(u)stabilitet hos barnefaren?

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på 4 og en gutt på 9 mnd. Jeg og barnefaren er ikke sammen, og han har jenta ca 40% av tiden og gutten i underkant av 10% av tiden.

Når jeg har barna så har jeg faste rutiner på ting. F eks så går vi alltid på badet og steller når vi står opp, så følger frokost, så er det leketid/avslapning før jeg leverer jenta i barnehage, når jeg henter henne følger middag, så er det kvalitetstid der vi finner på noe sammen ute eller inne, så er det barne-tv, kveldsmat, kveldsstell og legging. I helgene drar vi gjerne på besøk til foreldrene mine, tar en tur i svømmehallen, går en fjelltur, osv.

Når det gjelder faren så er det en del ting som bekymrer meg som mor, men vet ikke om jeg kanskje overreagerer. Har ikke tatt det opp med ham fordi jeg vet at jeg snakker for døve ører, og fordi jeg ikke vet om jeg overreagerer eller ikke.

For det første bor han hos sine foreldre og en søster og bror. På denne måten har han alltid barnevakt og ofte når jeg kommer og henter barna så er ikke faren deres hjemme. Det at han bor hos familien sin gjør det vanskelig å ha regler for jenta vår siden alle i familien hans har forskjellige måter å reagere på og forskjellige oppfatninger om hva som er lov og ikke lov. F eks så kan bestemoren gi jenta lov til noe, så kommer faren og sier at hun ikke får lov. Dette gjør jo jenta vår veldig forvirret.

Barnefaren har også en kjæreste som han tilbringer mye tid med. Ikke noe galt i det altså, men det er bare det at han drar barna med i dette. Han introduserte barna for henne så fort bruddet mellom oss var et faktum. Nå drar han barna med til henne flere dager i uka. Og kjæresten hans bor også hjemme hos sine foreldre. Barna mine tilbringer altså tid med hele hennes familie flere ganger i uka, og dette skjer gjerne på ettermiddagene. Da henter han jenta i barnehagen og gutten hos meg og kjører til dama si med begge barna. Dama jobber på peppes pizza så noen ganger drar han dem med dit isteden for hjem til henne. Dama overnatter også ofte med barnefaren, og da på samme rom som jenta vår når hun er der.

Det jeg reagerer på er at tilværelsen for barna blir så ustabil. Når han henter dem så vet de aldri hva eller hvor de skal. Skal de hjem til han, eller til dama hans eller til peppes? Jeg synes det er nok at barna blir kastet frem og tilbake mellom meg og faren om ikke de skal ha enda flere steder å sjonglere mellom. Halvparten av fritiden sin så har ikke barnefaren barna. Han kunne jo brukt denne tiden på forholdet sitt, sånn at han kunne fokusert på barna når han har dem. Eventuelt så kunne jo dama hans kommet til han sånn at barna slipper å kjøre en halvtime hver vei, og tilbringe ettermiddagen i et fremmed hus.

Barna er jo ganske små, og jeg mener at stabilitet gir trygghet. Jeg merker det også godt på jenta når hun er mye hos faren. Da blir hun mer aggresiv og vanskeligere å ha med å gjøre, noe som kanskje skyldes at hun blir utrygg? Hva mener dere? Er det jeg eller faren som er på bærtur her?

[Gjest hilde]

Hvor gammel er denne pappaen? Han høres ekstremt umoden og lite ansvarlig ut.. Er det mulig for deg å få han på tomannshånd der du legger frem problemet?

[AnonymBruker]

Han er umoden ja. Han er 24 og jeg er 23, så vi er begge unge foreldre. Vi skulle vel strengt tatt aldri fått barn sammen, men jeg elsker barna mine over alt på jord og føler selv jeg er en god mamma. Men jeg er moden for alderen, mens han er ganske umoden..

Jeg kan få han på tomannshånd og snakke med han. Men jeg er redd han ikke hører på meg. Han kommer nok til å tolke det som om at jeg ikke vil at han skal være så mye med dama si og stemple meg som sjalu eks.. Hvis jeg sier at jeg tenker på barna og deres beste så tror han nok at jeg kun bruker det som unnskyldning for å "splitte" han og dama. Da jeg tok det opp med han at han introduserte den nye dama si litt vel tidlig så ble han skikkelig sint på meg, så han er veldig hårsår når det kommer til dama si. Alle i hans familie sier at han bør gå sakte frem i forholdet med henne, og alle i hennes familie hevder at han utnytter henne, så han er nok passe lei det at folk kommenterer forholdet til han og dama..

Jeg er rett og slett redd for å skape konflikt mellom oss, for det er i alle fall ikke bra for barna våre.

[Gjest Gjest]

Kan du få ham med deg til familierådgiving? Det kan hjelpe. Det er jo absolutt ikke bra for barna at han oppfører seg på dette viset, da tenker jeg spesielt på dette med nydama.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noe galt i at han lar familien delta og at han av og til tar barna med til Peppes der kjæresten jobber. En halv times kjøretur er ikke så langt.

[Serenity88]

Jeg synes du overdriver!

Stabilitet? Dere bor fra hverandre, det er allerede lite "stabilitet" i hverdagen deres. At han farter rundt med dem synes de sikkert bare er spennende! Vi farter mye rundt med sønnen vår også!

Det er selvfølgelig greit å ha visse regler for leggetid ol, men det er jo ikke noe problem å overholde selv om de er hjemme hos henne. Vi har alltid faste rutiner, selv om vi er på en buss i 7 timer, flytur, kjøpesenter, på telttur i skogen osv.

