Spørre om bordplassering?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest diverse innlegg her har jeg skjønt at det er helt nødvendig for en med sosial angst å spørre på forhånd om man får sitte sammen med partneren sin. Men hvordan gjør man slikt i praksis, uten å bli uhøflig og uten å måtte brette ut sine private problemer? Går det an å svare på en invitasjon med noe ala "Takk for invitasjonen, jeg vil gjerne komme? Er det mulig å få vite hva dere tenker angående bordplasseringen? Så lenge jeg får sitte med xxx er jeg fornøyd? " Hva ville dere tenkt om et sånt svar, og hva ville dere svart tilbake? Bør man ringe heller enn å svare på en mail?

[sofie777]

Jeg synes det var en grei måte å spørre på. Da sier du ikke noe om eventuell bakenforliggende årsak og du kan forvente et ok svar. Kanskje brudeparet ikke har kommet så langt i tenkingen enda og ser på dette som et positivt innspill.

[Gjest Spinell]

Ta det heller i en telefonsamtale

Jeg ville i alle fall syntes det var rart om jeg fikk et skriftlig svar av en typen du skisserer, samtidig som jeg er sikker på at alle brudepar er opptatt av at gjestene skal ha en fin dag og minnes nettopp deres bryllup med stor glede. Derfor tar de det neppe ille opp om du ringer litt etter svarfristen og forklarer at du ønsker å sitte nær kjæresten/ektefellen din.

En ting som er ganske vanlig hos de som følger vanlig skikk og bruk, og dermed splitter ektepar, er at de sitter overfor hverandre eller på skrå overfor hverandre ved bordet. Kunne du levd med det?

[AnonymBruker]

Ta det heller i en telefonsamtale

Jeg ville i alle fall syntes det var rart om jeg fikk et skriftlig svar av en typen du skisserer, samtidig som jeg er sikker på at alle brudepar er opptatt av at gjestene skal ha en fin dag og minnes nettopp deres bryllup med stor glede. Derfor tar de det neppe ille opp om du ringer litt etter svarfristen og forklarer at du ønsker å sitte nær kjæresten/ektefellen din.

En ting som er ganske vanlig hos de som følger vanlig skikk og bruk, og dermed splitter ektepar, er at de sitter overfor hverandre eller på skrå overfor hverandre ved bordet. Kunne du levd med det?

Jeg ville sannsynligvis takket nei da, men det viktigste for meg er ikke at jeg på død og liv må i bryllupet, men at jeg ikke får noen ubehagelig overraskelse når jeg kommer dit. Jeg antar at det ville bli tatt mer ille opp om jeg ønsket å endre bordplasseringen når selskapet skal til å begynne...

[Gjest navnelapp]

Viss dette er viktig for deg så vil eg definitivt anbefale at du tek det opp med vertskapet så snart som råd er. Å byrje å "rote til" bordplasseringa i minutta før ein går til bords blir garantert kaos. Du kan gå ut frå at vertskapet har lagt mykje arbeid i bordplasseringa, så alt dei veit om på førehand er med på å gjere det lettare.

-Og eg kan ikkje tenke meg at nokon ville ta dette ille opp viss dei fekk vite om det i god tid.

[AnonymBruker]

Etter å ha lest diverse innlegg her har jeg skjønt at det er helt nødvendig for en med sosial angst å spørre på forhånd om man får sitte sammen med partneren sin. Men hvordan gjør man slikt i praksis, uten å bli uhøflig og uten å måtte brette ut sine private problemer? Går det an å svare på en invitasjon med noe ala "Takk for invitasjonen, jeg vil gjerne komme? Er det mulig å få vite hva dere tenker angående bordplasseringen? Så lenge jeg får sitte med xxx er jeg fornøyd? " Hva ville dere tenkt om et sånt svar, og hva ville dere svart tilbake? Bør man ringe heller enn å svare på en mail?

Jeg hadde syntes det var ganske drøyt å få et svar som det du foreslår, på grunn av den siste setningen. Det høres ut som om du stiller krav om å få sitte sammen med ham (for enten sitter du med ham og er glad og fornøyd, eller så sitter du ikke med ham og er misfornøyd. Du driter jo i plasseringene de evt. har planlagt. Gir ikke mange muligheter til et vertskap som helst vil at gjestene skal trives.), og det synes jeg ikke man gjør når man er gjest og ihvertfall ikke uten begrunnelse.

Jeg ville ha ringt og sagt at jeg synes slike settinger er vanskelige, og spurt pent om det var mulighet for at jeg kunne få sitte sammen med mannen min, om det ikke ble for vanskelig for dem, plasseringsmessig. Om det ble gjort sånn, hadde jeg ikke hatt noe problemer med det. Men ta det på telefon, ikke på mail, så har du mye mer kontroll på at motparten ikke misforstår deg og bare synes du er håpløs.

