Vanskelige familieforhold

[Julie]

Hei!

Noen andre her med "vanskelige" familieforhold?

Foreldrene mine er skilt, jeg (21 år) og min eldre bror (24 år) bor hos faren vår. I mitt tilfelle var det en lettelse at de skilte seg, det var bare krangling og bråk (ispedd litt vold innimellom)hjemme hos oss, dag ut og dag inn. Moren min er psykisk syk og har vært innlagt på psykiatrisk avd. Jeg og hun har aldri hatt noe bra mor-datter forhold, i hennes øyne har jeg aldri vært bra nok ("feit, lat, uansvarlig, barnslig, stygg" osv). Men hun har derimot hatt et bra forhold til broren min, har alltid følt at hun har favorisert ham. På den annen side, så har jeg godt og nært forhold til faren min. Det er så mye jeg kunne fortalt, men jeg velger å være kort.

Uansett, etter at mamma flytta ut har jeg hatt lite kontakt med henne. Dette er noe jeg selv har valgt, jeg vet at vi aldri kommer til å å noe normalt forhold så lenge hun nekter å ta medisiner/behandling for sykdommen sin (i hennes øyne er hun frisk, det er alle oss andre det er noe galt med). På søndagen kom hun hit, plutselig. Det var bare meg og broren min hjemme da.

Jeg ba henne om å dra, sa hun ikke var invitert over på noe besøk. Hun kjeftet til svar noe a la "Hold kjeft, din drittunge!". Jeg ga meg ikke og ba henne om å komme seg ut. Broren min hisset seg opp og ba meg om å holde kjeft...jeg ble irritert og ba han om å ikke blande seg inn. I allefall: Det endte med at broren min heiv meg ned på kjøkkengulvet, sparka meg i magen og slo meg i ansiktet. Sitter her med et rødt, hovent kinn og blåøye. Faren vår var selvfølgelig ikke hjemme når alt dette skjedde, han er bortreist. Hva hadde dere gjort hvis dere var meg? Er så innmari fed-up av denne familien!!

Klems,

Julie

[Linnda]

Å nei, Julie....

Det gjorde meg skikkelig vondt å lese dette her.

Du har absolutt ikke fortjent dette. Har du ikke en nær slektning du kan reise til? En tante eller onkel, eller kanskje et søskenbarn.

Du må ikke finne deg i å bli slått eller psykisk mishandlet. Høres ut som om du lever under mye problemer.....

Håper tingene løser seg for deg på beste måte. Og at pappaen din tar et skikkelig tak i broren din når han kommer hjem. Men til den tid reis et annet sted!

Sender mange gode oppmuntringsklemmer til deg.

Du kan godt sende meg en personelig melding hvis du vil. 12

[waco]

Julie....

Det der var en skikkelig trist historie.... og viser at det finnes slemme kvinner også. Men hvorfor blandet du inn broren din og fikk ham så sint? Jeg forsto ikke akkurat den biten....

Men ellers får jeg si som jeg pleier, det går nok bra tilslutt skal du se....

12

[ElleVille]

Du er 21 år Julie, flytt for deg selv!

Det er helt ufattelig trist med slike situasjoner, og det broren din gjorde mot deg er nesten utilgivelig.

Jeg antar han også har det veldig tøft, men å bruke vold kan aldri forsvares, og det bør han få spikret inn i hodet sitt.

Du sier det har blitt brukt vold hjemme hos dere - noen bør fortelle denne broren at det som nå skjer er veldig klassisk og veldig veldig galt.

Jeg er sikker på at moren din er veldig glad i deg.

Er det ikke synd å høre akkurat det...

Mye enklere om ikke følelser er med i bildet, og spesielt morsfølelser.

Jeg skjønner du er drittlei familiesituasjonen, been there.

Jeg tror ikke du får moren din over på bedre tanker om det ikke har gått til nå.

Kanskje hun tar et hint om du kommer deg vekk og klarer deg selv?

Kanskje du er en slags "livbøye" for henne - selv om det virker motsatt.

Om jeg skal være fornuftig nå, så råder jeg deg til å anmelde broren din.

Jeg vet ikke om jeg hadde gjort det selv, men jeg er redd det er en bjørnetjeneste for ham å la være.

Som sagt, det er som kjent veldig klassisk at vold "går i arv" (husker ikke fagspråket nuh, men det er ikke så nøye).

Uansett, jeg har ingen andre råd til deg enn å komme deg vekk, flytte for deg selv og bli selvstendig og uavhenging din familie.

Masse lykke til, klem!

12

[Julie]

Takk for raske svar (og gode ord) alle sammen!

Tuva: Ja, for øyeblikket bor jeg hos en god venninne mens jeg tenker på hva jeg skal gjøre videre. Vet jeg bør snakke med faren min om hva som har skjedd, men vegrer meg på en måte, vil ikke lage "styr og bråk" om dette, helst glemme det fortest mulig.

Waco: Ja, det finnes både slemme menn og kvinner dessverre. Ang. den delen med broren min, så var det sånn at han irriterte seg over meg for at jeg ville ha ut mamma. Og siden jeg ikke holdt kjeft (som han ba meg om) så gikk han løs på meg. Han har et temprament som ikke er bra. Han har tidligere gått på mestrings-kurs for å tøyle sinnet sitt, men det har tydeligvis ikke fungert.

Amanda: Ja, jeg vurderer å flytte for meg selv. På den måten kan jeg bl.a. SELV bestemme jeg vil ha i livet mitt og ikke. Har tenkt på anmeldelse, men blir ikke sånne "småsaker" bare henlagt? Eller har det noe for seg tror du?

Klems,

Julie

[ElleVille]

Julie, kjære deg!

Han sparket deg i magen og slo deg i ansiktet!

Hadde noen gjort noe slikt mot meg hadde enhver med myndighet til å gjøre noe hatt vær så god å tro meg.

Nå vet vi jo alle at systemet ikke alltid er slik det skulle vært, så jeg kan jo ikke love at du vil få noe ut av det.

Men kanskje gi brodern en vekker?

Han må ikke få lov til å holde på som han vil. Det han gjorde ble gjort av et sykt menneske uten kontroll. Det hjelper ham ikke om du holder kjeft.

Igjen masse lykke til, og sterke oppfordringer om å gjøre deg uavhengig av mennesker som holder deg nede.12