At det er rart for deg at han har kjæreste og drar henne inn i livet til barna dine skjønner jeg er sårt og vanskelig, men det er faktisk ikke opp til deg å bestemme og han kan gjøre akkurat hva han vil (forutsatt at de ikke drikker store mengder alkohol, misbruker dop eller neglisjerer ungene). Du skal være en støtte for barna dine når du har dem,når barnefar har dem så er det han som skal være en god støtte.

Merker du noe mer i oppførsel som tilsier at de ikke trives hos faren sin? Selv om min gutt bare er halvannet så merker jeg godt at sinnelaget han er annerledes om han er vært lenge uten meg (hos besteforeldre eller at jeg er på reise mens far er hjemme) og det er virkelig ikke fordi de ikke er supergode med ham, men fordi han på det viset sier i fra at det ikke er greit at jeg drar! For slik som du skriver innleggene virker det mer som om du har laget deg opp en mening om at din livsstil er best uten at du kan legge noe til grunn for dette.

Endret 29. juni 2011 av Serenity88

[AnonymBruker]

At barna er sutrete etter å ha vært hos far er helt normalt.slik var barna mine også, selv etter å ha vært hos bestemor og bestefar..

Slik er det bare.. jenter er gjerne mer sutrete når de har vært borte fra mamma...

At far stiller opp slik han gjør og har barna skal du være utrolig gla for.. på vegne av barna dine. Det er så mange barn idag som vokser opp med fedre som gir fa*n i de..

[AnonymBruker]

At barna er sutrete etter å ha vært hos far er helt normalt.slik var barna mine også, selv etter å ha vært hos bestemor og bestefar..

Slik er det bare.. jenter er gjerne mer sutrete når de har vært borte fra mamma...

At far stiller opp slik han gjør og har barna skal du være utrolig gla for.. på vegne av barna dine. Det er så mange barn idag som vokser opp med fedre som gir fa*n i de..

For noen svar du har fått hi, det over her tok bare kaken og jeg må kommentere dette.

At mange fedre ikke stiller opp er forkastelig, mange barn som går rund ulykkelige pga av det. forventer at man tar ansvar for sine barn så slike fedre er mindre smart.

Stabilitet er viktig for alle barn, man skal sette barna først og så seg selv, men skal ta hensyn til det og ikke introdusere eventueller nye partnere med en gang, det skal gå gradvis og det skal være stabilt begge steder.

Hvis dine barn reagerer på det så ta det alvorlig nå i starten, kan du snakke med familien om kanskje å få til en løsning der? da slipper du det peppes styret

[Gjest hilde]

Min ekskjæreste introduserte ny dame et par tre mnd etter bruddet. Jeg snakker med ham og han sa at de oppførte seg bare som venner når datteren vår så det. Og å ha venner på besøk må da gå an. Jeg sa da at venner forsvinner ikke bare og da tok han poenget. Datteren vår så minimalt til henne de siste mnd før det ble slutt mellom dem. Å gi barn personer de nok vil bli glad i, før de er sikre på at det er noe varig er utrolig useriøst og skadelig for barna..

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har jo egentlig bare magefølelsen å gå etter her. Jeg VET jo ikke akkurat hvordan barna mine har det og hva de synes siden de er så små. Jeg mener ikke at faren behandler barna fælt eller noe, bare at det blir litt vel mye styr for barna. Rutinene bruker han ikke å følge opp når han er hos dama/på peppes. Ofte får jeg da levert en sulten gutt med tung og våt bleie, og en jente som ikke har fått kveldsmat (vi har en avtale om at når de er hos han så får de kveldsmat der før jeg får dem). Så da må jeg begynne med kveldsmat når de kommer til meg, og dette gjør at leggetiden blir en del senere enn vanlig.

Jeg synes at barnefaren er en god far, selv om jeg har en annen standard på ting. I mitt hus er det sunt kosthold, mye aktivitet og faste rutiner. Han er ikke opptatt av at barna skal spise sunt eller være i aktivitet, og han er ikke nøye på å følge rutiner.

Jeg prøver egentlig bare å sette meg inn i hvordan barna mine har det. Jeg hadde i alle fall blitt sliten av å aldri vite hvor jeg skulle og hvem som skulle være sammen med meg der.

Jeg synes det er flott at han vil være sammen med dem. Han nekter derimot å bli med dem i barnebursdag, eller delta på foreldremøter/samtaler. Men det gjør jeg gjerne, så det er greit. Men jeg synes det blir litt vel mye frem og tilbake og hit og dit, og veldig mange personer som barna må forholde seg til på hver eneste dag. Jenta vår blir også veldig sliten etter barnehagen. Hun er en sjenert og rolig type så etter en dag i barnehage så har hun behov for å roe ned litt.

Jeg innser at det ikke er så mye jeg kan gjøre akkurat. Jeg kan jo ikke bestemme hvordan faren skal leve livet sitt. Men vil gjerne høre andres meninger fordi

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå at du har et problem med dette. Det som gjør "problemet" vanskelig å løse, er det faktum at du ikke kan snakke med barnefaren.

Etter min mening ville det beste vært om faren også hadde sitt egen sted å bo. Dette er kanskje vanskelig? Å la barna få møte sin nye flamme så tidlig er uhørt synes jeg. Barna knytter seg til dette mennesket, men hva er garantien for at det ikke bare er en flørt? Når foreldre får nye kjærester skal såklart barna få møte dem en dag. Og ingen forhold er helt sikre. Men jeg mener likevel at et samboerforhold er mye mer stabilt enn et kjæresteforhold, i alle fall i denne sammenhengen.

Vet egentlig ikke hva jeg vil si, jeg kan dessverre ikke hjelpe deg...