[AnonymBruker]

Jeg hadde syntes det var ganske drøyt å få et svar som det du foreslår, på grunn av den siste setningen. Det høres ut som om du stiller krav om å få sitte sammen med ham (for enten sitter du med ham og er glad og fornøyd, eller så sitter du ikke med ham og er misfornøyd. Du driter jo i plasseringene de evt. har planlagt. Gir ikke mange muligheter til et vertskap som helst vil at gjestene skal trives.), og det synes jeg ikke man gjør når man er gjest og ihvertfall ikke uten begrunnelse.

Den uthevede setningen er jo 100% sann, så det er jo bare bra om de oppfatter det slik. Spørsmålet er om man virkelig må oppgi en grunn for å få sitte med mannen sin? Hvis det er tilfelle så vil jeg heller takke nei uten å spørre om bordplassering. Men det er jo litt synd det også, hvis de ikke har noen planer om å splitte i utgangspunktet.

[Anglofil]

En i familien sa det bare rett ut på telefon til oss ift plassering, og jeg syntes det var helt greit og ok.

Mvh Yvonne

[Gjest Tirkes]

Fikk telefon fra en mor med en 12 år gammel jente som er veldig sjenert og spurte hvordan vi hadde tenkt bordplasseringen og om det var mulighet for datteren å sitte nær henne, for hun var litt nervøs.

Som brud tok ikke jeg forespørselen ille opp i det hele tatt, selv om man gjerne ikke vil avsløre alt på forhånd.

Har også blitt bedt av en av hans venner om å sette ham et stykke unna en av mine venner, fordi de to ikke går særlig bra sammen. Isfront. Men det hadde jeg allerede tatt høyde for.

Ring du. Og slå av en prat om det. :-)

[Tullepia]

Etter å ha lest diverse innlegg her har jeg skjønt at det er helt nødvendig for en med sosial angst å spørre på forhånd om man får sitte sammen med partneren sin. Men hvordan gjør man slikt i praksis, uten å bli uhøflig og uten å måtte brette ut sine private problemer? Går det an å svare på en invitasjon med noe ala "Takk for invitasjonen, jeg vil gjerne komme? Er det mulig å få vite hva dere tenker angående bordplasseringen? Så lenge jeg får sitte med xxx er jeg fornøyd? " Hva ville dere tenkt om et sånt svar, og hva ville dere svart tilbake? Bør man ringe heller enn å svare på en mail?

Jeg ville tatt en telefon til brudeparet og forklart kort hva problemet var og at du håpet at det gikk an å få sitte ved siden av ektefellen sin.

Jeg ville ikke sendt en mail.

[AnonymBruker]

Den uthevede setningen er jo 100% sann, så det er jo bare bra om de oppfatter det slik. Spørsmålet er om man virkelig må oppgi en grunn for å få sitte med mannen sin? Hvis det er tilfelle så vil jeg heller takke nei uten å spørre om bordplassering. Men det er jo litt synd det også, hvis de ikke har noen planer om å splitte i utgangspunktet.

Mener du at det stemmer at du stiller krav, eller at det stemmer at du vil ha kjip kveld om du ikke sitter sammen med ham? Hvis det er det første, så gret nok, hvis du ikke har noen problemer med å bli oppfattet som uhøflig, sær og vanskelig. Men da ville jeg ha droppet "Jeg vil gjerne komme, er det mulig å spørre om...", og heller skrevet "jeg kommer gjerne, så lenge jeg får sitte med mannene min". For meg er det uhøflig å kreve noe i en situasjon hvor man er gjest og andre betaler for kvelden din, og et minimum å oppgi en grunn når man krever noe man ikke har rett på. Derfor foreslo jeg en måte du kunne få akkurat det samme resultatet på, men på en litt smidigere måte som gir et bedre inntrykk hos vertskapet. Du har jo sikkert lyst til å bevare et godt forhold med dem? Og hvis det er det siste, skader det vel ikke å legge seg i selen for å være høflig? Det er jo en mulighet for at du skaper ekstraarbeid for dem, selv om de sikkert tilrettelegger. Det er greit å huske på det.

Jeg mener at det er helt greit å spørre, altså. Jeg reagerte bare på tonen og formuleringen. Jeg skjønner at du ikke har lyst til å legge ut om sykdommen din og nøyaktig hva problemet er, men hvis en gjest hos meg hadde ringt ut av det blå og krevd å sitte sammen med mannen sin på en sånn måte som du la opp til i hovedinnlegget ditt, uten engang å gi et hint om hvorfor hadde jeg vært mye mindre samarbeidsvillig og nok revurdert hva jeg syntes om personen. Og igjen, jeg trenger ikke vite mer enn "sånne ting er litt vanskelige for meg". Om du hadde sagt "tror du at det er mulig at jeg kan få sitte med mannen min?" hadde det sikkert også holdt. Men ikke om du hadde sagt det på måten i innlegget ditt.

