker deg lykke til!