[AnonymBruker]

Mener du at det stemmer at du stiller krav, eller at det stemmer at du vil ha kjip kveld om du ikke sitter sammen med ham? Hvis det er det første, så gret nok, hvis du ikke har noen problemer med å bli oppfattet som uhøflig, sær og vanskelig. Men da ville jeg ha droppet "Jeg vil gjerne komme, er det mulig å spørre om...", og heller skrevet "jeg kommer gjerne, så lenge jeg får sitte med mannene min". For meg er det uhøflig å kreve noe i en situasjon hvor man er gjest og andre betaler for kvelden din, og et minimum å oppgi en grunn når man krever noe man ikke har rett på.

Hm, jeg syntes jeg formulerte meg ganske forsiktig... Hvis du tenker på det at jeg heller takker nei hvis vi blir splittet, så kan du kanskje si jeg stiller krav. Men jeg krever jo ikke å få komme i bryllupet. Jeg vil bare undersøke på en mest mulig diskret måte hvordan de plasserer par. Men hvis selv det jeg skrev vil oppfattes som masete og kravstort, så sender jeg heller et avbud. Men når jeg leser din formulering og min på nytt, så skjønner jeg egentlig ikke hva du mener. Er ikke mitt "er det mulig å spørre om" mindre krevende enn ditt "så lenge jeg får sitte med mannen min"? Noen flere som har innspill til hvordan det kan formuleres mest mulig forsiktig, samtidig som poenget kommer frem? Jeg ser stadig at folk skriver at om man vil sitte med mannen får man jamen si fra. Så da tar jeg gjerne tips om hvordan man bør gjøre dette.

[Mynona]

Vil ikke tro de har planlagt bordplasseringen før de har fått svar på hvor mange og hvem som kommer, så spør så tidlig som mulig. Hvis det hadde vært en perifer som jeg ikke visst så mye om personlig ville jeg nok rynket litt på nesa hvis jeg hadde fått en telefon om dette uten grunn, men hvis du hadde sagt noe med at du er nervøs, sjenert, sliter med store sosiale sammenkomster eller lignende så ville jeg helt klart satt deg sammen med mannen din.

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp giftet meg, og jeg kjenner de inviterte såpass at dem som sliter litt i sosiale sammenhenger fikk tilsendt bordplasseringen på mail 2 mnd før. Og de fikk muligheter for innspill. Paret som skal gifte seg, kjenner åpenbart ikke deg så godt at de tar slike hensyn på forhånd.

Dersom dette er et større bryllup - skjønner jeg problemet ditt - og jeg mistenker at du kanskje egentlig ikke vil i denne feiringen, når du er så bekymret som du er for det sosiale?

Kanskje kjekkest å bli hjemme?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp giftet meg, og jeg kjenner de inviterte såpass at dem som sliter litt i sosiale sammenhenger fikk tilsendt bordplasseringen på mail 2 mnd før. Og de fikk muligheter for innspill. Paret som skal gifte seg, kjenner åpenbart ikke deg så godt at de tar slike hensyn på forhånd.

Dersom dette er et større bryllup - skjønner jeg problemet ditt - og jeg mistenker at du kanskje egentlig ikke vil i denne feiringen, når du er så bekymret som du er for det sosiale?

Kanskje kjekkest å bli hjemme?

Ja... jeg kjenner paret godt, men ikke mange av de andre. Jeg ville jo synes det var rart om de skulle finne på å splitte oss, men etter diverse tråder her om "skikk og bruk" og at det er viktigste å treffe nye folk, så har jeg blitt usikker. Så det blir nok mest sannsynlig å takke nei hvis vi ikke kommer på noen måte å spørre på som garantert ikke blir tatt ille opp.

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp giftet meg, og jeg kjenner de inviterte såpass at dem som sliter litt i sosiale sammenhenger fikk tilsendt bordplasseringen på mail 2 mnd før. Og de fikk muligheter for innspill. Paret som skal gifte seg, kjenner åpenbart ikke deg så godt at de tar slike hensyn på forhånd.

Dersom dette er et større bryllup - skjønner jeg problemet ditt - og jeg mistenker at du kanskje egentlig ikke vil i denne feiringen, når du er så bekymret som du er for det sosiale?

Kanskje kjekkest å bli hjemme?

Litt drøyt å foreslå at det er like kjekt å bli hjemme, som å pent spørre om å få sitte sammen. Jeg ser virkelig ikke problemet med å plassere et par sammen. HVorfor skulle det være et problem for brudeparet? Annet enn at de da tar litt hensyn til en gjest, og dermed kanskje ikke bestemte alt 100% selv? Jeg synes det er viktigere at folk trives, enn på død og liv skulle splitte par, ærlig talt.....

[Mynona]

Ja... jeg kjenner paret godt, men ikke mange av de andre. Jeg ville jo synes det var rart om de skulle finne på å splitte oss, men etter diverse tråder her om "skikk og bruk" og at det er viktigste å treffe nye folk, så har jeg blitt usikker. Så det blir nok mest sannsynlig å takke nei hvis vi ikke kommer på noen måte å spørre på som garantert ikke blir tatt ille opp.

Hvisdu kjenner de godt vet de kanskje om angsten din? Eller kanskje du har avlyst noe tidligere uten grunn? Kanskje de vet at det er noe, uten at du har sagt noe.

Vær ærlig, si at det er vanskelig for deg. Du trenger jo ikke blotte hele privatlivet og sykdomen selv om du er ærlig. Hva med noe sånt som

"Hvordan har dere tenkt bordplasseringen? Ja, du vet jeg har jo litt vanskelig for slike situasjoner, så det hadde virkelig vært en trygghet for meg å sitte sammen med mannen min"

Selv om hun kanskje ikke vet det, så vil hun jo skjønne at det er noe, og da ville hvertfall jeg tatt hensyn.

[AnonymBruker]

Hm, jeg syntes jeg formulerte meg ganske forsiktig... Hvis du tenker på det at jeg heller takker nei hvis vi blir splittet, så kan du kanskje si jeg stiller krav. Men jeg krever jo ikke å få komme i bryllupet. Jeg vil bare undersøke på en mest mulig diskret måte hvordan de plasserer par. Men hvis selv det jeg skrev vil oppfattes som masete og kravstort, så sender jeg heller et avbud. Men når jeg leser din formulering og min på nytt, så skjønner jeg egentlig ikke hva du mener. Er ikke mitt "er det mulig å spørre om" mindre krevende enn ditt "så lenge jeg får sitte med mannen min"? Noen flere som har innspill til hvordan det kan formuleres mest mulig forsiktig, samtidig som poenget kommer frem? Jeg ser stadig at folk skriver at om man vil sitte med mannen får man jamen si fra. Så da tar jeg gjerne tips om hvordan man bør gjøre dette.

Jo, men når du sier "så lenge jeg får sitte med mannen min er jeg fornøyd", gir du dem ingen muligheter til å komme med andre forslag, og det kan oppfattes som uhøflig. De vil sikkert ikke si "nei, vi hadde tenkt å sette dere på hvert deres bord" når de vet at du blir misfornøyd, ikke sant? Og så blir det en kjip greie for dem. Du kan pakke det inn litt bedre så det blir hyggelig for alle, det var poenget mitt.

Men hvorfor kan du ikke bare spørre rett ut om du kan sitte sammen med ham? Det er det jo mange som gjør, og ingen har blitt sinte for det. Jeg har jo kommet med flere tips til hva du kan si. Finn heller på en grunn hvis du ikke vil si sannheten. Si at du har hatt problemer med svimmelhet eller plutselige besvimelser eller et eller annet. Men det er alltid bedre å spørre (direkte, ikke indirekte) enn å legge føringer. Jeg er sikker på at de kommer til å sette dere sammen hvis du bare spør.

[Gjest Tirkes]

Der finnes en fin måte, AB # 15 - Ring bruden å slå av en prat. Eller brudgommen om det er han du kjenner best. Eller kanskje du besøker dem en gang snart om du kjenner dem godt?

Si at du har hørt endel prat om bryllup, si at du gleder deg men at du ble litt nervøs når du hørte om at enkelte følger tradisjonelle normer og splitter par og at du er redd for å sitte blant ukjente.

Brudeparet er dine venner og vil deg jo neppe vondt. Som brud selv så ønsker jeg at mine gjester har en toppers kveld, så derfor kjører jeg ikke mitt løp. Jeg hører omtrent utelukkende på heavy og black metal, men jeg har ikke slik musikk på agendaen. Jeg har lagt ned veto mot country, det blir jeg gretten av selv, men har endel musikk jeg såvidt tåler, fordi det er dansbart og jeg vet folk liker det. Jeg har kaker jeg ikke spiser på kakebordet og brunt brennevin selv om jeg ikke drikker det.

Mye/mesteparten av festplanleggingen min er å prøve å passe på at alle får en skikkelig koselig kveld og ikke at jeg får ta på fin kjole og bli tatt bilde av hele kvelden.

[Djungelvrål]

At folk som gifter seg velger å splitte par er for meg helt hinsides, man går ikke i brullup for å bli kjent med den gamla tanta til brudgommen! Hadde blitt dritsur!